SYNSPUNKT
Ledere er hyrder, ikke herskere
Hyrdens fokus er å ta seg av flokken, ikke fremme egen status og prestisje.
Truls Liland er stipendiat og høgskolelektor Hauge School of Management ved NLA Høgskolen.
SYNSPUNKT. Selv om Bibelen ikke primært er en ledelsesbok, er ledere en del av den store fortellingen den formidler. Vi leser om gode ledere som tross sine svakheter og feil, bidrar til fred og frihet for menneskene de leder. Men vi finner også dårlige ledere som er mer opptatt av seg selv og egne fordeler enn dem de er satt til å tjene.
Hyrden bryr seg om flokken
Bibelen inneholder også flere metaforer eller bilder som illustrerer viktige aspekter ved ledelse. De kan blant annet hjelpe oss til å forstå hva ledelse egentlig innebærer og hva som kjennetegner gode ledere. Interessant nok ser fokuset ut til å være mer på lederens karakter enn på metoder og teknikker, selv om sistnevnte åpenbart ikke er uvesentlig. Ledere blir blant annet beskrevet som tjenere og forvaltere. En av de mest brukte metaforene eller bildene på ledere i Bibelen er imidlertid lederen som hyrde.
En hyrde har mange oppgaver. Hyrden fører flokken til beite, sørger for at sauene får næring og vann, beskytter dem mot rovdyr og farer og løser alle slags problemer som oppstår underveis. Hyrden kjenner sauene sine – ikke bare som en felles gruppe eller flokk, men hver enkelt av dem. Han ser etter de svake, løfter de som faller, og leter etter dem som går seg vill.
Motivasjonen til en god hyrde er knyttet til omsorg for flokken. Dette er et avgjørende poeng: hyrden er til for flokken, ikke omvendt. Denne grunnleggende orienteringen har en overføringsverdi til ledelse. Når ledelse reduseres til makt, status og prestisje, snus jo dette alt på hodet. Flokken blir da et middel for lederens egne mål, i stedet for at lederen ser etter hva som er flokkens beste.
Hyrden kjenner sauene sine – ikke bare som en felles gruppe eller flokk, men hver enkelt av dem
Hyrden gir næring
Hyrden leder flokken til områder med næring for å sikre at de er sunne og sterke. Overført til moderne ledelse handler dette blant annet om å legge til rette for utvikling og vekst. En leder som er opptatt av flokkens utvikling, spør ikke bare «Hva kan du gjøre for oss?», men også «Hva kan vi gjøre for at du skal lykkes og vokse?»
Dette innebærer å investere i mennesker. Det betyr å gi ansatte oppgaver som utfordrer dem, å legge til rette for læring og å feire fremgang. En slik leder ser etter potensialet i andre og er villig til å bruke tid på mennesker selv når det ikke gir umiddelbare resultater. Langsiktig omsorg for den ansattes utvikling er ikke bare god etikk, det er også god ledelse. Samtidig er det viktig å huske at vekst også innebærer å utfordre, blant annet ved å gi tilbakemeldinger som er sanne, ikke bare behagelige. Det handler om å stille krav, sette tydelige forventninger og ikke se gjennom fingrene når noen ikke tar ansvar. Denne balansen mellom omsorg og tydelig ledelse kan være krevende, men ofte avgjørende for at vekst og utvikling skal skje.
Langsiktig omsorg for den ansattes utvikling er ikke bare god etikk, det er også god ledelse.
Hyrden ser den enkelte
Hyrden må noen ganger bruke tid på å lete etter og bringe tilbake den som var gått seg vill. Det er et bilde på hva ekte omsorg innebærer: ingen blir glemt. I en travel arbeidshverdag er det lett å håndtere mennesker som et middel. Men en hyrde ser den enkelte. Han eller hun merker når noen sliter, når energien er borte og når det er problemer som hindrer dem i å forløse sitt potensiale.
Det å vise omsorg som leder handler ikke om å være ettergivende eller unngå vanskelige samtaler. Det betyr å bry seg genuint om de menneskene man leder og ha deres beste for øye når man må gjøre ulike vurderinger eller ta beslutninger. Det gjelder også når man står overfor vanskelige beslutninger og prosesser.
Vi trenger ledere som setter flokkens ve og vel først. Ledere som er modige nok til å utfordre, varme nok til å bry seg og ydmyke nok til å innse at de er til for andre – ikke omvendt
Hyrden har et mål
En god hyrde er ikke passiv, men leder aktivt ved å sette retning og lede mot et bestemmelsessted. Det kan være en innhegning for natten eller et sted som egner seg for beite. Men det er ikke nok å ha et mål. Det handler også om reisen frem til målet. Underveis må hyrden beskytte flokken mot rovdyr og passe på at alle kommer helskinnet frem. Med andre ord må hyrden både lede gjennom en prosess og frem til et ønsket resultat.
I prosessen frem mot målet er hyrden en rollemodell og et eksempel. Hyrden går foran og viser vei, men kjenner også sine så godt at tempo, terreng og timing for ulike oppgaver tilpasses på en måte som er gjennomførbar. Når målet er nådd kan kunnskapen oppnådd i prosessen underveis brukes når nye mål skal settes og veien frem stakes ut.
Et annerledes lederideal
Hyrden som leder står i sterk kontrast til et syn på ledelse som kun fokuserer på lederens karisma og/eller de resultatene som skal oppnås. Det å bruke sin posisjon til å fremme seg selv, sikre seg privilegier og verne om sin egen makt er noe annet enn å utøve ledelse. Å lede er dypest sett et kall til tjeneste – ikke en plattform for selvpromotering.
Vi trenger ledere som setter flokkens ve og vel først. Ledere som er modige nok til å utfordre, varme nok til å bry seg og ydmyke nok til å innse at de er til for andre – ikke omvendt. Det er ikke et naivt ideal. Men et krevende og verdifullt lederideal både å strekke seg etter og å leve opp til: Hyrden som kjenner flokken sin og som gir alt for at den skal blomstre.