Vi studerer ledelse – men ser vi hva som faktisk skjer?

Åshild Mongstad er høyskolelektor ved Institutt for ledelse og organisasjon, Høyskolen Kristiania.

SYNSPUNKT. Et ledermøte er nettopp avsluttet. Stemningen i rommet er høflig og profesjonell. Beslutningene virker klare. Men ute i gangen stopper to ansatte opp og snakker lavt sammen. De tolker beslutningen helt annerledes enn det som ble sagt i rommet.

Slike øyeblikk er vanskelige å fange i spørreundersøkelser eller intervjuer. Likevel er det ofte nettopp i slike situasjoner de praktiske konsekvensene av ledelse faktisk utspiller seg.

Notatblokken som barriere

Under et feltarbeid i en organisasjon fikk jeg være med å ordne til en middag etter en ledersamling. Jeg hjalp til, var til stede, og var en del av det som skjedde – ikke som observatør med penn og papir, men som et menneske i rommet.

Noe skjer når notatblokken er borte. En barriere mellom meg og den jeg snakker med viskes bort. Samtalene får en annen karakter. Folk sier ting de ikke ville sagt i et formelt intervju – ikke fordi de er uforsiktige, men fordi de glemmer at de «blir forsket på».

Det Goffman kalte frontstage og backstage – det offentlige og det private rommet – ble plutselig veldig konkret. Under talene ved middagen var alt som det skulle være: profesjonelt, velformulert og samlende. Men i samtalene etterpå, mens vi ryddet, kom de egentlige reaksjonene frem. Det som hadde blitt sagt i talene ble tolket, utfordret og nyansert – av de samme menneskene som hadde nikket anerkjennende bare minutter før.

Dette er ikke et tegn på uærlighet. Det er et tegn på at mennesker trer inn i roller når situasjonen krever det – og at det er i overgangene mellom rollene at vi finner noe av det mest interessante ved ledelse i praksis.

Innsikt krever innsats og tid

Tilgangen til slike øyeblikk kommer ikke gratis. Den bygger på tillit – og tillit tar tid. Det er derfor kortere intervjustudier og spørreundersøkelser, uansett hvor godt designet, ikke alltid fanger det komplekse og paradoksale som oppstår i ledergrupper og i utøvelsen av ledelse.

Antropologisk feltarbeid innebærer å være tett på mennesker, organisasjoner og relasjoner over tid. Forskeren observerer møter, samtaler og samspill, og er til stede i de uformelle rommene der mye av det egentlige arbeidet faktisk skjer. Det er i disse rommene makt utspiller seg, misforståelser oppstår og relasjoner formes.

Cunliffe beskriver hvordan vi trer inn i roller når vi blir intervjuet. Vi presenterer oss selv slik vi ønsker å fremstå, ikke nødvendigvis slik vi faktisk er. Feltarbeid gir tilgang til både frontstage og backstage. Det er der dataene får en annen karakter.

Vi trenger tålmodig forskning

Mye av dagens ledelsesforskning studerer ledelse på avstand – gjennom spørreundersøkelser, intervjuer og teoretiske modeller. Slike metoder gir viktig innsikt, men de fanger ikke alltid hvordan ledelse faktisk utspiller seg i praksis.

Resultatet er at ledelseslitteraturen ofte beskriver hvordan ledelse burde være, heller enn hvordan den faktisk utøves. Mange ledere kjenner seg ikke igjen i de flotte modellene – ikke fordi de er dårlige ledere, men fordi modellene er bygget på forskning som ikke har vært tett nok på virkeligheten.

Vi trenger mer feltarbeid. Vi trenger forskning som er tålmodig nok til å vente på at tilliten bygges, til å være med å rydde etter middagen, til å sitte stille i gangene og lytte. Ikke for å bekrefte teoriene vi allerede har, men for å beskrive ledelse slik den faktisk er; kompleks, paradoksal og dypt menneskelig.

Det er først da vi kan gi ledere forskning de faktisk kjenner seg igjen i.

- - - 

Referanser:

Alvesson, M. (2011). Interpreting Interviews. London: Sage.

Cunliffe, A. L. (2010). Retelling tales of the field: In search of organizational ethnography 20 years on. Organizational Research Methods, 13(2), 224–239.Karp, T. (2019). God nok ledelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Goffman, E. (1992). Vårt rollespill til daglig [The presentation of self in everyday life]. Pax Forlag.

Mongstad, Å. (2022). Refleksivt lederskap – På tide å stoppe opp? Oslo: Cappelen Damm Akademisk.