Annonse
SYNSPUNKT
Trump gir Europas høyreekstreme et dilemma
Årets Davos-møte har fått en helt spesiell betydning og kan få store konsekvenser for de høyreradikale partiene i Europa – men på hvilken måte? Vil Trumps opptreden svekke eller styrke hans politiske meningsfeller i Europa?
Publisert
Lesetid: 3 min
Annonse
Cathrine Løchstøer er forfatter og skribent og tidligere utenriksredaktør og Brussel-korrespondent i NRK. Hun har også vært ministerråd ved Norges EU-delegasjon.
SYNSPUNKT. Svarene vil i noen tilfeller komme ganske raskt – for eksempel i Frankrike, der det bare er et par måneder til et kommunevalg som på forhånd regnes som særdeles viktig. Dette valget blir et barometer foran neste presidentvalg og valg på nasjonalforsamling om halvannet år (hvis ikke den sittende regjeringen blir styrtet tidligere), der det høyreekstreme partiet Nasjonal Samling (Rassemblement National, RN) ligger an til å vinne.
Og slik ser det ut i flere EU-land. De høyreekstreme vinner innpass og legitimitet i et omfang som kan endre det politiske Europa-kartet i løpet av få år. Dette gjelder også i EU-institusjonene: De ytterliggående høyrepartiene har ikke flertall i Europa-parlamentet, men nesten. Og Parlamentet spiller en sentral politisk rolle i handelspolitiske spørsmål som er sentrale i forholdet mellom USA og Europa.
Trumps ville overdrivelser og trusler mot den etablerte handelspolitiske orden skaper skepsis langt inn i høyrepopulistiske miljøer i Europa
Angst for Trumps overspill
Overspill fra Trumps side (og da snakker vi om store størrelser) kan medføre angst selv hos europeiske politikere som ellers ser med sympati på dagens USA og Trumps angrep på det «politisk korrekte». Hans ville overdrivelser og trusler mot den etablerte handelspolitiske orden skaper skepsis langt inn i høyrepopulistiske miljøer i Europa.
I første omgang er det dette som engasjerer EUs medlemsland. For truslene er umiddelbare og store. Skulle de bli til virkelighet, kan de økonomiske konsekvensene bli store og til dels katastrofale for enkeltbransjer i europeisk næringsliv, men også for den jevne forbruker.
Sett i ettertid var EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen ikke på sitt beste da hun i sommer besøkte Trump i hans golf-verden Mara Lago, men hun fikk likevel et nølende «OK» fra EUs medlemsland for en dårlig deal – den ville medføre en betydelig avgiftsbelastning på europeisk side av handelsforbindelsene. Riktignok har ikke EU-parlamentet velsignet handelsavtalen EU gjorde med amerikanerne, og nå er behandlingen av den utsatt, gitt den siste utviklingen i forholdet mellom Trumps USA og EU.
Annonse
«Det meste er nord»
Handelspolitikk er én ting – geopolitikk noe annet. Trumps trussel om å annektere Grønland får enhver prisøkning på Europas champagne-eksport til å blekne. Den geopolitiske trusselen, ikke bare mot Danmark og Europa, men også mot den implisitte og gjeldende globale sikkerhetspolitiske orden, er noe helt annet. Dette poenget går de færreste europeere glipp av, uansett på hvilken ende av den politiske skalaen de befinner seg. Slik sett kan Trump ha skutt seg selv og sine meningsfeller – hjemme og ute – i føttene.
Men først av alt har han skapt angst. For, som Jonas Gahr Støre uttrykte det den gang han var utenriksminister: «Det meste er nord».
Hva mente han med det? At de virkelig store problemstillingene for vår del av verden oppstår eller vil oppstå i Nordområdene, og at de vil påvirke veldig mye annet. Dette var ikke noen vanlig tanke blant det europeiske kontinentets stormakter tidlig på 2000-tallet. Støre fikk laget kart som viste verden sett fra Nordpolen og sørover. De store hvite områdene fortonet seg uendelige i forhold til noen små, fjerne landområder lengre sør, der utenriksministerens kolleger og samtalepartnere hadde sin gjerning.
Støres mening var ikke å skremme eller intimidere noen. Han ville legge grunnlaget for en politikk som tok hensyn til dette – både ressurs- og næringspolitikk og annen politikk på denne delen av kloden. Hans kart og fremstilling vakte stor interesse, ikke minst i europeiske forsknings- og tenketank-miljøer. Han drev en slags promotering av Det høye Nord, og mange «Arktis-ambassadører» ble utnevnt i europeiske land etter hvert. Også Arktisk Råd ble omfattet av ny interesse, ikke minst fra pressen.
De høyreekstreme vinner innpass og legitimitet i et omfang som kan endre det politiske Europa-kartet i løpet av få år
Nå er det farlig
Nå er denne epoken forbi. Den fortoner seg uskyldig sett i lys av dagens situasjon. Preget av optimisme og tro på et mulig samarbeid på tvers av politiske imperie-grenser, men ikke naiv av den grunn.
Nå er tiden helt annerledes, og det vet aktørene uansett hvor de holder til. De som sitter i EU-parlamentet, har en umiddelbar oppgave i å dempe en utvikling som ingen nøler med å kalle farlig. Plutselig påvirket av et regimeskifte eller et stemningsleie i Washington, samtidig som krigen raser i Ukraina.
Europa har opplevd kriger og kriser før. Men da fantes ikke EU og alle de andre institusjonene som skal bidra til fred, samarbeid og utvikling i verdensdelen. Politikk er alle tings løsning. For noen av oss er det meste nord, på godt og vondt. Det gjelder bare å velge riktig side.
Og for europeiske ytre høyre-partier har Donald Trump gjort det valget mye vanskeligere.
