Kritisk tenkning er viktigere enn noen gang

Johan Bergh er mangeårig marineoffiser, og p.t. dosent i organisasjon og ledelse ved Oslo Nye Høyskole.

SYNSPUNKT. Hvorfor er kritisk tenkning så viktig nå? Informasjon flommer over oss, og samfunns-endringer skjer raskere enn noen gang. I vår tid har kunstig intelligens (KI) og algoritmisk informasjonskontroll introdusert nye utfordringer. KI kan både styrke og svekke kritisk tenkning. Den kan hjelpe oss å avdekke mønstre og sammenhenger, men også forsterke eksisterende skjevheter og filtrere bort uønsket informasjon – ofte uten at vi er klar over det.

For eksempel har flere studier vist hvordan algoritmer på sosiale medier kan skape ekkokamre, der brukere kun eksponeres for informasjon som bekrefter deres eksisterende syn. Dette gjør det enda viktigere å være bevisst på hvilke premisser og hvilket informasjonsgrunnlag vi bygger våre vurderinger på.

Kritisk tenkning kan være en krevende øvelse. Den påvirkes av en rekke faktorer, både indre og ytre. Våre kognitive og emosjonelle «realiteter» påvirker og påvirkes av forholdet mellom deg og meg, mellom meg/oss og gruppen/teamet, mellom et ev. team og organisasjonen vi er en del av, og mellom organisasjonen og samfunnet.

Hva vi sier, tenker og gjør er betinget av den sosiale og språklige konteksten vi befinner oss i. Våre sosiale omgivelser forsyner oss med hva som kan sies, tenkes og gjøres. Ifølge professor Hans Petter Ulleberg har diskursiv praksis en ideologisk karakter, i det omfang den inneholder naturaliserende semiotiske elementer (begreper, antagelser og forestillinger som tas for gitt), som bidrar til å understøtte eller forandre maktforholdene i samfunnet. Det kan dermed også gjelde interpersonlig (i meg).

Den kritisk tenkende og/eller reflekterte kan se handlingen i forhold til egne verdier og holdninger. Kritisk selvrefleksjon kan forandre måten vi oppfatter verden rundt oss, andre mennesker og oss selv på. Man vil med andre ord validere ektheten i kunnskapen og slik bli overbevist. Andres innspill og nye perspektiver er dermed viktig, men også evnen til å erkjenne at ens egen indre diskurs kan ha begrensninger.

Richard W. Paul hevdet i 1993 at kritisk tenkning er «kunsten å tenke om sin egen tenkning mens du tenker», med det formål å gjøre tenkningen enda bedre. Da jeg leste dette tenkte jeg først at det blir litt som å prøve å reflektere mens du kjører bil på Nürburgring i 200 km/t +. Da har du nok med å følge med, og gjøre her og nå. Derfor synes jeg at Pauls tilnærming var noe teoretisk. For at det skulle gi mening for meg, krever det at jeg er fullt og helt til stede her og nå. Det vil si at forutsetningene for min egen kritiske tenkning er om ikke avhengig av, så i alle fall påvirket av en rekke indre og ytre faktorer. Blant annet å bevisst ta kommandoen over egen tankeprosess. Det er den indre delen av saken.

Ytre faktorer kan ses i sammenheng med den bearbeidede standardversjonen av den relasjonsdidaktiske modellen. Roar C. Pettersen påpekte at didaktiske modeller prinsipielt sett er utviklet i et undervisningsperspektiv hvor læring er det sentrale. For meg er en slik tilnærming tilsvarende anvendbar. Fordi hovedpoenget er å klargjøre samspill og forhold mellom indre og ytre forhold, eller faktorer som påvirker og påvirkes av den kritiske tenkningen. Men begrepet kritisk tenkning er komplekst, og kan sies å favne svært vidt. Det er derfor mange ulike forståelser av begrepet. Kritisk tenkning kan i så måte forstås i flere dimensjoner som jeg er inne på i andre avsnitt.

Forståelsen av tilnærminger til diskurs og kritikk kan være ulik etter hva enten de ulike aktørene eller fortellerstemmen beretter, og hva mottakerne eller aktørene kan lese i og mellom linjene. Vi kan kanskje hevde at dersom samfunnskritiske diskurser skal få spillerom, må deltakerne være mottakelige. De siste års hendelser i for eksempel det politiske USA viser med tydelighet at dette ikke alltid er tilfelle.

I min leder- og lærerpraksis har jeg alltid vært opptatt av at de jeg har ledet og lært opp har forstått hvorfor vi gjør det vi gjør. Jeg har vært opptatt av forklaringens kraft, og dialog. Jeg har også forsøkt å utøve gjerningene med en viss porsjon klokskap, og å slippe andre inn i diskurser. Ikke alltid med like stort hell. Men jeg har også hatt et sterkt ønske om praksisforbedring. Noen ganger har det nyttet, og det driver meg videre i mitt akademiske virke.

Kritisk tenkning og -handling har vært, er fortsatt, og vil komme til å være vesentlig for meg, selv om det har skaffet meg noen motstandere.