Tor W. Andreassen: Fire grunner til sen KI‑adopsjon

Tor W. Andreassen er professor emeritus NHH og leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway.

SYNSPUNKT. I artikkelen «Why is AI so slow to spread? Economics can explain» i The Economist fremheves det at JPMorgan har utviklet over 450 bruksområder for KI, og at Yum! Brands – som eier Pizza Hut, KFC og Taco Bell – ser KI som selve framtiden for drift. Likevel holder mange virksomheter igjen og inntar en passiv «vente og se»-holdning. Det koster dem verdifull konkurransekraft og markedsmakt – noe de ikke har råd til.

Disse fire hovedårsakene forklarer motstanden internt:

Usikkerhet om avkastning: For det første bidrar usikkerhet om avkastning. KI-investeringer krever kapital, mens gevinstene ofte virker diffuse. OECDs rapport Macroeconomic productivity gains from Artificial Intelligence in G7 economies (30. juni 2025) estimerer at produktiviteten i land med høy KI-adopsjon kan vokse med mellom 0,4 og 1,3 prosentpoeng årlig, mens den i lavere eksponerte land kun vokser med 0,2 – 0,8 poeng. Det bekrefter at passivitet kan bli en kostbar forsinkelse.

• Organisatorisk treghet: Deretter møter mange virksomheter organisatorisk treghet. De rammes av legacy systems – gamle IT-løsninger og siloer som binder ressurser, som vedlikeholdsarbeid og høye kostnader – og forhindrer nye digitale initiativer. En studie viser at to av tre organisasjoner (68 prosent) peker på sine dedikerte legacy-løsninger som en konkret barriere mot moderne teknologi. Disse strukturene skaper path dependency, en form for selvforsterkende adferd der valg fra fortiden påvirker og låser fremtidige retninger. Resultatet blir at virksomheter tilpasser seg langs gammel bane med babyskritt snarere enn å bryte ut og skape nye innovative mønstre.
• Manglende kompetanse: Tredje hindring er mangel på kompetanse. Uten intern KI-ekspertise blir KI lett et buzzword. OECD-rapporten understreker at strategisk opplæring og offentlig støtte er nødvendig for å bygge nasjonal KI-kompetanse. Samtidig dokumenterer studien The Labor Market Effects of Generative Artificial Intelligence at brukere av generativ KI oftest er yngre, høyt utdannede, høyt inntektsgrupper og aktive i sektorer som kundeservice, markedsføring eller IT, hvor adopsjonen av LLM-er blant amerikanere over 18 år har økt fra 30,1 prosent i desember 2024, til 43,2 prosent i mars/april 2025, og videre til 45,6 prosent i juni/juli 2025. At de har tatt det i bruk på egenhånd, er det ingen som snakker om.
• Regulatorisk usikkerhet: Fjerde og sist skaper regulatorisk usikkerhet nøling. Når lovverk og rammer er uklare, venter ledere – en situasjon OECD peker som svak for realisering av produktivitetsgevinster. På det regulatoriske området er utviklingen på globalt nivå intens: EU AI Act trådte i kraft 1. august 2024 og trer gradvis i kraft over flere år. Samtidig har over 50 land, inkludert EU-medlemsstater, signert en Framework Convention on Artificial Intelligence under Europarådet, for å sikre AI-utvikling i tråd med demokratiske verdier og menneskerettigheter.

Til sammen viser forskning og internasjonal utvikling at passivitet er kostbart. Land med tydelige KI-strategier kan realisere mer enn 1 prosent årlig vekst i arbeidsproduktivitet. Effekten kan virke liten, men tenk på effekten av å doble antall riskorn fremover på hvert felt på sjakkbrettet. De som nøler, risikerer å henge etter – alltid. Tidlig brukere som Yum! Brands, JPMorgan og Booking.com demonstrerer hvordan tidlig satsing gir både operasjonelle gevinster og markedsmessige fordeler.

Budskapet er klar: ledere bør umiddelbart sette i gang KI-pilotprosjekter, bygge intern kompetanse og navigere regulatoriske uklarheter aktivt. Å vente er ikke trygghet – det er risiko.