I 'Regjeringens plan for Norge' er 'trygghet' en gjenganger. Forvaret får 611 milliarder, mens Politiet får festtaler, mener Alf Christian Aarseth Grøtteland.

SYNSPUNKT

I 'Regjeringens plan for Norge' er "trygghet" en gjenganger. Forvaret får 611 milliarder, mens Politiet får festtaler, mener Alf Christian Aarseth Grøtteland.

Forsvaret får milliarder – politiet får festtaler

En lederartikkel i Aftenposten nylig – «Politiet er blitt glemt» – traff en nerve hos flere politiansatte.

Publisert
Lesetid: 2 min

Alf Christian Aarseth Grøtteland er lokallagsleder Møre og Romsdal, og medlem av Landsstyre i Norges Politilederlag  (NPL) i Parat . 

Gå til tilbud

SYNSPUNKT. Regjeringen har inngått et historisk forsvarsforlik. Over 12 år skal Forsvaret styrkes med 611 milliarder kroner, tusenvis av nye vernepliktige og investeringer i avansert materiell.

I festtalene sies det at politiet aldri har fått større økonomiske muskler, men realitetene de senere år er nær nullvekst, hvis man ser bort fra en helt nødvendig satsing mot kriminelle nettverk.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) understreker at trygghet for folk i Norge er regjeringens mest grunnleggende oppgave. Men trygghet handler ikke bare om militær kapasitet. Den handler også om å gjøre politiet i stand til å forvalte samfunnsoppdraget og et mer komplekst trusselbilde.

Med dagens budsjetter må politiet nødvendigvis gjøre mindre av noe. Spørsmålet er: hva skal prioriteres bort, og hvem bestemmer dette?

Sammensatt bilde

Kriminaliteten vi står overfor er mer sammensatt enn noen gang. Grensekryssende nettverk, digitale angrep og hybrid krigføring. Politiet er førstelinjen som håndterer dette. Når Forsvaret får milliardløft, mens politiet står igjen med nullvekst og kutt, oppstår et gap mellom retorikk og realitet. Politiansatte over hele Norge er de som daglig møter de sammensatte truslene. Oppstår en mistenkelig dronesituasjon, så må politiet undersøke forholdet. Er det mistenkelige skip innaskjærs, så går meldingen til politiet. I tillegg til dette må politiet håndtere hverdagskriminaliteten, regelmessig håndtere psykisk syke, organisert global kriminalitet og voldskriminalitet.

Ambisjonsnivået må avklares

Med dagens budsjetter må politiet nødvendigvis gjøre mindre av noe. Spørsmålet er: hva skal prioriteres bort, og hvem bestemmer dette?

Politimester Ida Melboe Øystese i Oslo Politidistrikt advarte om at kraftig vekst i organisert kriminalitet kan påvirke håndteringen av hverdagskriminalitet. Ifølge nylig avgått Politimester Stefan Sinteus i Malmø er organisert kriminalitet i Sverige tilnærmet likt i omfang som hverdagskriminaliteten. Uten en tydelig plan og riktig ambisjonsnivå blir konsekvensen at tryggheten til innbyggerne gradvis uthules, og tilliten som politiet er avhengig av minker i verdi.

Rettssikkerhet krever kompetente politiansatte

Rettssikkerhet handler ikke bare om lover og regler, men om kompetente mennesker som har tid til å gjøre jobben skikkelig. Faktumet er at politidistriktene sliter med å fylle politistillinger. Norges Politilederlag har foreslått en styrking av elevtallet ved Politihøgskolen. Når opptaket til Politihøgskolen ikke endres, midler til rekruttering og etterutdanning uteblir, erfarne politifolk og et høyt antall politiansatte under 40 år forsvinner til private jobber, svekkes kapasiteten vår. Vi tærer på kapitalen – i en tid hvor den burde styrkes.

Vi er klare – men trenger en plan og en retning

Vi trenger ikke flere festtaler. Vi trenger en realistisk plan som inkluderer politiet i satsingen på nasjonal trygghet. Samfunnsoppdraget vårt er under press.

Politiet har dedikerte ansatte og ledere som ønsker å gjøre en forskjell. Vi er klare til å ta samfunnsoppdraget på alvor. Men totalberedskap og trygghet er ikke gratis.

Powered by Labrador CMS