Synspunkt: Slik får vi flere personer med funksjonsnedsettelse inn i arbeidslivet

Tor Andreas Bremnes er daglig leder InClue. Ingrid Ihme er direktør i Telenor Open Mind.

SYNSPUNKT. Du får tilbud om å løpe rundt målstreken, men det vil ikke telle som en seier. Du velger eneste tilbudte løsning, og etter deg kommer det flere andre som har løpt på fin grusvei uten hindringer og passerer i mål som om ingenting har skjedd.

Dette er tilfelle i det norske arbeidslivet i dag for funksjonsnedsatte; Vi er gode på å etablere alternative veier inn i arbeidslivet fra utenforskapet, men hvorfor er det så vanskelig å få en ordinær jobb med tilpasning?

I Arbeidsmarkedsmeldingen som arbeidsminister Tonje Brenna la frem i høst, blir det tatt til orde økt bruk av lønnstilskudd, arbeidsmarkedstiltak, praksis og språktrening. Dette er gode tiltak som flere i utenforskapet har behov for, men opplevelsen er at det er en erstatning for ordinære ansettelser, og ikke som et alternativ.

80 prosent av skolene i Norge er ikke tilgjengelige for alle viste en kartlegging som ble gjennomført av Norges Handikapforbund (NHF) i 2013 i samarbeid med forskningsbyrået IRIS. I tillegg så viser NHF til at 78 prosent av skolene ikke er tilgjengelig i «Veikart: Universelt utformet nærskole 2030» som ble utgitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2023. Kartverket derimot slår fast i samme publikasjon at kun 3 prosent av skolene er helt tilgjengelig for rullestoler og blinde. Det er derfor flere som får tilbud om fritak i fag i stedet for tilrettelagt undervisning, noe som fører til manglende vitnemål og for mange en mistet mulighet for høyere utdanning.

Til tross for dette er det flere som skaffer seg høyere utdanning og som kjemper for like muligheter og rettigheter på lik linje som andre. Dette kjenner vi igjen fra kvinnekampen, kampen for like rettigheter for etniske minoriteter og likestillingskampen for skeive rettigheter.

Høyere utdanning er sikret og arbeidslivet skriker etter mangfold og alle stillingsannonser har en mangfoldsformulering hvor det står; «Vi vet at mangfold lønner seg og oppfordrer alle kvalifiserte søkere til å søke uavhengig av kjønn, legning, religion og funksjonsnedsettelse». Men dersom det er slik at mangfold lønner seg; hvorfor er det ikke en del av kravspesifikasjonen som arbeidsgiverne vektlegger og selekterer uti fra?

Mangfoldskompetansen kommer som følge av andre erfaringer, kompetanser og perspektiver. Likevel opplever Telenor Open Mind å ta inn personer med høyere utdanning til et praktisk og målrettet arbeidsprogram for å gi dem nødvendig påfyll og eksponere dem gjennom praksis i Telenor, selv om de er formelt kvalifiserte fra før.

InClue opplever kandidater med høyere utdanning som blir innkalt til utallige jobbintervjuer, men erfarer at mange av dem kun er som formalia-intervjuer hos for eksempel staten som MÅ kalle inn en kandidat med funksjonsnedsettelse til intervju. Kandidaten opplever raskt at det er nettopp det, at det ikke er noen reell mulighet for å lande jobben.

Praksis, lønnstilskudd, midlertidige stillinger og vikariater kan man derimot få flere av, med gode subsidier fra staten. Flere går fra praksis til praksis med gode referanser uten å ende i fast jobb fordi vi har etablert ett løp til det ordinære arbeidslivet, og et eget løp for utenforskapet. Kandidatene som selv ønsker en karriere, familie, hus og stasjonsvogn må vente til det er fast jobb i bunn, og i mellomtiden løper vi fra skanse til skanse.

Ordinær jobb må være svaret også for denne målgruppen. World Economic Forum har definert personlige egenskaper som vil være avgjørende i fremtidens arbeidsliv, deriblant problemløsning, innovasjon og motstandsdyktighet. I møte med hindringene i samfunnet er kandidater med funksjonsnedsettelse ekstra trent i disse egenskapene, og det vil bidra til at mangfoldet går fra diskriminert til best kvalifisert.

En oppfordring til næringslivet: For å møte både dagens og fremtidens kompetansebehov, bør norske bedrifter se på funksjonshemmede som en verdifull ressurs. Med tilrettelegging og tilpasninger i arbeidsprosesser kan disse talentene bidra til økt innovasjon, forbedret arbeidsmiljø og et samfunn hvor flere får bruke sin kompetanse.

Fordomsfri rekruttering. Sertifisering for fordomsfri rekruttering, utviklet av InClue, er et verktøy for bedrifter som vil bryte ned barrierer i sine rekrutteringsprosesser. Ved å gjennomføre workshops, «hemmelige søker»-forsøk og evaluering av rekrutteringsprosesser bidrar sertifiseringen til å identifisere og redusere ekskluderende elementer. Gjennom slike initiativer skapes et arbeidsliv som gjenspeiler samfunnets mangfold.

Om yrkesdeltakelsen. I dagens arbeidsmarked står Norge overfor en kritisk utfordring: Arbeidslivet mangler folk, samtidig som nesten 700.000 mennesker står utenfor ifølge NAV sine egne beregninger. Til tross for at mer enn 100.000 mennesker med funksjonsnedsettelse aktivt ønsker å komme seg inn i arbeid ifølge SSB, ligger andelen med funksjonsnedsettelse i arbeid fortsatt stabilt rundt 40 prosent, sammenlignet med over 70 prosent i befolkningen generelt. Organisasjoner som InClue, eid av Norges Handikapforbund, og initiativer som Telenor Open Mind jobber målrettet for å endre dette gjennom dedikerte programmer og sertifiseringsordninger.