
SYNSPUNKT
Ytterdahl/Frenning: Når kultur og strategi drar i hver sin retning
Strategien er tydelig. Ambisjonene høye. Endringene nødvendige. Så hvorfor skjer det likevel så lite?
Elin Ytterdahl og Joakim Frenning Larsen driver selskapet Ly Consulting sammen. De har begge jobbet som kommunikasjonsrådgivere i 25 år i ulike byråer og virksomheter.
SYNSPUNKT. De fleste ledere vi jobber med, har en plan. En strategi. En visjon eller retning. De har brukt tid og ressurser på å stake ut kursen. Likevel går endringen ofte sakte. Det glipper i gjennomføringen. Folk gjør som før. Hva skjer?
Ofte handler det ikke om en dårlig strategi, men om at kulturen peker en annen vei – uten at det sies høyt.
5 siste Synspunkt
-
Gholamhossein Kazemi: Forretningsmodellen som lover at toget nesten aldri står – kan den funke?
-
Frank Gran: Rettferdighet og trygghet – for hvem?
-
Silvija Seres: De vanligste feilene ved utrulling av KI – og hvordan du unngår dem
-
Cathrine Løchstøer: Ytre høyres vekst i Europa forårsaker en stille uro i EU
-
Tobias Studer Andersson: Norske ledere må ut av sardinboksen – nå
Kulturens tause tale
Kultur er det usynlige limet i organisasjonen – de uformelle spillereglene, vanene, rutinene og maktstrukturene. «Sånn gjør vi det her». Og nettopp fordi kultur er så sterkt og samtidig så lite håndfast, blir den ofte oversett. I strategiutviklingen, i endringsledelsen, i ledergruppens vurderinger.
En leder beskrev det treffende: «Vi var så opptatt av å få strategien riktig, at vi glemte å se på hva som faktisk skjer i organisasjonen. Kulturen levde sitt eget liv og vi adresserte den aldri.»
Kultur slår strategi – hver gang
Det er et kjent utsagn at «kultur spiser strategi til frokost». En strategi er ikke sterkere enn viljen og evnen til å utfordre det etablerte. Og den evnen finnes ikke i planene, men i hverdagsatferd, lederskap og små kulturelle signaler. Hvem får gjennomslag for ideene sine? Hvilken atferd belønnes, og hvilken blir ignorert? Hvilke verdier lever vi faktisk etter?
Hvis disse spørsmålene ikke er i takt med det strategien krever, vil organisasjonen gjøre motstand på stillferdig, men effektivt vis.
Noe av det viktigste ledergrupper kan gjøre i slike situasjoner, er å tørre å være ærlige om kulturens reelle kraft
Kultur som nøkkel – ikke hinder
Vi tror noe av det viktigste ledergrupper kan gjøre i slike situasjoner, er å tørre å være ærlige om kulturens reelle kraft. Ikke som en motstander, men som en nøkkel til å lykkes. Noen ganger handler det om å stille de ubehagelige spørsmålene: Hva i vår kultur står i veien for det vi prøver å få til? Hvilke usagte normer påvirker oss mer enn vi liker å tro? Og hva kan vi bygge videre på?
Det er ikke lett. Og det enkleste er ofte å la det ligge.
Fire råd for å unngå strategisk selvbedrag:
1. La medarbeiderne sette ord på hvordan kulturen oppleves i det daglige
2. Bli kjent med de uformelle strukturene, ikke bare organisasjonskartet
3. Forhold deg til kulturen som den faktisk er, ikke som du skulle ønske den var
4. Vær tålmodig. Kultur endres ikke med planer alene, men med konsekvent praksis
Strategier er nødvendige, men de må forholde seg til virkeligheten. Og den virkeligheten formes av mennesker, relasjoner og kultur – hver eneste dag. Skal strategien lykkes, må vi tørre å jobbe like ærlig med kulturen som med retningen.