Ulovlig innvandring til Europa: EU åpner for oppsamling utenfor grensene

Cathrine Løchstøer er forfatter og skribent og tidligere utenriksredaktør og Brussel-korrespondent i NRK. Hun har også vært ministerråd ved Norges EU-delegasjon.

SYNSPUNKT/ANALYSE. Onsdag vedtok EU-parlamentet at innvandrere uten gyldige asyl-papirer kan sendes ut og samles i sentre utenfor Unionen, i land som kan tenke seg å huse dem mot betaling. Lite er sagt om formalitetene når migranter først er havnet på slike steder, og veien videre derfra er høyst uklar. Landene de kommer fra vil ikke ha dem tilbake.

Dette vedtaket var mulig fordi EU-parlamentet fikk en ny politisk sammensetning etter siste valg, for to år siden. 418 parlament-medlemmer stemte for ordningen, 218 stemte mot, og 30 avsto fra å stemme.

Nytt EU-parlament

Det var ikke første gang EU-parlamentarikerne drøftet mulige ordninger for å få slutt på den store ulovlige innvandringen til EU. De har aldri greid å bli enige. Forskjellen denne gangen er Parlamentets sammensetning. De mest høyreorienterte er blitt flere, og holdningen i partier som tidligere har stilt seg steilt negative til løsningen som nå ble vedtatt, er nå mer relativ.

For ingen benekter at tilstrømmingen av uautoriserte migranter er et stort problem for EU. Men EUs verdisyn har hittil gjort det vanskelig å vedta ordninger som i praksis overlater folk uten nasjonal legitimitet til uoversiktlige instanser utenfor EUs grenser. Det siste myndighetene i landene de kommer fra tenker på, er å ta dem tilbake. Problemet er stort, det benekter ingen.

Men det som også har skjedd i løpet av de stadige diskusjonene om dette problemet, er den politiske høyredreiningen i mange EU-land. Sammensetningen av EU-parlamentet har endret seg gradvis gjennom flere år. Men ved siste valg, i 2024, var det ikke lenger tvil om retningen: Partiene på ytre høyre fløy er på fremmarsj i mange medlemsland.

Høyresiden liker EU bedre nå

Dette har blant annet ført til at mange høyrepartier har endret syn på EU – fra å ha vært direkte motstandere av Unionen eller generelt EU-skeptiske, er de blitt interessert i mulighetene som ligger i ideologisk samarbeid over grensene. Og det er dette de nå finner gode muligheter til å praktisere i EU-parlamentet.

Det er en ironisk tilfeldighet – eller kanskje ikke – at Ungarn i samme øyeblikk kvitter seg med sin mangeårige statsminister, EU-motstanderen Victor Orbàn, som har sabotert beslutningsprosessene i EU gjennom mange år. For Ungarn har lang erfaring med nettopp slike politiske krefter som andre land nå stifter et nært bekjentskap med.

Slik sett er Ungarn på et vis motstrøms. Det ligger et håp i at mange land vil se at Budapest høster fordel av å innordne seg EUs normer og regler – hittil fryste overføringer blir nå tilgjengelige for de nye myndighetene i Ungarn.

Spørsmålet om håndtering av migranter uten gyldig opphold har ridd Unionen som en mare i mange år. Pressede regjeringer gir i stigende grad etter for opinionens utålmodighet. Partier som tidligere var EU-motstandere, er nå tilhengere, nettopp på grunn av at de «stuerene» partiene er på vikende front i flere medlemsland, til fordel for de mer høyrevridde som er mindre opptatt av demokratiske formaliteter.  Derfor oppleves utviklingen skremmende for de «gamle» og mindre populistiske partiene i EU-landene.

Politisk fristilte parlamentarikere

Politikere fra partier som tidligere avviste slike løsninger som nå vedtas i Parlamentet, er ofte tvilende til sine egne beslutninger når det gjelder standpunkt i denne saken. Derfor stilte mange av dem sine representanter i Parlamentet fritt foran avstemningen onsdag. Det har ført til at det ikke er helt klare skillelinjer mellom ja- og nei-stemmer basert på politisk tilhørighet. Men at EU-politikere som tidligere var motstandere av den migrant-behandlingen som nå er vedtatt, skilte lag både med sine partiers formålsparagrafer og egen tidligere stemmegivning, er hevet over tvil. 

Det avstemningen tydeligst av alt viser, er at avstanden mellom ytre høyre og «bare» høyre blir mindre, og i noen tilfeller borte, i mange EU-land. Vedtaket om å sende udokumenterte innvandrere til oppbevarings-anstalter utenfor EUs ansvarsområde, er et tydelig trekk i dette bildet.