Forsvaret settes inn for å løse politioppgaver i fredstid – en varslet løsning som bør vekke innbyggere og politikere

Kjetil Ravlo er Forbundsleder i Norges Politilederlag i Parat.

 SYNSPUNKT. At Forsvaret nå skal bistå Politiet, kommer som følge av en meget krevende situasjon med økt vakthold og oppgaver knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen. Å bruke Forsvaret på denne måten viser at regjeringen leter etter løsninger i en krevende situasjon. Det skal regjeringen isolert sett ha honnør for. Når tryggheten til innbyggerne utfordres, må alle ansvarlige aktører være villige til å tenke nytt.

Noen vil hevde at det ikke er unormalt at Forsvaret bistår politiet. Men det er en betydelig underdrivelse å hevde at denne type bistand er normal. Sist vi så noe lignende var under pandemien, som var en nasjonal unntakssituasjon. 

Samtidig er den valgte løsningen et tydelig tegn på et mer grunnleggende problem: Politiet er ikke dimensjonert for å løse sitt oppdrag i fredstid. Når vi nå må få militær bistand for å håndtere ordinære politioppgaver, må vi også stille ubehagelige, men nødvendige spørsmål:

1. Er det greit at Forsvaret skal kunne bruke makt mot innbyggerne i fredstid?

2. Når politiet har kapasitetsproblemer i fredstid, hvordan skal politiet kunne løse sitt oppdrag i krise og krig?

Det er samtidig vanskelig å se en reell vilje til strategiske løsninger når regjeringen ikke ønsker å utdanne et antall politifolk som står i forhold til det behovet landet har. Norges Politilederlag har lenge pekt på at utdanningskapasiteten ved Politihøgskolen er for lav, og at dette skaper et strukturelt underskudd av politifolk som nå blir stadig mer synlig.

Forsvarets bistand er et nødvendig tiltak i en akutt situasjon. Men dette bør ikke aksepteres som en normaltilstand. Et politi som skal bygge tillit og trygghet utvikles ikke gjennom ad hoc‑løsninger, men gjennom langsiktig politisk vilje til å sikre nok folk og riktig kompetanse som støttes av fremtidsrettede teknologiske løsninger.

Og så må vi i politiet selv fortsette med jobben for å beholde og bruke de flinke folkene vi har på best mulig vis. Ved å benytte dem som har politiutdanning først og fremst der hvor dette er påkrevet. Ved å rekruttere inn flere med annen kompetanse som kan løse oppgaver hvor politiutdanning ikke er påkrevet. Sist, men ikke minst ved innføring av teknologi som kan forenkle prosesser og frigjøre hoder og hender til det bare mennesker kan gjøre.  

Avgjørende for å lykkes med dette er en politisk satsing, blant annet på et digitalt løft for politiet. Og dette må komme i statsbudsjettet for 2027. Vi har dårlig tid. At Forsvaret velges som oppdragsløser for politiet i fredstid burde være en tydelig påminnelse for oss alle.

Norges Politilederlag i Parat vil bidra konstruktivt i arbeidet med å finne gode løsninger. Men vi kommer også til å være tydelige: Tryggheten i Norge kan ikke baseres på midlertidige tiltak. Den må bygges på et politi som er dimensjonert for oppdraget i fred, krise og krig. Det vil kreve plan, utvikling og satsing over flere år. Politiet må gjøre en jobb selv, men lykkes ikke uten en helt avgjørende støtte fra våre politikere.