Ventetidsløftet må starte før sykehuset

Fredrik Halsen er rådgiver i NHO Geneo.

SYNSPUNKT. Vi må også snakke om alt det som skjer før en pasient blir pasient, og hvordan flere kan forbli friske nok til å stå i arbeid, fremfor å havne i helsekø. Den raskeste helsehjelpen er den du ikke trenger.

Ventetid er også et arbeidslivsproblem

Vestre har selv knyttet ventetidsløftet til arbeidslinjen. I Stortinget sa Vestre at Ventetidsløftet er viktig for at folk skal få behandlingen de venter på, og at flere skal komme raskere tilbake i jobb. Det er en presis beskrivelse av sammenhengen mellom behandling og arbeidsdeltakelse. Hvis målet er at flere skal tilbake i jobb raskere, må vi også spørre hva vi gjør for at færre faller ut av jobb i utgangspunktet.

Her ligger en av de mest undervurderte mulighetene i norsk helsepolitikk. Mange av hovedgrunnene til sykefravær er ikke dramatiske enkelthendelser, men gradvis slitasje og belastninger. Det kan være muskel- og skjelettplager, lettere psykiske utfordringer, søvnproblemer, høyt stressnivå og uheldige arbeidsmiljøfaktorer. Når slike problemer ikke fanges opp tidlig, blir de fort til langvarig sykefravær og lange løp i helsetjenesten. Da blir arbeidsføre mennesker plutselig pasienter i kø, og både helsetjenesten og arbeidslivet generelt mister kapasitet.

Personellkrisen gjør forebygging til hovedstrategi

Den langsiktige utfordringen er at vi skal levere mer helse og omsorg med færre hender per innbygger. Vi kommer til å mangle 180.000 helsepersonell innen 2060 hvis vi ikke gjør noe. Når knappheten på personell blir den harde begrensningen, er det ikke nok å gjøre litt mer av det samme. Da må vi bruke flere virkemidler som reduserer etterspørselen etter helsehjelp, og som gjør at flere kan stå i arbeid -også når helsa butter litt.

Dette er ikke en oppfordring til at folk må ta seg sammen. Det er en realitetsorientering. Norge har allerede store bemanningsutfordringer, og de blir større. Vi trenger flere i jobb, og vi trenger at flere står lenger i jobb.

Bedriftshelsetjenesten er en ubrukt del av løsningen

Bedriftshelsetjenesten er bygd for forebygging, kartlegging, arbeidsmiljø og tilrettelegging. Den er ikke en erstatning for fastlege eller sykehus. Den er et verktøy for å hindre at folk trenger fastlege og sykehus, eller for å gjøre helseforløpet kortere og mer jobbnært når behovet oppstår. I mange tilfeller er tjenesten også pålagt av staten.

Likevel blir tjenesten i praksis ofte brukt for sent og for lite. Mange virksomheter møter bedriftshelsetjenesten som et krav og en sjekkliste, ikke som en strategisk partner for å holde folk funksjonsfriske og i jobb. Da mister vi det som er hele poenget med ordningen, nemlig tidlig innsats og systematikk før fravær og frafall får feste.

Når vi vet at køene fylles av mennesker som kunne hatt kortere behandlinger, eller sluppet å havne i kø i det hele tatt, fremstår det merkelig at bedriftshelsetjenesten sjelden omtales som en del av ventetidsløsningen.

Helsereformen må ta hele verktøykassa i bruk

Akkurat nå er tidspunktet ekstra viktig. Regjeringen har satt ned Helsereformutvalget for å utrede modeller for en mer sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, og bedre samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.

Når man åpner et så stort reformarbeid, bør man samtidig løfte blikket mot de viktigste arenaene for forebygging. Arbeidslivet er en av dem. Hvis helsereformen skal lykkes, kan den ikke bare handle om hva som skjer når en pasient allerede er inne i systemet. Den må også handle om hvordan vi hindrer at arbeidsføre mennesker blir langtidspasienter, og hvordan vi gjør det enklere å være i jobb med helseplager, i stedet for å falle ut.

Utfordringen til Vestre

Det handler til syvende og sist om to mål som må nås samtidig. Ventetidene skal ned, og arbeidsdeltakelsen opp. Hvis vi lykkes med begge deler, avlaster vi helsetjenesten og skaper mer handlingsrom til dem som virkelig trenger behandling.

Når Vestre sier at vi skal ha et sterkt offentlig helsevesen, og samtidig ber oss forholde oss til en fremtid med stor mangel på helsepersonell, er det noe som skurrer. Hvorfor ikke gjøre forebygging i arbeidslivet og bedriftshelsetjenesten til en synlig og forpliktende del av løsningen, fremfor å sende flere inn i helsekø?