Unge arbeidsledige må slippe å gå veien om en medisinsk diagnose

Ann-Helén Bay og Axel West Pedersen er professorer ved OsloMet

Sysselsettingsutvalget, som nylig avga sin innstilling, dokumenterer en bekymringsfull økning i mottak av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd blant unge. Andelen mottakere mellom 18 og 29 år har økt fra 3 til 5 prosent på 2000-tallet og er betydelig høyere i Norge enn i de andre nordiske landene.

Skadelig selvforståelse som syk

En viktig del av forklaringen kan, som også utvalget påpeker, knyttes til særtrekk ved det norske trygdesystemet. I motsetning til arbeidsledighetstrygden har de helserelaterte ytelsene (arbeidsavklaringspenger og uføretrygd) høye minsteytelser og stiller ingen krav om forutgående deltakelse i arbeidsmarkedet.

Vi deler sysselsettingsutvalgets bekymring for at denne ubalansen til fordel for de helserelaterte ytelsene bidrar til en uheldig medikalisering av problemene mange unge har med å finne fotfeste i arbeidslivet. Konsekvensen for den enkelte kan bli en langvarig trygdekarriere, og befestning av en unødvendig og skadelig selvforståelse som syk.

(Innlegget fortsetter under bildet.)

Feil grep av utvalget

Utvalgsflertallets løsningsforslag er å innføre ett års venteperiode for å motta arbeidsavklaringspenger for unge under 30. Vi mener det er feil vei å gå. For det første vil det svekke rettighetene til unge som åpenbart er for syke til å jobbe. For det andre bidrar det ikke til å hjelpe de unge som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet uten at det entydig har sin årsak i helsesvikt.

Riktignok sier utvalget at unge som mister retten til arbeidsavklaringspenger heller skal få tilbud om deltakelse i det kommunale kvalifiseringsprogrammet, men det foreslår ikke konkrete grep som kan sikre at et slikt tilbud faktisk blir gitt til dem det gjelder.

Gjør som Sverige og Finland

I stedet for å stramme inn på vilkårene for å motta helserelaterte ytelser burde utvalget vurdert å styrke kvaliteten på andre deler av tilbudet til unge som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Her kunne man latt seg inspirere av våre nordiske naboland. Sverige har en minsteytelse i arbeidsledighetsforsikringen og Finland har en helt universell minste arbeidsledighetstrygd uten krav om forutgående arbeidsmarkedsdeltakelse.

Vårt forslag er altså å innføre en form for arbeidsledighetstrygd for ungdom som ikke har krav på dagpenger og å gjøre deltakelse i kvalifiseringstiltak til en rett og plikt for denne gruppen. Vi tror at det vil redusere den uforholdsmessig sterke tilstrømmingen blant unge til de helserelaterte ytelsene, uten samtidig å svekke rettighetene til dem som er for syke til å jobbe.