KI har en sjef, og det er ikke Norge

Silvija Seres er teknolog og strategisk rådgiver.

Denne teksten er en del av en eksklusiv serie artikler fra Seres som omhandler det nye, og stadig mer omtalte, beredskapselementet digital suverenitet.  

SYNSPUNKT. 12. juni 2026, klokken 17.21 østkysttid, fikk Anthropic et brev fra det amerikanske handelsdepartementet, med krav om at alle utenlandske borgere, også de som befant seg fysisk i USA, skulle nektes tilgang til selskapets to kraftigste modeller, Mythos 5 og Fable 5.

Anthropic vurderte det som praktisk umulig å skille ut bare de utenlandske brukerne uten å innføre omfattende identitetskontroll over natten, og stengte i stedet modellene for absolutt alle, i hele verden, samme kveld. Tre uker etter, i skrivende stund, er de fortsatt nede.

Bak kravet lå en sikkerhetsbekymring: Amazons toppsjef Andy Jassy hadde varslet Det hvite hus om at forskere hans fant en måte å lure modellens sikkerhetssperrer, en såkalt jailbreak. Anthropic sier selv at det eneste beviset myndighetene la fram, var muntlig og uspesifisert, og handlet om noe så smalt som å be modellen lese en kodebase og rette opp svakheter i den. Ingen utenfor regjeringen har sett beviset dokumentert.

Anthropic ble grunnlagt i 2021 av sju tidligere ansatte i OpenAI, blant dem søsknene Dario og Daniela Amodei, fordi de mente sikkerhet ble nedprioritert i jakten på raskere utvikling av kunstig intelligens. Det etiske perspektivet er derfor en del av selve grunnlaget for selskapet, ikke noe som lagt på etterpå: regler Anthropic selv har skrevet for hva modellene kan brukes til, forhandlet inn i kontrakter, og forsvart i retten.

Et halvt år tidligere sto nettopp dette regelverket i sentrum av en annen konflikt med den samme regjeringen, da det amerikanske forsvarsdepartementet, siden omdøpt til Krigsdepartementet, i januar 2026 krevde at Anthropic skulle gi militæret ubegrenset tilgang til modellene «til alle lovlige formål», i en kontrakt verdt 200 millioner dollar.

I praksis betydde det å gå over to røde linjer Anthropic selv hadde satt: forbudet mot at modellene brukes i fullt autonome våpensystemer uten et menneske som tar den siste beslutningen om å skyte, og forbudet mot masseovervåking av amerikanske borgere. Anthropic nektet. Selskapet mente fortsatt at det var de som bestemte over sin egen teknologi.

Krigsminister Pete Hegseth ga Anthropics sjef Dario Amodei en frist: klokken 17.01, fredag 27. februar. Da fristen gikk ut uten at Anthropic ga seg, instruerte Trump alle føderale etater til umiddelbart å stanse all bruk av selskapets teknologi, og departementet stemplet Anthropic som en sikkerhetsrisiko i forsyningskjeden — en betegnelse som historisk er reservert for selskaper knyttet til Kina, Russland eller Nord-Korea, som Huawei, ZTE og Kaspersky, aldri før brukt om et amerikansk selskap.

Anthropic saksøkte regjeringen i to domstoler, og vant en delseier 26. mars: en dommer slo i en 43 sider lang dom fast at regjeringens reaksjon sannsynligvis var en ulovlig gjengjeldelse for at selskapet holdt fast på sine egne regler. Den 8. april omgjorde en ankedomstol avgjørelsen. Anthropic vant prinsippet i retten. Stemplingen og forbudet besto i praksis.

Anthropic holdt fast på sine egne grenser for kunstig intelligens to ganger på et halvt år, og ble overstyrt av den amerikanske staten begge gangene. Selskapet som lager modellen, eier ikke siste ord om hvordan den brukes; det gjør regjeringen i landet der selskapet har hovedkontor.

Amerikanske brukere tapte også tilgangen til Mythos 5 og Fable 5 i juni. I den første konflikten var amerikanske borgere selve gjenstanden for striden, der den amerikanske staten presset på for å få overvåke sin egen befolkning. Det som skiller en amerikansk bruker fra en norsk, er tilgang til et apparat: domstoler, en kongress med innsynsrett, en presse som kan stille spørsmål.

Men selv i USA er apparatet bare så sterkt som informasjonen det har å jobbe med. En stemmerett hjelper lite når den som stemmer ikke vet hva avgjørelsen bygger på. Få velgere, folkevalgte eller dommere kan vurdere en jailbreak i en språkmodells sikkerhetssperrer. Stemmerett og domstolsadgang forutsetter at noen i kjeden forstår den teknologien avgjørelsen handler om, en forutsetning kunstig intelligens i økende grad bryter.

