Om sanser, intuisjon og refleksjon i lederskapet – «Leading with Sense»

Torhild Petra Bjerkreim er tidligere leder, nå emeritus ved VID vitenskapelige høgskole.

SYNSPUNKT. Gjennom 30 år som leder, har jeg vært nysgjerrig på hvordan sansene og evne til persepsjon og observasjon, påvirker intuisjonen min. For intuisjonen er min inngang til å forstå virkeligheten, fatte hva som skjer rundt meg og i meg. En egenskap jeg bruker når jeg vurderer og skal ta valg som leder til beslutning og handling.

Persepsjon er å ta inn impulser via sansene for så å tolke dem og forstå virkeligheten. I praksis betyr det at jeg får en forståelse av situasjonen i eller utenfor meg selv som gjør at jeg kan se mening og sammenhenger når jeg må gjøre valg og ta beslutninger. Tidligere erfaringer, kulturell kontekst og forventninger påvirker hvordan jeg oppfatter virkeligheten og forstår det som skjer rundt meg.

Personer med god intuisjon, er observante og nysgjerrige på hva som skjer i omgivelsene og med menneskene rundt en. Når vi er observante og åpne, fanger vi opp og tolker flere sanseinntrykk. Da utvides vår horisont, og det gir en større forståelse av virkeligheten. Nye erfaringer legges til forståelsesrammen som kan brukes i framtidige situasjoner.

En måte å trene opp intuisjonen på, er å bli bedre kjent med seg selv. Dialoger med meg selv, refleksjon over hvorfor jeg handlet som jeg gjorde i en situasjon, har gitt bedre selvinnsikt som er selve nøkkelen til å forstå hva intuisjonen forteller meg. Hva var det jeg fornemmet som fanget min oppmerksomhet og førte til den beslutningen jeg tok? Hvordan kunne jeg løst dette på en annen måte, og hva kunne skjedd da? Selvinnsikt, å forstå egne tanker, følelser og verdier, gjør at jeg lettere kan tolke og stole på magefølelsen og intuisjonen min. På den måten blir intuisjonen en ferdighet jeg kan bruke mer.

Daglig egenrefleksjon er en enkel form for erfaringslæring. Når refleksjon skjer sammen med andre, kan min intuisjon bekreftes og korrigeres. Det gir erfaringer som utvider vår felles forståelse. Hva var grunnen til at jeg kalte inn medarbeideren til et møte? Hva skjedde da jeg valgte å avslutte samtalen tidligere enn planlagt? Hva var det jeg så, hørte, luktet som påvirket beslutningen? Var det noe som berørte meg i måten det ble sagt på, eller noe jeg så i måten medarbeideren beveget seg på? Var det lurt å kalle inn til møte og anbefale et besøk hos legen? Eller burde jeg gjort dette på en annen måte?

Som leder trer jeg inn i andres liv. Jeg organiserer og tildeler andre arbeidsoppgaver. Personligheten min som enkelt forklart handler om hvordan jeg oppfatter meg selv og hvordan andre oppfatter meg, påvirkes kontinuerlig av sansesignaler. Disse påvirker min adferd, hvordan jeg utøver lederrollen, møter andre og er nærværende til stede. Sansene påvirker orienteringsevnen og styrer kroppens bevegelse og tenkning.

Dette kaller jeg praktisk relasjonell ledelse i boken min Liv og ledelse - erfaring og refleksjon (2025). Praktisk relasjonell ledelse handler om hvordan lederen ser og forstår seg selv i lederrollen, og bruker intuisjon i samhandling med medarbeidere.

Når jeg ser, hører, lukter, smaker og berøres av noe, tar jeg inn sansesignaler som gir meg en umiddelbar fornemmelse, innsikt eller magefølelse. Denne umiddelbare forståelsen av en annen eller noe annet, oppstår uten bevisst tenkning og gir meg et svar uten at jeg helt vet hvorfor. Å lytte til ubevisste signaler og sanseinntrykk, kan gi bevissthet om intuisjon og hvordan jeg kan stole på den.

Ord samsvarer ikke alltid med budskapet jeg fornemmer når arbeidsoppgavene gjennomgås med en medarbeider. Jeg hører en undertone i måten ordene sies på. Ser hender som skjelver og holdes hardt sammen, og opplever at det er vanskelig å få blikkontakt eller at ansiktsmimikken gir en fornemmelse av at det ligger noe under eller bak ordene. Signaler gir meg der og da en intuitiv følelse av at medarbeideren er sliten, oppgitt eller mangler krefter til å gjennomføre en av oppgavene. Medarbeideren sender ut signaler som overstyrer ordene.

