Offentlige anskaffelser: Når staten sitter ved bordet og leverandørene står på menyen

Tore Frellumstad er advokat i Abelia.

SYNSPUNKT. Næringsminister Cecilie Therese Myrseth skriver i et brev til 3000 offentlige oppdragsgivere at departementet får mange tilbakemeldinger om både små og store bedrifter som vegrer seg for å delta i offentlige anskaffelser. Årsaken er ubalanserte kontrakter. Ministeren påpeker selv at resultatet kan bli kostbart for samfunnet. Mindre konkurranse, høyere priser og lavere kvalitet.

Det går uttrykkelig frem av regelverket for offentlige anskaffelser at der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, så skal disse som hovedregel benyttes.

Til tross for påbudet i regelverket og gjentatte oppfordringer, synder oppdragsgiverne så mye at statsråden reagerer. Det er bra.

Det som derimot ikke er bra, er at staten selv utarbeider sine egne ensidige standardkontrakter (SSA). Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har nemlig ansvar for å utarbeide kontraktene som benyttes av det offentlige for kjøp av IT og konsulenttjenester.

Statens standardavtaler har ikke blitt til gjennom at alle som ønsker kan delta i prosessen eller at alle har akseptert innholdet. Tvert imot har utgangspunktet i 50 år vært at staten skal bruke sin innkjøpsmakt til å kreve bedre betingelser. Det er et legitimt hensyn for en kommersiell innkjøper, men medfører ikke nødvendigvis balanserte avtaler.

Fremforhandlede kontraktsvilkår kjennetegnes av at de er utarbeidet i felleskap mellom representanter for partene og i regi av et nøytralt organ, typisk Standard Norge. Hovedprinsippene i arbeidet er åpenhet, frivillighet og konsensus. Kontraktstandardene er balanserte, fordi alle relevante parter sikres likeverdig deltakelse.

Dermed slipper leverandører og oppdragsgivere å bruke tid og ressurser på å forhandle nye avtaler i hvert oppdrag. De balanserte avtalene bidrar til mer rettferdig risikofordeling, da de er utformet for å ivareta både kjøpers og selgers interesser. Det reduserer sannsynligheten for konflikter og misforståelser underveis.

Næringsministeren bør påse at også statens IT-anskaffelser og konsulentkjøp sikres gjennom fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder. Det forutsetter imidlertid at alle setter seg rundt bordet. De som ikke sitter ved bordet, står som kjent på menyen.