En norsk bruker har ingen tilgang til noen av disse kanalene. Den 23. juni 2026 overleverte Forbrukerrådet, Tekna og Nito flere anbefalinger til digitaliseringsminister Karianne Tung om hvordan norske virksomheter kan løsrive seg fra de store utenlandske teknologiselskapene. Tekna-leder Elisabet Haugsbø pekte direkte på det som nettopp hadde skjedd i USA: «Det politiske landskapet i USA viser at avhengigheten gjør Norge sårbart».

Samme dag varslet Tung selv en ny skypolitikk og en strategi for åpen kildekode, med mål om å spre risikoen og redusere innlåsing hos noen få leverandører. Strategien handler om hvor mange leverandører Norge har tilgang til, ikke om hvem som har siste ord over dem. Flere leverandører endrer ikke avhengigheten, hvis alle fortsatt er underlagt eksportkontroll fra sine hjemland.

En av anbefalingene er at åpen kildekode skal bli standard i offentlige innkjøp. Åpne modeller publiserer vektene, selve den trente modellen, slik at andre kan laste dem ned og kjøre dem på egen maskin. Lukkede modeller som Mythos 5 og Fable 5 finnes bare hos Anthropic; brukeren får tilgang gjennom en tjeneste, ikke til modellen selv. Et eksportkontroll-direktiv kan slå av en tjeneste som driftes hos leverandøren, over natten, for hele kloden samtidig, fordi leverandøren fortsatt sitter med kontrollen. Det kan ikke slå av en modell som allerede er lastet ned og kjører på en norsk server. Da har kontrollen flyttet til den som drifter serveren.

Men Anthropic har ingen planer om å gjøre Mythos 5 eller Fable 5 åpne, og det er ingen grunn til å tro at de vil. Et selskap som har brukt hundrevis av millioner dollar på å trene den kraftigste modellen i verden, gir ikke bort investeringen og styringen over bruken av den samtidig. Åpen kildekode er derfor en løsning for modeller som allerede ligger bak frontlinjen, ikke for dem som ligger på den.

De åpne modellene som ligger nærmest frontlinjen i 2026 er kinesiske: DeepSeek V4 Pro og Kimi K2.6 (Moonshot) er nå tett på de lukkede frontier-modellene. DeepSeek V4 Pro matcher Claude Opus 4.6 og Gemini på kodebenchmarken SWE-Bench. Llama (Meta, USA) og Mistral (Frankrike) er fortsatt brukbare og åpne, men ligger et stykke bak både de lukkede frontier-modellene og de beste kinesiske åpne modellene.

Det betyr at den nærmeste åpne erstatningen for Mythos 5/Fable 5-klassen i praksis er kinesisk, ikke europeisk eller amerikansk, noe som bytter ut USA-avhengighet med Kina-avhengighet.

Et reelt europeisk alternativ finnes, men er ikke der ennå: OpenEuroLLM, et EU-finansiert prosjekt med blant annet Universitetet i Oslo som partner, har som mål å bygge en åpen europeisk modellfamilie. Første versjoner er ventet sommeren 2026, fullverdige versjoner ikke før 2028. Mistral, Frankrikes egen KI-satsing, er for øvrig ikke med i konsortiet. Aleph Alpha i Tyskland, som tidligere var Europas mest omtalte frontier-kandidat, har lagt om strategien og er ikke lenger noe reelt forsøk på å konkurrere på toppnivå.

Norge har ingen egen frontier-modell, og kan heller ikke skaffe seg en gjennom egen kraft. Et enkelt treningskjøp for en modell på linje med GPT-5 eller Gemini Ultra kostet i 2026 mellom 200 og 500 millioner dollar, og ventes å passere én milliard dollar per modell i 2027. Norges samlede statlige bevilgning til å trene norske språkmodeller var i 2025-budsjettet 40 millioner kroner, rundt fire millioner dollar — under to prosent av kostnaden for ett eneste frontier-treningskjøp.

Nasjonalbibliotekets Borealis og NTNUs NorwAI bygger derfor norske språkmodeller som finjusteringer av åpne vektsett fra Google, Meta og Mistral, ikke modeller trent fra grunnen med norsk kapital. Å laste ned og drifte en åpen modell selv flytter kontrollen over driften til Norge, men ikke kontrollen over hvem som bestemmer hva neste generasjon av modellen skal kunne gjøre, eller om den i det hele tatt blir oppdatert.

Selskapet som etter alle målestokker bygger den kraftigste kunstige intelligensen i verden, kontrollerer likevel ikke hvordan den brukes. Den kontrollen tilhører staten som har jurisdiksjon over selskapet, uavhengig av kontraktens størrelse, bruksvilkårenes formuleringer, eller hvor høyt selskapet selv har erklært sine etiske grenser.

For et land utenfor USA avgjør valget av leverandør i praksis hvilket lands lover man underordner seg.