Funksjonshemmedes organisasjoner: Nå må partiene stå på rett side av historien

Lilly Ann Elvestad er generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Ingrid Thunem er leder i Unge Funksjonshemmede (UngFunk) og Tom Tvedt er leder i Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes Organisasjoner (SAFO).

SYNSPUNKT. Dersom forslaget skulle blitt stemt over nå før valget, ville det fått flertall. Men det er de som velges inn på Stortinget i høst som skal avgjøre saken. Funksjonshemmedes organisasjoner og en stor bredde av sivilt samfunn oppfordrer partiene og representantene til å stå på rett side av historien. Aldri har det vært mer viktig at også mennesker med funksjonsnedsettelse får innfridd sine grunnleggende menneskerettigheter.

Norge forpliktet seg til å følge CRPD allerede i 2013. Konvensjonen skal sikre at staten iverksetter tiltak for at mennesker med nedsatt funksjonsevne får innfridd sine grunnleggende menneskerettigheter på lik linje med alle andre. Men til tross for Norges forpliktelse, så har funksjonshemmedekonvensjonen så langt ikke vært en del av norsk lov, slik andre konvensjoner er. Barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen ble en del av norsk menneskerettslov i henholdsvis 2003 og i 2009. Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefalte i 2024 myndighetene å gjøre det samme for funksjonshemmede.

 Å ha rett betyr ikke at du får rett

En inkorporering av konvensjonen gir ikke alene funksjonshemmede nye rettigheter, men vil bidra til å styrke de rettighetene som allerede er der. Det er dessverre helt nødvendig, fordi funksjonshemmede daglig opplever at rettigheter de etter loven har, ikke blir innfridd. Kjennskapen til CRPD er lav, og når øvrig lovverk settes til side, kombinert med dårlige holdninger og tilfeldig bruk av skjønn, prioriteres ofte våre rettigheter bort.

LES MER: FN-konvensjon endelig inn i norsk lov –historisk seier feires med kake

Resultatet er at funksjonshemmede og kronisk syke stadig opplever å bli diskriminert og utestengt fra samfunnet. Mange får ikke den skolegangen de har krav på, faller fra under utdanning og mister muligheten til arbeid og lønnsinntekt. Mange får ikke selv bestemme hvor og med hvem de vil bo, og hindres i å delta på kultur- og idrettsarenaer. En inkorporering i menneskerettsloven vil styrke anerkjennelsen av funksjonshemmedes rett til å få grunnleggende menneskerettigheter innfridd, og vil kunne hjelpe politikere og myndigheter til å bygge et samfunn der også vi får delta som likestilte borgere.

Menneskerettsvernet må styrkes.

Vi lever i en usikker og krevende tid. Vi ser sterke internasjonale krefter som setter press på menneskerettsvern, mangfold og likestillings-, og inkluderingsspørsmål. Foreløpig er dette mest synlig i land som USA og en del europeiske og øst-europeiske land. Men om vi ikke er våkne, kan fort dette tankegodset sive inn i også her hjemme. Det er nå vi må reise forsvarsverket for menneskerettighetene, sånn at de står støtt.

En inkorporering er historisk viktig. Vår oppfordring til alle nye folkevalgte er: Sørg for å stå på rett side av historien. Stem ja til en inkorporering av FNs konvensjon for mennesker med funksjonsnedsettelse i norsk menneskerettslov!