Veien mot et dårligere skattesystem

Jørund H. Rytman er administrerende direktør i SMB Norge.

SYNSPUNKT. Små og mellomstore bedrifter (SMB) sysselsetter over 1,3 millioner arbeidstakere og utgjør over 99 prosent av næringslivet. Likevel bærer Skattekommisjonens arbeid ( NOU 2026:9) preg av å være tilpasset en virkelighet som kun eksisterer på papiret eller i styrerommene til de største børsnoterte konsernene.

I SMB Norges høringssvar til Finansdepartementet har vi sett oss nødt til å reise en prinsipiell og omfattende kritikk mot forslagene. Modellen som skisseres fremstår som et lukket system som flytter skattebyrder rundt, fremfor å løse de reelle strukturelle utfordringene fastlandsøkonomien står overfor.

Et av de mest kritiske punktene er behandlingen av formuesskatten. Kommisjonens forslag om å senke satsen til et intervall mellom 0,25 og 0,75 prosent fremstilles som en lettelse, men i realiteten motvirkes dette fullstendig av forslaget om å fjerne alle verdsettingsrabatter på aksjer og driftsmidler. Det som imidlertid er mest urovekkende for unoterte selskaper, er intensjonen om å innføre en mer markedsnær verdsetting.

For unoterte småbedrifter finnes det ingen løpende eller observerbar markedspris. Å tvinge disse inn i et system basert på beregnede markedsverdier vil skape en uforutsigbarhet som gjør langsiktig planlegging umulig. Verdsetningen vil fluktuere uavhengig av bedriftens reelle likviditet og underliggende økonomi. SMB Norge mener formuesskatten må fjernes i sin helhet. Dersom den videreføres, må formuesgrunnlaget baseres på bokført verdi justert for illikviditet, og den latente utbytteskatten på 37,84 prosent må som et politisk krav trekkes fra formuesgrunnlaget. Man kan ikke skattlegge teoretiske verdier som eieren ikke kan disponere uten full beskatning.

Kommisjonen viser også en påfallende blindhet overfor tersklene for å etablere nye virksomheter. Det er en kjensgjerning at innehavere av enkeltpersonforetak bærer en betydelig personlig risiko, samtidig som de opplever stor usikkerhet i oppstartsfasen. De betaler ikke arbeidsgiveravgift på egen arbeidsinnsats, men skattlegges hardt gjennom trygdeavgift og personinntekt. I stedet for å overse disse aktørene, bør skattesystemet brukes aktivt til å senke etableringsterskelen.

SMB Norge foreslår en målrettet lettelse i trygdeavgiften for næringsinntekt i en definert oppstartsperiode, eller et eget oppstartsfradrag for selvstendig næringsdrivende. For aksjeselskaper i tidlig fase bør det innføres differensiert arbeidsgiveravgift for virksomheter med færre enn ti ansatte.

På merverdiavgiftsområdet rammer kommisjonens forslag om å øke den laveste satsen fra 12 til 15 prosent direkte inn i de tjenestetunge SMB-bransjene, som reiseliv, opplevelser og kultur. Dette er bransjer som allerede opererer med små marginer og høye faste kostnader. SMB Norge mener mva-systemet heller må reformeres for å fjerne konkurransevridninger og administrative byrder.

Det mest åpenbare eksempelet er serveringsbransjen. Det er ingen logikk i at en restaurant må kreve inn 25 prosent mva når en gjest spiser maten ved et bord i lokalet, mens mva-satsen er vesentlig lavere dersom kunden tar med seg nøyaktig samme mat ut døren som take-away. Denne forskjellen skaper unødvendig administrasjon og svekker lønnsomheten i restaurantbransjen.

Vi krever at mva på restaurantmat harmoniseres ned til samme nivå som take-away. Samtidig gjentar vi vårt standpunkt om at alternativ behandling må gjeninnføres i mva-fritaksordningen, slik situasjonen var før innstramningene i 2021/2022, for å sikre overlevelsen til en stor gruppe selvstendig næringsdrivende.

Til syvende og sist handler utformingen av skattesystemet om hva slags næringsliv vi ønsker i Norge. Ønsker vi et system som låser kapitalen inne, skremmer vekk gründere gjennom rigide utflyttingsskatter og straffer lokalt, privat eierskap?

Eller ønsker vi et system som stimulerer til vekst, regional arbeidsmobilitet og skaperglede?

Hvis Finansdepartementet mener alvor med å trygge arbeidsplassene i Fastlands-Norge, må de lytte til hverdagsnæringslivet og avvise Skattekommisjonens teoretiske skrivebordsmodeller.