Mangfold må ledes – ikke bare snakkes om

Manav Rihel Kumar er CEO i Seema og leder for arbeidet med en ny ISO-standard for mangfoldsledelse. Åse Lunde er direktør for energi, bærekraft og teknologi i Standard Norge.

SYNSPUNKT. Mangfold løftes ofte fram som en styrke for virksomheter. Likevel preges arbeidet fortsatt av enkeltstående tiltak og gode intensjoner, framfor systematisk ledelse. Nå leder Norge et arbeid med å utvikle en internasjonal standard for mangfoldsledelse.

Mange virksomheter hevder at mangfold lønner seg, men langt færre kan vise til systematisk arbeid som underbygger påstanden.

Våren 2024 startet arbeidet med å utvikle en internasjonal standard for mangfoldsledelse. Arbeidet ledes av Norge, med deltakere fra over 30 land. Ambisjonen er tydelig, og det er å etablere én felles forståelse for hvordan mangfold kan identifiseres, inkluderes og brukes som en del av virksomhetens verdiskaping.

Fra intensjon til styring

Å utvikle en ISO-standard handler om å oppnå konsensus. Det gjelder også for et tema som mange oppfatter som komplekst og til dels kontroversielt. Erfaringene fra arbeidet så langt peker likevel i én retning, nemlig at det er mer som forener oss enn som skiller oss når utgangspunktet er virksomheters behov for å ta bedre beslutninger og styrke egen konkurransekraft. Det krever at mangfold løftes ut av det symbolske og inn i styrings- og ledelsessystemene.

I dag er det ofte et svakt skille mellom hva som er godt ment, og hva som faktisk virker. Mangfoldsarbeid blir gjerne drevet fram av enkeltgrupper, enkelthendelser eller trender, framfor å ta utgangspunkt i virksomhetens strategi, kontekst og behov. Resultatet er at tiltakene ikke nødvendigvis bidrar der de trengs mest.

Tett på kjernevirksomheten

Samtidig er koblingen mellom mangfold og sentrale forretningsområder tydeligere enn mange erkjenner. Kampen om talent, arbeidsmiljø og mental helse, HMS-utfordringer, innovasjonsevne og internasjonalisering – alt dette er områder der mangfold spiller en avgjørende rolle. Likevel behandles de ofte som separate temaer. Dette er et tegn på et umodent fagfelt.

Når mangfold reduseres til enkeltstående initiativer eller gode historier, mister virksomheter muligheten til å jobbe målrettet med noen av sine mest kritiske utfordringer. Det holder ikke at temaet engasjerer, det må også operasjonaliseres. Det er nettopp dette den nye ISO-standarden skal bidra til.

Behov for felles rammeverk

Behovet for felles rammeverk er ikke nytt. Innenfor andre fagområder er det en selvfølge at arbeidet er strukturert, målbart og forankret i tydelige krav. Innen informasjonssikkerhet har standarder for eksempel vært avgjørende for å etablere et felles minimumsnivå, også på tvers av landegrenser og markeder. Mangfoldsfaget mangler i dag noe tilsvarende.

Konsekvensen er at virksomheter i stor grad står fritt til å definere både ambisjonsnivå og tiltak, ofte uten å vite om innsatsen faktisk gir effekt.

Den nye internasjonale standarden for mangfoldsledelse skal etter planen lanseres i 2027. Gjennom en bred høringsprosess med nasjonale og internasjonale fagmiljøer, skal den gi virksomheter et verktøy for å jobbe mer systematisk og målrettet.

For først når mangfold forankres i kjernevirksomheten – med tydelig retning, ansvar og praksis – kan det gå fra å være et ideal til å bli verdiskapende.