Janne Log: Et demokratisk eid næringsliv

Janne Log er daglig leder i Samvirkene.

SYNSPUNKT. I Norge er det rundt 1500 samvirker med til sammen litt over tre millioner medlemmer, som omsetter for omtrent 250 milliarder kroner. De mest kjente er Coop, OBOS, TINE, Nortura, Felleskjøpet og Norges Råfisklag, men det finnes også mange små og lokale samvirker -over hele landet. 

Dette er virksomheter i kjernen av norsk økonomi; dagligvare, landbruk, bolig, energi og finans. Dette er lønnsomme, innovative og robuste selskap. Men enda viktigere; de er demokratisk styrt, med mål om å ivareta medlemmenes interesser på lang sikt.

Et korrektiv til økende ulikhet

I en tid preget av økende økonomisk ulikhet, sikkerhetspolitisk uro og svekket tillit til institusjonene, har samvirkemodellen mange relevante egenskaper. Samvirke som eies av medlemmene og verdiskapingen tilfaller dem som faktisk bruker eller produserer tjenestene eller varene. Samvirke bidrar til økonomisk inkludering, sosial kapital og lokal verdiskaping. Det er viktig når både Verdensbanken og OECD sier at økende ulikhet ikke bare er et moralsk problem, men også en økonomisk og politisk risiko.

Derfor har FN erklært 2025 som det internasjonale året for samvirker. Det er en anerkjennelse av samvirkers rolle i arbeidet med bærekraftsmålene – særlig innenfor matsikkerhet, fornybar energi, tilgang på finansielle tjenester og anstendig arbeid.

Demokratisk eierskap i praksis

Selv om samvirkene bygger på prinsipper om demokratisk styring, likeverdige medlemskap og overskuddsdeling til fellesskapet, klarer samvirkene seg godt i konkurranse med andre eierskap. Mange av samvirkene er blant de mest stabile og lønnsomme selskapene i Norge. Flere samvirker, blant annet Coop, TINE, Nortura og Felleskjøpet, er også blant selskapene som har best omdømme i Norge (Ipsos).

Globalt er over én milliard mennesker medlemmer i et samvirke, ifølge International Cooperative Alliance. Det gjør bevegelsen til en av verdens største. Til sammenligning anslås det at mellom én og to milliarder mennesker er tilknyttet idrettsbevegelsen. Mens idretten binder oss sammen sosialt, binder samvirkene oss sammen økonomisk og strukturelt – gjennom felles eierskap, langsiktige interesser og demokratisk kontroll.

Dette er en viktige egenskaper ved et eierskap i 2025. For nå trenger vi eierskap som ikke bare måles i økonomiske resultater, men som også bidrar til tillit, utvikler lokalsamfunn og sikrer langsiktig verdiskaping og nasjonalt eierskap.

Lavere tillit og mindre lykke

Ifølge OECD har nordmenns tillit falt markant, selv om den fortsatt høyere enn gjennomsnittet i OECD. I 2019 lå Norge på tredjeplass på FNs World Happiness Report. I 2020 falt vi til femte. Nå ligger vi på sjuende – lavest blant de nordiske landene. Livskvalitet er korrelert med medbestemmelse og tillit.

Når vi snakker om demokrati og samfunnsdeltakelse, tenker vi gjerne på politikk. Men hvordan verdier skapes, forvaltes og fordeles – og hvem som eier de – er vel så viktig.

En invitasjon til nytenkning

Samvirker er et eierskap av, for og med fellesskapet. Og samvirkene utfordrer ideen om at næringslivet trenger å være styrt av investorer for å være konkurransedyktig – samvirkene er et eksempel på at demokratisk eiereskap kan fremme verdiskaping, innovasjon, tillit, lojalitet og engasjement.

Når FN har erklært 2025 som samvirkenes år, er det en invitasjon til nytenkning slik at vi kan å møte fremtidens utfordringer – økonomiske, sosiale og miljømessige.