Å stå stille er ikke et alternativ i et år der teknologien øker farten

Silvija Seres er teknolog, forfatter og strategisk rådgiver.

SYNSPUNKT. 2025 var året mange håpet tempoet skulle avta. Etter pandemi, krig, inflasjon og renteoppgang fremstod forsiktighet som en rasjonell strategi. Innen kunstig intelligens har dette ofte tatt form av «vent og se»: piloter uten oppfølging, investeringer på pause og en voksende skepsis til om teknologien faktisk leverer.

Problemet er at systemet ikke venter. Det er som å be markedet vente til man har rebalansert porteføljen.

I sine utsikter for 2026 peker The Economist på at kunstig intelligens nå beveger seg inn i en ny fase: fra å imponere teknologisk til å bli målt på økonomiske resultater. Teknologien har bevist hva den kan. Nå skal den bevise hva den er verdt.

Det er et viktig skifte. For i denne fasen er det ikke lenger demonstrasjoner som avgjør konkurransekraft, men anvendelse. Ikke hvem som har de mest avanserte modellene, men hvem som klarer å bruke dem til bedre beslutninger, høyere produktivitet og mer presis kapitalbruk.

Tallene viser et paradoks. Hundrevis av millioner mennesker bruker i dag generative KI-verktøy. Samtidig viser offisiell amerikansk statistikk at litt over ti prosent av større virksomheter har integrert KI i kjerneprosessene sine. En mye sitert studie fra MIT anslår at om lag 95 prosent av KI-piloter så langt ikke har gitt målbar økonomisk gevinst.

Dette blir ofte brukt som bevis på at KI er overhypet. Det er en feilslutning. 

Analyser fra Forrester og Gartner peker på det samme mønsteret: KI skaper verdi først når den flyttes fra eksperimenter til drift. Når teknologien brukes i beslutningsprosesser, arbeidsflyt og styring – ikke som sideprosjekter. Manglende avkastning handler sjelden om svak teknologi, men om at organisasjonen ikke er rigget for å ta den i bruk.

Samtidig undervurderes tempoet i den teknologiske utviklingen. Stanford HAI dokumenterer hvor ufattelig raskt KI-kapasitetene forbedres, både i kvalitet og tilgjengelighet. Analyser fra Epoch viser at fremgangen ikke bare drives av stadig større modeller, men av bedre arkitektur, mer effektiv trening og smartere bruk av data. Med andre ord: utviklingen avhenger ikke av én enkelt flaskehals som kan bremses eller kontrolleres.

Resultatet er et økende gap mellom hva teknologien kan gjøre, og hva virksomheter faktisk bruker den til.

Det er her «vent og se» blir en risikabel strategi. I et system som akselererer, er stillstand ikke nøytral. Den innebærer at læring skjer langsommere enn hos konkurrentene. Ikke nødvendigvis fordi de er mer risikovillige, men fordi de er tidligere ute med å bruke teknologien der den faktisk betyr noe.

Reid Hoffman har formulert dette presist i sin kritikk av gjentatte oppfordringer om å sette utviklingen på pause. Selv om, og særlig fordi, KI-risikoen er vesentlig og kompleks, vil pauser ramme asymmetrisk. De mest ansvarlige aktørene stopper opp. De minst ansvarlige gjør det ikke. Resultatet er ikke mer kontroll, men mindre.

For investorer og analytikere er dette allerede synlig. Verdsettelsene i markedet reflekterer ikke blind optimisme, men en forventning om at produktivitetsgevinster vil komme – ujevnt fordelt. De virksomhetene som lærer raskest, vil ta mest. De som venter, vil forklare i ettertid hvorfor de hadde gode grunner.

LES MER:

Teknologi og storpolitikk: 2026 blir sannhetens år

For Norge er dette særlig krevende. Vi er små, åpne og avhengige av produktivitetsvekst for å opprettholde velferd og konkurransekraft. Vi kan ikke konkurrere på volum eller kapital. Men vi kan konkurrere på anvendelse, organisering og tempo i læring.

I 2026 er derfor ikke spørsmålet om man skal satse på KI. Spørsmålet er om man våger å bruke den der beslutningene tas – før andre gjør det.

Hva betyr dette for 2026?

For ledere, investorer og analytikere er rådene for 2026 mindre dramatiske enn overskriftene, men langt mer krevende i praksis.

• Velg færre satsinger, men gjør dem reelle. Ikke mange piloter på siden av virksomheten, men noen få initiativer tett på kjerneprosessene, der organisasjonen faktisk tvinges til å lære.
• Invester like mye i forståelse og endring som i teknologi. KI uten kompetanse er en kostnad. KI brukt i beslutninger er et konkurransefortrinn.
• Ikke forveksle risikostyring med passivitet. I et år der systemene øker farten, er «vent og se» ikke en trygg strategi.

Et godt nytt år blir derfor ikke et roligere år – men et år der flere velger å styre mens det går fort.