Økt tillit med færre varslingsregler?

Øystein Blymke er statsviter og skribent.

SYNSPUNKT. Hensikten er tydeligvis, ytterligere å styrke, klargjøre og presisere arbeidstakerens rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.

Men hva menes egentlig med kritikkverdige forhold, i juridisk forstand? Det betyr blant annet at man juridifiserer eller paragraf-fester alle tenkelige ord, begrep og uttrykksformer som en varsler kan bruke for å underbygge sine påstander om at virksomhetsledelsen ikke har tilrettelagt arbeidsplassen godt nok for ham. Eller kan det bety at virksomhetsledelsen blir beskyldt for å ha oppført seg utilbørlig – og dermed ulovlig - overfor han. Ulovlig, fortrinnsvis hva angår brudd på de fysiske, psykososiale og HR-relaterte arbeidsbetingelser. 

Og, dersom varsleren når fram juridisk og rettslig med sin kritikk i henhold til varslings-regelverket, så vil et kobbel av advokater, HR-konsulenter og granskere stå klare, med loven i hånd, for å hjelpe varsleren. Og så er prosessen i gang.

Det er ikke veldig mange år siden arbeidstaker og arbeidsgiver i en virksomhet var henvist til å skvære opp seg imellom om noe var å anse som «kritikkverdige forhold» i virksomheten, i personalpolitisk forstand. Personalkonflikten, enten den var psykososial eller ikke, måtte ofte løses, og ble også ofte løst, gjennom tillitsfulle og respektfulle samtaler partene imellom.

Selvfølgelig hadde man for noen år siden også lovbestemmelser, både og rettssikkerhet og personvernregler, men det var sjelden partene anså det som nødvendig å hyre inn advokater og gransknings-konsulenter for å finne ut om hvilke rettigheter varsleren og virksomhetsledelsen egentlig hadde.

Selvsagt trenger vi regler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Men når så å si enhver uoverensstemmelse i et arbeidsforhold ender opp som et juridisk skjemavelde, med regelstyrte varslingsprosesser, og med lovbestemmelser i hopetall, ja, da er det kanskje grunn til å si stopp. Regler om rettssikkerhet, personvern, innsyn, taushetsplikt og kontradiksjon skal tolkes og praktiseres, og rettslige slutninger skal kunne trekkes av rettsvesenets riddere. Da kan det rett og slett bli for mye av det gode. I stedet for å løse konflikten i respektfull minnelighet, genereres det behov for flere og flere advokater og granskere. Dyktige folk som tolker og fortolker arbeidsrettslige ord og uttrykk, men som ytterligere bidrar til å forvanske, vidløftig-gjøre og juridifisere en, i utgangspunktet, ganske enkel varslingssak.

Kanskje er det derfor på tide å minne om Arbeiderpartiets tillitsreform nok en gang. Reformen som ble lansert med brask og bram for tre-fire år siden. En reform som inneholder flere forslag om tillitsskapende tiltak på arbeidsplassen. Ikke minst forslag som vil kunne skape større tillit og mindre konfliktfylte dialog-former mellom partene på en arbeidsplass.

Økt tillit og trivsel på arbeidsplassen kan ikke vedtas i lov. En varslers trivsel, og hans rett til å varsle hvis han føler seg urettferdig behandlet på jobben, kan heller ikke alltid oppnås gjennom bruk av et hopetall av arbeidsrettsadvokater og granskere.

Økt trivsel og utvikling av en god og tillitsfull bedriftskultur, oppnås sannsynligvis bedre gjennom omforente og tillitsskapende etiske normer, enn gjennom detaljerte og kompliserte lovregler som antakelig bare advokatene vil ha den fulle og hele gleden av å forholde seg til.