Intuisjon skjer primært i tanken mens en intuitiv følelse eller magefølelse som det også kalles, er knyttet til en følelse i situasjonen. Intuisjon er en subjektiv og personlig opplevelse som er omdiskutert. Tør jeg å stole på min opplevelse eller ikke? Uansett er det en ferdighet jeg trenger til å forstå andre og meg selv. For å kunne stole på seg selv og intuisjonen, må lederen lytte bevisst og bli godt kjent med denne indre vismannen som noen kaller det.

Forskning har vist at det ofte er stort samsvar mellom bedømmelser basert på intuitiv og analytisk vurdering. Intuisjonen som er en personlig ferdighet, påvirker også hvordan vi bygger tillit i relasjoner. Når jeg er sansende berørt og åpent lyttende til noe eller noen, påvirker det hva jeg ser og blir i stand til å sette ord på. For eksempel om jeg velger å gi en medarbeider ros og anerkjennelse der og da, eller venter med å gi ros til utviklingssamtalen kommer. Filosofen GWF Hegel (1770-1831) var opptatt av at sanserfaringer må være formidlet gjennom ord for at vi kan forstå dem.

Som ledere er vi opptatt av å ha kontroll og oversikt, men tilfeldigheter og ukontrollerbare situasjoner oppstår. Hvis jeg får melding om at en ansatt er syk, forstår jeg intuitivt at andre umiddelbart må steppe inn i noen oppgaver. Må jeg uttale meg til pressen i en sak, kan det være lurt å innkalle til et hastemøte internt hvor flere kan gi innspill før jeg uttaler meg offentlig. Sosiologen Hartmut Rosa kaller dette for hverdagserfaringer, for livet utspiller seg som et vekselspill mellom det vi styrer og har kontroll over, og det som unndrar oss kontroll. Livet utfolder seg liksom på grenselinjen sier han i boken Det ukontrollerbare. På grenselinjen må vi stole på intuisjonen og det intuitive følelser forteller. Samtidig er det ofte lurt å stille noen spørsmål som kan bekrefte eller avkrefte min følelse før jeg handler.

Noen sanseinntrykk kan stenges ute, men da mister vi samtidig mange signaler som normalt får oss til å handle. Støy og ubehagelig lyder kan stenges ute hvis døren til kontoret lukkes eller ved å bruke lyddempende øreklokker. Og vi kan snu hode bort eller lukke øynene for å slippe å se. Men lukt, som også kalles ursansen, kan ikke skrus av selv om vi prøver å holde for nesen. Luktsignaler går rett til det limbiske system i hjernen som fungerer ubevisst og uten viljestyring. Lukt fremkaller en følelse som fester seg som et minne som dukker opp når vi tenker på et sted eller en situasjon. Vi reagerer med avsky på vond lukt mens vi opplever ro og trygghet når vi lukter nystekte boller eller kjenner en behagelig blomsterduft. I mitt kliniske arbeid som sykepleier, var observasjon og tolkning av sanseinntrykk sammen med åpne spørsmål, en forutsetning for å forstå pasientenes situasjon og gi god omsorg.

Hvis medarbeidere klager over at lederen ikke ser og anerkjenner arbeidet de gjør, ligger det bak klagen et ønske om å få til en forandring. Hvordan lederen forstår seg selv i møte med sine klagende kolleger, er også knyttet til verdier og opplevelse av mening i arbeidet. Dette påvirker relasjonen og hvordan jeg opptrer. Vi blir den vi er gjennom relasjonene våre hevder psykolog Per-Einar Binder (2018). Min fornuft og dømmekraften tilsier at det er lurt å lytte til og spille på lag med medarbeiderne for å lykkes i arbeidet.  

Å ha sansebevissthet handler om å forstå hva som fanger oppmerksomheten, men også forstå hvordan jeg har det, min egen stemthet for å bruke Knud Ejler Løgstrups (1905-1981) ord. Om jeg er stresset, travel eller rolig i situasjonen, påvirker hvordan jeg evner å ta inn sanseinntrykk og oppfatte situasjonen. Når jeg er lyttende til stede, beveger jeg meg på grenselinjen der noe skjer. Det trengs øvelse og erfaring i å høre forskjell på et falskt og et stemt piano. På samme måte må vi øve på å forstå egen stemthet. Snu speilet mot seg selv, kjenne om jeg er stemt og berørt, og kan ta inn hva jeg ser og hører, lukter og fornemmer. Det jeg fornemmer, påvirker min tålmodighet, forståelse og respekt for andre. Jeg må stole på min intuisjon, at det jeg føler er slik jeg har det der og da.

