Gi bedriftshelsetjenesten en større plass i sykefraværsdebatten

Sigrid Elin Utne er styreleder Arbeidshelse NSF. Ingrid Mjanger Thorsnes er nestleder Arbeidshelse NSF. 

SYNSPUNKT. Sykefravær er en av våre største arbeidslivsutfordringer. I Norge er sykefraværet høyt sammenlignet med andre land.

Vi som jobber i Bedriftshelsetjenesten (BHT) ser hver dag hvordan arbeidsmiljøet påvirker helsen til ansatte – både positivt og negativt. Vi vet fra forskning at ca. 35 prosent av alt sykefravær henger sammen med arbeidsmiljøet, altså hvordan vi planlegger, organiserer og utfører arbeidet. Fysiske/ergonomiske belastninger, tidspress, høye emosjonelle krav og lav grad av støtte fra ledelse og kolleger er gjengangere.

Når vi vet at opptil en tredjedel av sykefraværet kan tilskrives arbeidsmiljøfaktorer, bør vi ta på alvor at løsningen ikke primært finnes hos fastlegen eller NAV – men på arbeidsplassen!

Ved å jobbe forebyggende og gjøre tiltak der skoen trykker – for eksempel med ergonomiske, organisatoriske og psykososiale forhold, vil sykefraværet reduseres. I tillegg vil denne tilnærmingen gagne alle i arbeidsmiljøet og gi ringvirkninger utover den enkelte.

Forebygging virker, og eksemplene finnes rett foran oss. I bygg- og anleggsbransjen, har flere store entreprenører redusert fraværet betydelig ved å jobbe systematisk med ergonomi og tidlig oppfølging. Med støtte fra BHT er det innført opplæring i løfteteknikk, bedre planlegging av arbeidsoppgaver for å unngå unødvendig tidspress, rutiner for bruk av verneutstyr og faste møtepunkter med ansatte på prosjekt. Resultatet av slike prosjekter er ikke bare lavere sykefravær, men også bedre produktivitet og økt trivsel.

Et annet eksempel finner vi i helsesektoren, hvor en stor andel av sykefraværet skyldes organisatoriske og psykososiale faktorer. I samarbeid med bedriftshelsetjenesten har man flere steder gjennomført lederopplæring i kommunikasjon og oppfølging av sykmeldte. BHT har bistått med å lage tydelige rutiner for hvordan leder skal ta kontakt, hva som kan spørres om, og hvilke tilretteleggingstiltak som kan settes inn. Erfaringen vår er at mange ledere er usikre på dette området, og dermed venter for lenge med å følge opp. Når lederne får riktige verktøy, blir terskelen for dialog lavere, og ansatte kan komme raskere tilbake i arbeid.

Videre skal BHT bistå på overordnet nivå med kartlegging og tiltak for å håndtere psykososiale og organisatoriske utfordringer. Det kan handle konkret om hvordan man kan forebygge og håndtere emosjonelle belastninger gjennom eksempelvis kurs i kollegastøtte og defusing (en kort, uformell samtale).

Arbeidstilsynet, STAMI, Oslo Economics og nå nylig Kvinnearbeidshelseutvalget, er tydelige på at forebygging lønner seg. Arbeidsmiljøutfordringer koster samfunnet anslagsvis 75 milliarder kroner hvert år, i form av sykefravær, uførhet og tapt produktivitet. Vi vet også at systematisk HMS-arbeid er en av de mest kostnadseffektive investeringene en virksomhet kan gjøre. Ifølge forskere gir hver krone investert i arbeidsmiljø 2,2 kroner tilbake.

Vi erfarer at forebygging lønner seg der vi får komme i posisjon. Likevel blir BHT ofte først koblet på når problemene har vokst seg store – når sykefraværet er høyt, når konflikten er fastlåst, eller når Arbeidstilsynet banker på døren.

Det er et paradoks. For nettopp bedriftshelsetjenesten er den aktøren som kan bidra tidlig, før sykefraværet skyter fart. Vi kan være med på å bygge det helsefremmende arbeidsmiljøet som politikerne sier de ønsker seg, og som virksomhetene trenger for å levere.

Derfor er det på høy tid å gi BHT en tydeligere plass i samfunnsdebatten. Dersom vi virkelig ønsker å redusere sykefraværet i Norge, må vi snakke mer om det som skjer inne på arbeidsplassen – og mindre om hva fastlegen skriver på en sykmelding.

Løsningene finnes i arbeidsmiljøet. Vi som jobber i bedriftshelsetjenesten, står klare til å bidra!