KI krever økt kompetansepolitisk beredskap

Sveinung Skule er leder for Kompetansebehovsutvalget og direktør i Direktoratet for høyere utdanning.

SYNSPUNKT. Norge er nummer tre i verden i å ta i bruk kunstig intelligens, ifølge Microsofts målinger. Hva vil det bety for arbeidslivet? Mange studier har forsøkt å anslå hvordan KI og annen digital teknologi vil endre behovene for arbeidskraft. Anslagene spriker enormt.

Sjefen for KI-giganten OpenAI, Sam Altman, som vel å merke har interesse av å blåse opp forventningene til KI, ser for seg et arbeidsliv der 40 prosent av oppgavene kan erstattes av KI i nær framtid. Andre, som vinner av Nobelprisen i økonomi Daron Acemoğlu, tror derimot at knapt fem prosent av alle oppgavene vil automatiseres de neste ti årene. Ekspertene er altså uenige både om hvor omfattende endringene kan bli og hvor raskt de vil skje.

At KI vil erstatte mennesker kan virke skremmende. Men i Norge er arbeidskraft en knapp ressurs. Det er mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere, og kamp om både fagarbeidere og høyt utdannede spesialister.

Når KI tar over oppgaver, bør vi omdisponere arbeidskraften til andre yrker og næringer. Det kan ikke skje over natten. Samtidig haster det.

Vi må utnytte fortrinnet den norske modellen gir oss

Tidligere teknologi-skift har vist at både arbeidstakere og arbeidsgivere tilpasser seg nye kompetansebehov over tid. Samtidig har ny teknologi bidratt til rasjonalisering og omstilling som har rammet enkeltnæringer og -personer.

Digitaliseringen har automatisert en rekke kjedelige og repeterende oppgaver. Få savner vel å stoppe bilen i bomringen for å betale med mynter. Men KI og annen digital teknologi kan også gi grunnlag for lavkvalifisert og lavtlønnet arbeid, som Uber-taxier og annet plattformarbeid, der algoritmen er sjefen.

Så langt har vi lyktes godt med digital omstilling i Norge. Vi er blant de raskeste til å ta nye teknologier i bruk. Det skyldes langt på vei den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen. Små lønnsforskjeller gir bedriftene insentiver til å skifte ut gammel, arbeidsintensiv teknologi med ny, og lavtutdannet arbeidskraft med høyere kompetanse.

Mye annet enn lønnsstrukturen bidrar også til en omstillingsdyktig og teknologipositiv arbeidsstyrke. Gratis og god utdanning og gode muligheter for kompetanseutvikling. Et godt sikkerhetsnett ved omstillinger. Høy tillit. Krav til arbeidsmiljøet. Og ikke minst, et godt partssamarbeid om ny teknologi i arbeidslivet.

Kompetanse motvirker utenforskap

Kompetansebehovsutvalget mener at den norske modellen er vårt største fortrinn i den digitale omstillingen. Vi bygge videre på styrkene i modellen når vi tar i bruk ny digital teknologi, ikke minst KI. Bare da kan vi unngå voksende utenforskap.

Arbeidstakere må få opplæring i nye digitale teknologier. Vi trenger flere med spesialisert digital kompetanse, som programmerere og utviklere, ikke minst for å kunne videreutvikle og tilpasse teknologien til norske arbeidsforhold. Like viktig er det at alle må ha tilstrekkelig generell digital kompetanse for å kunne delta digitalt i arbeids- og samfunnsliv.

De fleste trenger også fagspesifikk digital kompetanse, som gjør det mulig å bruke og forstå muligheter, begrensninger og risikoer ved digitale verktøy i eget fag og yrke. Legen må lære å bruke og forstå verktøy for diagnostikk og journalføring i helsetjenestene. Saksbehandleren må lære hvordan KI kan støtte referatskriving, men ikke uten videre avgjøre søknader om uføretrygd. For å lykkes trenger hele arbeidslivet en ambisiøs holdning til kompetanseutvikling.

Vi må vurdere og regulere teknologien for å forhindre dårligere arbeidsvilkår, økt overvåkning, svakere personvern og algoritmestyrt arbeid tappet for faglig innhold og autonomi. Det krever solid etisk og juridisk kompetanse både hos virksomheter og myndighetene. Vi trenger god, gammeldags fagkunnskap for å ta gode beslutninger, og vi trenger digital forestillingsevne for å forstå hvordan teknologien kan effektivisere og forbedre arbeidsforhold. Ikke minst trenger vi kritisk tenkning og sunn dømmekraft når teknologi-gigantene banker på.

Vi kan påvirke utviklingen gjennom bevisste valg

Norge har et godt utgangspunkt for å få med alle på laget i den digitale omstillingen, men vi kan ikke lene oss på gamle meritter. I møte med en usikker framtid må myndighetene og partene i arbeidslivet stå sammen for å sikre fortsatt høy sysselsetting og gode arbeidsvilkår i Norge.

Utvalget er bekymret for at dagens ordninger for utdanning og kompetanseutvikling ikke er godt nok utformet for så raske omstillinger som dem vi kan stå overfor.

Myndighetene må planlegge for en mulig framtid der store deler av arbeidsstyrken må omstille seg på kort tid. Vi trenger økt kompetansepolitisk beredskap! Det gjør vi best gjennom å bygge på den norske modellen og trepartssamarbeidet.