SYNSPUNKT
Hva om det er vi voksne som henger etter?
Vi snakker ofte om ungdom som et problem. De har dårligere konsentrasjon, andre forventninger til arbeidslivet og er mindre robuste enn vi. Men hva om det ikke er ungdommen som henger etter, men vi voksne?
Elena Rosnes er spesialrådgiver i Akershus fylkeskommune og leder Kompetanseforum Akershus.
SYNSPUNKT. Målestokken vi bruker, er vår egen oppvekst. Vi vurderer unge ut fra hva som fungerte for oss i en verden med færre valg, tregere endring og mer forutsigbare karriereveier. Men de unge skal navigere i en helt annen virkelighet. En verden preget av kunstig intelligens, klimaomstilling, raske teknologiske og geopolitiske endringer og større usikkerhet.
Generasjonsforskjeller er ikke noe nytt. Men tidligere gikk samfunnsendringene saktere og de eldre kunne lære bort det de yngre trengte å vite. Slik er det ikke nødvendigvis lenger. Yrker som finnes i dag, kan se helt annerledes ut om få år.
Det betyr ikke at voksnes erfaring og kunnskap har mistet sin verdi. Men erfaring gir ikke lenger automatisk et forsprang. Vi må også være villige til å lære på nytt, utfordre egne sannheter og erkjenne at de unge på noen områder kan forstå framtiden bedre enn oss.
Sophie Howe, verdens første ombud for fremtidige generasjoner (Wales), formulerte dette presist: «Vi former ofte framtiden gjennom øynene til dem som snart er ferdige med den, ikke gjennom øynene til dem som skal leve i den».
Dette er også noe vi ser i arbeidet med Kompetanseforum Akershus. Når vi diskuterer utenforskap, karrierevalg og overgangen til arbeidslivet, handler samtalene stadig mindre om hva som er galt med ungdommen, og stadig mer om hvordan systemene våre møter de unge.
Vi har erfaring fra verden slik den var. Ungdom skal leve i verden slik den blir
Det er vi voksne som lager læreplanene, bygger utdanningssystemene og utformer arbeidslivet. Vi sitter i ledergruppene, kommunestyrene og utredningsutvalgene. Men mange av beslutningene våre bygger fortsatt i for stor grad på erfaringer fra en verden som delvis ikke eksisterer lenger.
Det holder derfor ikke bare å lytte mer til ungdom. Vi må også være villige til å dele definisjonsmakten. Unge må få reell innflytelse over beslutninger som angår deres egen framtid, fordi gode beslutninger blir bedre når flere perspektiver er representert.
Mange unge er opptatt av andre prioriteringer enn tidligere generasjoner. De ønsker fortsatt å lykkes, men legger større vekt på mening, fleksibilitet, helse og bærekraft. Det trenger er ikke å være uttrykk for manglende ambisjoner eller arbeidsvilje, men for at suksess måles på flere måter enn før.
Vi har erfaring fra verden slik den var. Ungdom skal leve i verden slik den blir.
Vi voksne må ikke bare gi ungdom innflytelse fordi de skal arve framtiden. Vi må gi dem innflytelse fordi de kan hjelpe oss å skape en bedre framtid enn den vi selv har sett for oss.