2026: Året da KI flytter inn i styrerommet

Jan Storehaug er seriegründer, foredragsholder og daglig leder i Tenk Digitalt AS.

SYNSPUNKT. Teknologien flytter marginer og forventninger. Kostnadene per oppgave synker. Presisjonen øker. Saksbehandling går raskere, og feilmarginene krymper.

Styrets rolle er å holde kursen. Still krav om «KI-logg» fra ledelsen: hvilke modeller brukes, hvilke data inngår, og hvem godkjenner resultatene? Det gir deg oversikt uten å stoppe innovasjonen. Innfør også en tydelig «rød knapp». Alle skal kunne stoppe et tiltak ved tvil om kvalitet, etikk eller personvern. En enkel regel som skaper trygghet og tillit.

Gevinstene er ikke gratis. Kundene forventer raske svar, personlig tilpasning og jevn kvalitet. Skal du møte kravene, må styret også bygge KI-kompetanse, ikke la seg føre av vilkårlige «KI-prosjekter». Å styre med KI handler om mer enn spontan digitalisering. Det handler om å ta ansvar gjennom nøyaktige målinger og strukturerte mandater for digital transformasjon.

Ifølge en fersk rapport fra McKinsey er det bedrifter med tydelige styringsrammer som realiserer de største gevinstene. De som aktivt bruker KI som verktøy, ikke som tomme slagord i visjonen. Målrettet KI-drift begynner i styrerommet, der retning settes, risiko forvaltes og læring må inn på agendaen.

Første bud er å stille de riktige spørsmålene: Hva skal KI løse? Hvilke prosesser prioriteres? Hva koster det, og hvordan måles effekten? Uten slike rammer er KI bare nok et moteord i årsrapporten. Med disse rammene blir det et styringsverktøy.

Start enkelt: ett problem, én måling, ett team. Velg en kjerneprosess med høyt volum og tydelig verdi, som salg, kundeservice eller rapportering. Sett tall på dagens situasjon: tid, kvalitet, kost. Kjør en pilot, mål igjen etter seks uker. Når du har håndfaste resultater, skalerer du. Resten er rapportering og læring. Etikk og kontroll må være med fra første tastetrykk.

EUs KI-forordning ventes å tre i kraft i Norge i 2026, og den stiller tydelige krav til menneskelig tilsyn, sporbarhet og åpenhet. Men det hjelper lite å kunne paragrafene hvis ikke prinsippene etterleves i praksis.

Oversett jussen til daglig drift:

• Menneskelig kvalitetssikring i alle KI-prosesser.
• Systematisk logging av beslutninger slik at de kan etterprøves.
• Sletting av data når prosjekter avsluttes.

Styret trenger ikke huske forskriftens ordlyd. Det trenger rutiner som tåler revisjon – og som bygger tillit til hvordan virksomheten bruker kunstig intelligens.

Kompetanse er den nye styrekapitalen. Et styre som forstår grunnprinsippene i maskinlæring og dataforvaltning tar bedre beslutninger, og gjør det raskere. En to timers workshop med konkrete eksempler fra egen virksomhet gir mer verdi enn lange, svevende foredrag om «KI-revolusjonen». Legg inn et fast punkt på agendaen: Hva lærte vi forrige måned, og hva endret vi som følge av det? Da holder styret rytmen.

I Norge har du gode støttehjul. Datatilsynet tilbyr veiledning for personvernvennlig innovasjon, Digitaliseringsdirektoratet og DigitalNorway har klare råd for ansvarlig databruk. Bruk dem. Det handler ikke om å være først, men om å være forberedt.

Konklusjonen er enkel: Et styre uten KI-kompetanse styrer mot risiko. Skaff et klart mandat, mål gevinster jevnlig og bygg læring inn i styrearbeidet. Da blir ikke KI en trussel, men et styringsverktøy med trygghet, innsikt og lønnsomhet som resultat.