Når mine erfaringer deles med en kollega, lytter jeg også til hvordan den andre reagerer på min erfaring. Kanskje har vi to helt ulike forståelser av en felles opplevd situasjon. Vi har tatt inn ulike signaler på hver vår måte og forstått og fornemmet situasjonen forskjellig. Min stemthet, hvordan jeg føler og opplever denne dagen, om jeg er trøtt eller opplagt, påvirker hva jeg kan ta inn av signaler og hvordan jeg handler og tar beslutning. Sammen får vi en utvidet felles erfaring.

Sanseinntrykkene fester seg i hukommelsen når vi setter ord på dem. Ordene fester seg som minner som kan hente fram når nye situasjoner skal tolkes og forstås. Det kan være å tolke ansiktsmimikk eller bekymringsrynker, eller forstå hvordan stønning eller bejaing skal tolkes i et møte. Jeg kan fornemme om noe oppleves vanskelig, kanskje kjedelig eller at jeg ikke har gjort meg forstått. Da bør jeg stoppe opp og stille noen spørsmål tilbake.

Under pandemien i 2020-22 intervjuet jeg søkere digitalt. I det digitale rom mister vi mye sanseinformasjon. Det var ingen berørende håndtrykk eller kroppslukt, og lite ansiktsmimikk som guidet meg i å forstå hvor nervøse eller avslappet søkerne var i situasjonen. Jeg så meg selv i en boks i hjørnet og hørte stemmen min formidle ord som jeg håpte de andre oppfattet. Det å forstå ansiktsmimikk, utfordres også hvis kolleger bruker botox og fillere fordi naturlig mimikk reduseres. Smil og bekymringsrynker svekkes eller kan forsvinne.

Intuisjon, sammen med våre verdier og hverdagserfaringer, kommer til uttrykk i vår dømmekraft. Jo flere erfaringer, bedre bevissthet og selvinnsikt, jo lettere er det å stole på intuisjonen og håndtere situasjoner. Når jeg lager planer og prioriterer, er det lettere å korrigere for de tilfeldigheter som dukker opp hver dag. Plan og virkelighet er to forskjellige hverdager, men gode planer gjør det lettere å forstå hvordan omprioritere og ta beslutninger.  

Vår fornuft bygger på erfaringer, kunnskap, vår evne til å sanse, opplevelser og hukommelse. Vår sunne fornuft er praktiske vurderinger som handler om å bruke sanser og forstå hverdagen. Filosofen Hannah Arendt (1906-1975) kalte dette den forenede sans, den vi kan erkjenne og måle verdens realitet etter. Noe som er felles for oss alle. På engelsk brukes begrepet ‘common sense’ om den sunne fornuft. Inntrykk og meninger er noe felles som to eller flere av oss gjør sammen, noe vi deler som tilhører menneskeheten og er gjensidig. Å bli god på intuitiv tenkning og bruke fornuften, hjelper når valg skal tas.

Ledere må leve med at vi sier dumme ting og gjør feil. Vurderinger, enten vi stoler på intuisjon eller analytisk vurdering, fører noen ganger til dårlige beslutninger.  Og vi kan heller ikke ha kontroll i alle situasjoner. Det er menneskelig å gjøre feil og si noe dumt. Derfor er det å sette av tid til refleksjon over hva som skjer og skjedde, viktig for å bygge opp vår erfaringsverden og utvikle oss.

Det hører livet til at vi enten havner i konflikter eller opplever konflikter nær oss. Noen ganger trenger jeg andres hjelp og erfaringer for å løse komplekse situasjoner eller rydde opp i egne problemer. Andre ganger må jeg trå til med råd og støtte til noen nær meg.

Disse refleksjoner om sanser, intuisjon og sunn fornuft i lederarbeidet, bygger på innhold fra boken Liv og ledelse – erfaring og refleksjon av Torhild Petra Bjerkreim 2025.

Referanser:

• Arendt, Hannah (2012). Vita activa – Det virksomme liv. Pax forlag

• Binder, Per-Einar (2018). Hvem er jeg? Om å finne og skape identitet. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke

• Bjerkreim, Torhild Petra (2025). Liv og ledelse – Erfaring og refleksjon. Trembling Press

• Hegel, G.W.F. (2009). Åndenes fenomenologi. Pax forlag

• Løgstrup, Knut Ejler (1988). Udfordringer. Hadsten

• Rosa, Hartmut (2025). Det ukontrollerbare. Verbum