Vi lærer ledere feil ting om kunstig intelligens

Pål Voss er spesialrådgiver og ansvarlig for topplederutvikling i Helse Sør-Øst RHF. 

SYNSPUNKT. På få år har kunstig intelligens gått fra å være et teknologitema til å bli et ledertema.

Mange virksomheter svarer med å sende ledere på kurs, seminarer og opplæring i kunstig intelligens. Det er forståelig. Men jeg er usikker på om det er det viktigste. Den største utfordringen er neppe at ledere forstår for lite teknologi. Den største utfordringen er at de må ta stadig flere beslutninger i komplekse og usikre situasjoner.

Det er lett å få inntrykk av at ledere må bli eksperter på kunstig intelligens for å kunne ta gode beslutninger om teknologien. Jeg tror det er en misforståelse.
Den viktigste lederkompetansen fremover er neppe å forstå hvordan algoritmer fungerer. Den viktigste kompetansen er evnen til å utøve godt skjønn når konsekvensene er uklare og handlingsalternativene mange.

Mange virksomheter investerer nå betydelige ressurser i å øke lederes forståelse av kunstig intelligens. Det er viktig. Men vi risikerer samtidig å bruke for mye energi på teknologi og for lite på dømmekraft, prioriteringsevne og beslutningskompetanse.

Gjennom arbeidet med topplederutvikling møter jeg ledere som er nysgjerrige på kunstig intelligens, men samtidig usikre på hva de faktisk trenger å forstå for å ta gode beslutninger. De fleste er mindre opptatt av hvordan teknologien virker enn av hvordan de skal vurdere muligheter, risiko og prioriteringer.

Dette er spørsmål som ikke kan besvares av teknologien alene. De krever lederskap, dømmekraft og evne til å håndtere kompleksitet.
Det innebærer ikke at ledere selv skal være eksperter på teknologi. Men de må kunne stille de riktige spørsmålene:

• Hvilket problem forsøker vi å løse?
• Hvilken verdi kan teknologien skape?
• Hvilke risikoer må håndteres?
• Hvilken kompetanse trenger organisasjonen?
• Hvordan sikrer vi ansvarlig bruk?

I helsesektoren knyttes det store forventninger til at kunstig intelligens skal bidra til å møte utfordringer knyttet til personellmangel, økende aktivitet og pressede ressurser. Dersom disse forventningene skal realiseres, blir ledernes evne til å vurdere muligheter, risiko og prioriteringer minst like viktig som teknologien i seg selv.

Samtidig vil teknologien ikke fjerne behovet for prioriteringer. Tvert imot kan den gjøre lederoppgaven mer krevende ved å åpne for flere handlingsalternativer og nye dilemmaer.

En sykehusdirektør som får presentert en KI-basert løsning for ressursplanlegging eller beslutningsstøtte står derfor ikke først og fremst overfor et teknologivalg. Utfordringen er å vurdere dokumentasjon, gevinstpotensial, risiko og konsekvenser for pasienter, medarbeidere og organisasjonen som helhet.

Dette er i stor grad ledelses- og styringsspørsmål.

Et annet og kanskje mindre diskutert perspektiv er lederens egen bruk av kunstig intelligens. En leder som står overfor en krevende omstilling kan bruke KI til å identifisere interessenter, analysere risiko, utforske alternative handlingsforløp eller forberede kommunikasjon og involvering. Teknologien tar ikke beslutningen, men kan fungere som en refleksjons- og læringspartner som bidrar til bedre forberedte beslutninger.

Kanskje er det nettopp her en av de mest interessante mulighetene ligger. Ikke bare i hvordan organisasjoner tar i bruk kunstig intelligens, men i hvordan ledere selv kan bruke teknologien til å styrke refleksjon og strategisk tenkning.

Likevel er det lett å overvurdere teknologiens betydning og undervurdere betydningen av ledelse. De største utfordringene er ofte ikke teknologiske. De handler om kultur, tillit, kompetanse, arbeidsformer og endringsvilje. Organisasjoner lykkes sjelden med kunstig intelligens fordi teknologien alene er god nok. De lykkes fordi ledere klarer å skape retning, involvering og gjennomføringskraft.

Dette får også konsekvenser for hvordan vi utvikler ledere.

Tradisjonelt har lederutvikling handlet om strategi, økonomi, organisasjon og ledelse. Fremover må lederutvikling også bidra til at ledere blir trygge beslutningstakere i møte med kunstig intelligens.

I arbeidet med topplederutvikling ser vi at mange ledere først og fremst etterspør trygghet i rollen som beslutningstaker.

Hvordan vurderer man muligheter og risiko? Hvordan skiller man mellom «hype» og reell verdi? Hvordan vet man når tiden er moden for å handle – og når man bør vente?

Dette er ikke primært teknologiske spørsmål. De er strategiske og ledelsesmessige.

Derfor handler fremtidens lederutvikling ikke bare om å forstå kunstig intelligens. Den handler om å utvikle ledere som kan utøve godt skjønn i møte med ny teknologi og raske endringer.
Kunstig intelligens vil trolig endre hvordan mange beslutninger forberedes. Men ansvaret for beslutningene vil fortsatt ligge hos ledere.

Derfor er den viktigste lederkompetansen fremover kanskje ikke å forstå teknologien bedre, men å utvikle dømmekraften som gjør oss i stand til å bruke den klokt.