Mer konkurranse, takk

Silvija Seres er teknolog og strategisk rådgiver. Birger Steen er administrerende direktør i NORSAR.

SYNSPUNKT. Alexander Cappelen viser at nordmenn i mindre grad enn andre oppfatter seg som konkurransevillige. Likhet og harmoni står sterkt. Samtidig er økonomien vår bygget på konkurranse om markedsandeler, kapital og kompetanse. Den spenningen preger hvordan vi organiserer samfunnet.

Norge er en liten, åpen økonomi. Velferden finansieres av at vi hevder oss ute. Presset er kontinuerlig og globalt. Det avgjør hva vi produserer, hva vi kan betale for, og hvilke institusjoner vi kan opprettholde. Når pengene ikke lenger dekker over forskjellene, blir kvalitet avgjørende. 

Norge har sterke institusjoner. Utfordringen er utviklingstakten. Dagens nivå er godt, men retning og tempo holder ikke. Fremover holder det ikke å være «typisk god».

• I skolen sammenlignes norske elevers ferdigheter internasjonalt. I 2022 falt Norge til rundt 30. plass i matematikk og naturfag i OECD. En av tre norske elever mangler grunnleggende ferdigheter i matematikk.

• I høyere utdanning konkurrerer universiteter globalt om talent og forskning. Norske institusjoner ligger i hovedsak i midtfeltet. Det påvirker hvem vi tiltrekker oss, hvilke miljøer vi bygger, og hvilken kunnskap vi utvikler.

• I helsevesenet er ressursbruken høy, mens resultater og ventetider varierer betydelig. Det gir ulike utfall i et system vi finansierer for å være likeverdig, og svekker samtidig evnen til å levere på nivå med de beste internasjonalt.

Konkurranse stopper ikke ved landegrensen. Den fortsetter internt i systemene våre.

Også nasjonalt varierer kvaliteten mer enn vi vil erkjenne. Overlevelse etter tykktarmskreft er ulik mellom sykehus, og ventetider for samme inngrep kan skille med måneder. I skolen oppnår langt flere elever toppkarakter ved enkelte skoler enn ved andre med like rammer. I kommunal omsorg gir like forutsetninger svært ulike tjenester – og ulike liv. Kostnad og kvalitet spriker også mellom institusjoner med tilsynelatende like betingelser.

I dag er det vanskelig å finne ut hvem som leverer best – enten det gjelder behandling, undervisning eller forvaltning. Transparens oppleves som ubehagelig. Forestillinger om likhet står sterkt. Personvern brukes som skjold mot innsyn i kvalitet. Middelmådighet trives best uten sammenligning.

Nordmenn liker idealtid. Idealtid flater ut forskjeller og demper ambisjon. Når avstanden mellom de beste og resten blir utydelig, blir det også mindre å strekke seg etter. Uten rangering blir alt godt nok, og uten sammenligning blir forbedring tilfeldig.

Dette rammer særlig dem som er mest avhengige av fellesskapets tjenester.

Konkurranse gjør kvalitet synlig og forbedring mulig. Den er en del av infrastrukturen i et velfungerende demokrati. Når forskjeller ikke synliggjøres, svekkes evnen til å lære, prioritere og forbedre. Over tid undergraves både likeverdig tilgang og tilliten til institusjonene. De som har valgmuligheter søker seg til kvalitet. Andre blir værende i tilbud med svakere nivå.

Lik tilgang i stadig mer krevende tider bygges gjennom kontinuerlig forbedring. Uten den blir likhet et spørsmål om lavere forventninger, ikke bedre tilbud.

Perioder med høy velstand og små forskjeller gir stabilitet. De gir også rom for lavere utviklingstakt. Nå strammes rammene. Demografi, teknologiskifte og geopolitikk øker kravene til produktivitet og kvalitet.

LES ET EGET INTERVJU MED SERES OG STEEN OM KONKURRANSE: 

Mener det norske likhetsidealet skaper større forskjeller

Uten rangeringer, transparens og åpenhet om resultater og prosesser også i offentlig sektor, vil forskjellene bli større og tjenestene dårligere, mener Silvija Seres og Birger Steen.

Fremover holder det ikke å være «typisk god». Nivået bestemmes av dem vi måler oss mot. De mest konkurranseutsatte delene av norsk økonomi har lenge operert med synlige resultater og klare konsekvenser. Den samme logikken brer seg til kunnskap, tjenester og offentlig sektor.

Verden styres av relativ konkurranse. Den gjelder også i et velferdsfinansiert samfunn. Mer konkurranse, takk.