Mann står foran en speil som viser en blå digital avatar av ham selv i et mørkt, futuristisk rom.

SYNSPUNKT

KI er ikke så mye en assistent, men mer et speil som bare reflekterer det det som er der fra før, framhever Jonas Olsson

KI er et speil. Det er ikke sikkert at du liker det du ser

Å kjenne navnet på noe er ikke det samme som å forstå det. Det gjelder også for organisasjoner som tror de har kontroll på KI, bare fordi de bruker det.

Publisert
Lesetid: 2 min
Gå til tilbud

Jonas Olsson er daglig leder i  Nagarro.

SYNSPUNKT. Det mest presise bildet på hva KI faktisk gjør, er ikke en assistent, men et speil. AI hjelper deg å formulere og strukturere tanker du allerede har. Og som et speil reflekterer det bare det som er der fra før.

Er du erfaren og faglig sterk, blir du bedre. Er du overfladisk, får du overfladiskhet tilbake. Er organisasjonen din svak på informasjonsflyt og samarbeid, vil KI forsterke akkurat det.

Individet blomstrer – organisasjonen henger etter

Slik som vi oftest bruker KI i dag, er det mest effektivt på individnivå, i chatten til den enkelte medarbeideren. Problemet er at organisasjoner ikke er bygget rundt individuell refleksjon. Og et speil som bare vender innover mot enkeltpersonen, hjelper ikke organisasjonen å se seg selv. Sliter dere allerede med manglende samarbeid, vil dette bli forsterket.

En ansatt som blir genuint bedre med KI, øker kapasiteten sin, krysser inn i nye fagområder og produserer mer enn før. Det høres bra ut, men hvis resten av organisasjonen ikke er rigget for å ta imot, skapes det friksjon i stedet for flyt.

Problemet som kan oppstå er at det skaper merarbeid for kollegaene til medarbeideren som, sammen med KI, plutselig «kan alt». De må bruke tid på å validere arbeid de ikke bestilte. For den som genererer «slop», oppleves det som framgang og produktivitet. For de som sitter igjen med valideringsarbeidet, er følelsen ikke like god.

KI kan navnet på det meste. Den kan beskrive, oppsummere og formulere, men det å kjenne navnet på noe, er ikke det samme som å forstå det

Vi trenger ledelse, ikke administrasjon

Mange responderer på KI-presset med administrasjon. De kjøper verktøy, ansetter folk og lager prosesser. Det er forståelig, for det føles som kontroll over denne nye teknologien som for tiden løper løpsk. Prosess og strategi er synlig og målbart.

Det som faktisk trengs, er ledelse. Det innebærer retning, eierskap og en bevisst beslutning om hva organisasjonen skal gjøre bedre enn den gjør i dag.

Fysikeren Richard Feynman nektet å lese andres løsninger før han hadde angrepet problemet selv, i frykt av å arve andres tankefeil. Det er et krevende prinsipp for en travel leder. Men når ledere delegerer tenkningen til KI, eller til konsulenter med KI, mister de gradvis evnen til å forstå hva som faktisk er vanskelig i organisasjonen.

KI-transformasjon feiler ikke fordi teknologien svikter. Den feiler fordi det behandles som et IT-prosjekt, ikke som et ledelsesspørsmål. Ingen teknologi endrer en organisasjon ovenfra og ned uten at ledelsen selv forstår hva som må endres og tar eierskap til det. Og ettersom KI forsterker det som allerede eksisterer, vil manglende lederskap også bli synligere.

Hva speiler KI tilbake i din organisasjon?
Feynman skilte mellom å kjenne navnet på noe og å forstå det. Det er en distinksjon som beskriver godt som skjer i mange organisasjoner akkurat nå.

Rundt lunsjbordet snakkes det om språkmodeller, agenter, tokens og Sam Altman. Vi har strategier, prosjekter og budsjettlinjer, men forstår vi hva som faktisk må endres for at investeringene skal gi verdi? Hva som skjer med kompetansen i organisasjonen når folk slutter å løse problemer selv, og i stedet evaluerer det KI produserer? Og ofte ikke det en gang?

KI kan navnet på det meste. Den kan beskrive, oppsummere og formulere, men det å kjenne navnet på noe, er ikke det samme som å forstå det.

Powered by Labrador CMS