Forskning de ikke forstår

Tormod Harbo er økonomiinfluenser, foredragsholder, skribent og gründer.

SYNSPUNKT. Så enkelt er det ikke. Forskning bygger på spørsmål, metoder, undersøkelser, resultater og tolkninger. Derfor må man forstå hva som faktisk er undersøkt, hvordan undersøkelsen er gjennomført, hvor sikre forskerne er, om funnene passer til saken som diskuteres og hvor mye resultatene egentlig sier.

Måten enkelte debatterer på, får en til å lure på om de har lest mer enn overskriften. Noen finner ett eksempel og bruker det som bevis på at noe alltid er slik. Andre finner en sammenheng og sier at den ene tingen må være årsaken til den andre. Noen hevder at noe har en effekt, selv om resultatene er så usikre at forskerne ikke kan slå det fast. Det hender også at ett tall blir tatt ut av sammenheng og brukt som fasit.

Dette kan få konsekvenser fordi slike påstander kan påvirke hvordan vi ser på andre mennesker og grupper, hva samfunnet prioriterer, hvilke beslutninger som tas og hvor mye vi stoler på forskning. Når feil fremstilles som sikre konklusjoner, kan også beslutninger tas på feil grunnlag.

Forskning har alltid en viss usikkerhet. Det betyr ikke at all kunnskap er like usikker. I en saklig debatt må man være ærlig om hva forskningen viser, hva den ikke kan svare på, hvor sikre funnene er og hvor grensene går.

Samfunnsdebattanter trenger ikke være professorer, forskere, metodikere eller statistikere. De må forstå det de snakker om og vite hvor godt grunnlag de har for påstandene sine. De bør være mer kildekritiske. Når ny kunnskap viser at de tok feil, bør de også klare å endre eller justere synspunktet sitt.

Det er en viktig del av en sunn samfunnsdebatt.

5 siste Synspunkt

• Sykefravær koster dyrt. Det gjør passivitet også

• Europa trenger sitt politiske sentrum: Anti-semittisme på fløyene en økende trussel

• Fra leketøy til kraftig motor: Hvorfor fungerer ikke KI på våre egne data?

• Europas viktigste forsvar er ikke bare flere våpen

• Den perfekte kandidaten finnes bare på papiret