Magne Lerø: Sikkerhetshysteri inn i skolen

LEDER.

I en tid hvor Stortinget presterer å bruke over 30 milliarder kroner på å sikre regjeringskvartalet, herunder 3 milliarder for å senke tunellen som ligger flere titalls meter unna, er grensene for rimelig sikkerhetsfokus for lengst passert.

I dag vedtar Stortinget en fullstendig urealistisk plan om at vi skal øke bevilgningene til Forsvaret med 600 milliarder kroner de kommende 12 årene. Milliardene har vi, om vi vil nedprioritere helse og utdanning eller senke vår materielle levestandard. Det vil ikke folk godta. De vil protestere mindre på kutt innen kultur og bistand. Men det største problemet vil være mangelen på folk.

Forsvaret mangler ansatte i dag – og det er ledige stillinger som ikke får søkere. Det vil selvsagt hjelpe om lønnen øker med et par hundre tusen. Det snakker ikke politikerne om.

Det mest spesielle er at alle partiene er enige om en slik voldsom opprustning. Ingen tar sjansen på å være imot at Forsvaret må styrkes. Ingen er heller imot at sikkerheten og beredskapen må skjerpes – over alt, hele tiden.

Jonas Gahr Støre om frykt

Da Jonas Gahr Støre i vinter sa at Norge ikke er truet og at folk ikke trengte å gå rundt og frykte krig, fikk han pepper for det. Det ble vist til at myndighetene i Sverige oppfordret befolkningen til å være på vakt.

PST ser det som sin oppgave å peke på hva som kan skje. Før påske pekte de på kirker som terrormål. Kirkerådet sendte brev til menighetene om å være på vakt. Hva det skulle betyr, var ikke godt å si. Det var ikke meningen å kroppsvisitere folk som kom til gudstjeneste eller be kirketjeneren sjekke om det kunne være lagt ut sprengladninger i eller utenfor kirkerommet. Det var riktignok terrorister, ikke russere de fryktet i denne forbindelse.

I vinter ble det holdt vakt ved industrianlegg hvor det ble antatt at Russland kunne gjennomføre sabotasjeaksjoner.

Nammo på Raufoss skal være et aktuelt mål for Russland. Det er ikke kjent om de har fast stasjonerte bombehunder på fabrikkområdet eller om de planlegger å ha en bevæpnet vaktstyrke til å sørge for sikkerheten. Befolkningen på Raufoss er bedt om å følge godt med. Politiet sier de har økt tilstedeværelsen.

Paradigmeskifte

Et paradigme kjennetegnes av at en del forutsetninger tas for gitt, nærmest uten debatt. Russlands angrep på Ukraina for vel to år siden representerte et paradigmeskifte. Dagens paradigme heter at Russland ikke vil stoppe med det. De vil ta kontroll over flere naboland. Norge ligger utsatt til. Norge er med i Nato, men om Russland invaderer Finnmark for å ta kontroll over havner og kystlinje, er ikke det alvorlig nok til at Nato vil komme oss til unnsetning. Derfor må vi ruste opp for å klare å stå imot russerne.

Er det sannsynlig at Russland vil angripe og at Nato vil la det skje uten å gripe inn? Innen sikkerhet og beredskap er det ikke sannsynlighet som gjelder. Det er nok at det kan skje. Bare om noe kan utelukkes fullstendig, kan vi la være å bry oss om det.

Border fanger. Dagens paradigme tvinger oss til å øke bevilgningene til Forsvaret.

Stadige meldinger om mulige trusler legitimerer økt satsing på beredskap og sikkerhet.

Politikere er opptatt av at skolen skal være en arena som kan brukes, ikke bare til kunnskapsformidling, men også for å oppnå mål det er bred enighet om.

Elisabeth Vik Aspaker 

Nå vil Statsforvalteren i Troms og Finnmark, politiet og Forsvaret at ungdommer i Finnmark skal lære å klare seg i en situasjon der Russland angriper Norge. De skal få basisopplæring i samfunnssikkerhet og beredskap.

– Vi tror at det å starte med ungdommen peker fremover. De vil kunne være en veldig viktig ressurs både for seg selv, for familien sin og lokalsamfunnet, sier statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker til NRK. Opplæringen skal gi elevene innsikt i trusselbildet og lære dem å ta vare på seg selv.

De vil ha pilotprosjekt inn i stortingsmeldingen om totalberedskap som et tiltak for å styrke samfunnsberedskapen, og de vil begynne i videregående skole.

Dette bør regjeringen si nei til. Å tro at 17-åringer skal bli en ressurs for familien sin i en krigssituasjon, er naivt. Dette er ikke mer enn et politisk korrekt tiltak som presses inn i skolen. Det neste blir at noen synes beredskap og sikkerhet er så viktig at det også bør undervises om det i grunnskolen.

Hvis myndighetene mener det er en fare for at Russland angriper Finnmark, bør de innkalle alle over 18 år til et obligatorisk kurs. Det er de voksne som har ansvaret.