Tor W. Andreassen: Grønn KI-utvikling kan bli Norges gull

Tor W. Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og gjesteprofessor ved University of Cambridge.

SYNSPUNKT. En rekke medier har med rette tatt opp miljøaspekter ved kunstig intelligens (KI). Selv toppledere i KI-bransjen som Sam Altman, sjef for OpenAI, anerkjenner utfordringene med det høye energiforbruket og investerer i selskaper som Exowatt som jobber med energieffektive løsninger for datasentre. Politikere, ledere og ansatte forventer alle at KI og generativ KI (GenAI) vil revolusjonere samfunnet vårt – på godt og vondt. Mens teknologiens solside er lovnader om økt produktivitet og innovasjon, har den også en betydelig miljømessig skyggeside som krever en løsning. 

Konkret snakker vi om fire kilder til forurensing.

Datasentere. For det første har vi at kjernen i alle skyløsninger og drifting av store språkmodeller som ChatGPT, er datasenteret. Dette krever store mengder vann for kjøling av tusenvis av servere som står oppmarsjert i store industrihaller rundt omkring på kloden. Det totalt forbruk av vann for kjøling av servere anslås til å være tilsvarer nesten 50 prosent av Englands årlige vannforbruket.

Elektrisitet. Ford et andre har vi at appetitten for elektrisitet er stor for å drive de tusenvis av servere i de samme fabrikkhallene. Vi snakker om et årlige forbruk som tilsvarer det totale strømforbruket i land som Nederland og Sverige. Den mest populære språkmodellen, ChatGPT fra OpenAI, bruker alene like mye strøm som 33.000 husstander årlig. I Norge, hvor vi har knapphet på strøm til industrien, vil Googles planlagte datasenter i Skien bruke fem prosent av landets totale strømforbruk.

Støy. For det tredje er resultatet av lyden fra de mange servere, de mange viftene og de mange kjølesystemene at datasentrene lager en døgnkontinuerlig «fabrikklyd». Støynivået er litt lavere enn det som er registrert for vindkraft som er målt til litt mer enn 100 dB. Varige hørselskader oppstår ved 85dB.

Avfall. Til slutt har vi at den raske utskiftingen av servere og komponenter på grunn av økt etterspørsel og teknologisk utvikling, leder til store mengder elektronisk avfall. Mye av dette avfallet er giftig og inneholder farlige kjemikalier. Dette utgjør en betydelig miljørisiko.

Vi må ta disse utfordringene på alvor og utforske innovative løsninger. I likhet med Exowatt som utvikler energieffektive datasentre, kan Norge posisjonere seg som en ledende aktør innen miljøvennlig KI-utvikling gjennom en rekke tiltak:

1. Investere i forskning på energieffektive maskinlæringsmodeller, algoritmer og datasenterløsninger for å redusere strømforbruket.
2. Utvikle innovative kjølesystemer som støyer mindre og bruker mindre vann og energi, inkludert naturlig kjøling og varmegjenvinning.
3. Forske på sirkulær økonomi innen teknologisektoren for å maksimere gjenbruk, reparasjon og resirkulering av elektronisk avfall. Dette kan inkludere incentivordninger for retur og resirkulering.
4. Støtte forskning på alternative materialer som er mindre skadelige og lettere å resirkulere.

Fordi KI og GenAI representerer en teknologisk revolusjon drevet frem av de globale KI-selskapene, kan Norges bidrag være å sikre at den skjer på en bærekraftig måte gjennom innovasjoner som adresserer energiforbruket – en utfordring selskapene selv anerkjenner betydningen av å løse. Ved å adressere miljøutfordringene nå, kan Norge ta en ledende rolle i det grønne skiftet innen KI som de globale aktørene vil etterspørre.

Derfor bør fokus framover være på forskning relatert til bruk av KI for å skape verdier og utvikle grønne teknologier som støtter bærekraftig drift av datasentre globalt. Dette er arenaer hvor vi kan vinne og som kan posisjonere Norge som en attraktiv partner for teknologiselskapene og en internasjonal leder innen grønn KI.