Når norsk organisasjonspsykologi møter afrikansk filosofi

Kwame Dako jobber i Sandnes kommune og Bjørn Z. Ekelund i Human Factors AS.

SYNSPUNKT. Diversity Icebreaker er et norsk-utviklet konsept utviklet av Human Factors AS (Bjørn Z. Ekelund) som fremmer økt selvbevissthet om egen og andres kommunikasjonsstil. Fokuset handler om å utvikle et felles språk som gjør det lettere å kommunisere mangfold for å fremme bedre problemløsningsevne. I Sandnes kommune har en ghanesisk/norsk fasilitator (Kwame Dako) lagt på elementer fra den afrikanske filosofien Ubuntu i et ledelsesutviklingsprogram kalt «Attraktiv 2032».

Resultatet er at folk snakker mer sammen, ser hverandre bedre og tør å bruke hverandres styrker. Forskerne bak studien konkluderer med at kombinasjonen styrker både lederskap og samarbeid, fordi den gir et enkelt språk for å snakke om forskjeller og en påminnelse om at «jeg er fordi vi er».

Et felles språk for ulikhet

Intervensjonen Diversity Icebreaker består av et kort spørreskjema der deltakerne får en skåre i grad av «Rød», «Blå» eller «Grønn» alt etter om de foretrekker et sosialt (Rød), oppgaveorientert (Blå) eller helhetlig perspektiv (Grønn). Deretter identifiserer de i ensfargede grupper hvordan de tenker om seg selv og andre, før de presenterer sitt syn for hverandre. Så kobles denne intervensjonen med den sør‑afrikanske tanken om Ubuntu, som for å gjøre det kort betyr «Jeg er fordi du er»; at vi mennesker blir mennesker gjennom hvordan vi opptrer overfor andre mennesker.

Forskerne gjennomførte fokusgrupper og intervjuer med 24 ledere og medarbeidere i kommunen. Deltakerne fortalte at fargespråket gjorde det lettere å be om hjelp, forklare hva de jobbet med og justere budskapet etter hvem de snakket med.

En annen viktig erfaring var opplevelsen av å bli «sett». På zulu kalles dette sawubona – «jeg ser deg». Flere ledere sa at de etter kurset forsøker å møte ansatte ansikt til ansikt, også de som jobber kvelder eller helger, for å vise at de ser dem. En medarbeider fortalte at hun tidligere følte seg alene, men at det nå var enklere å se styrkene hos kollegaene og be om hjelp.

Mer psykologisk trygghet og større rom for humor

Ifølge deltakerne ble både tone og stemning vennligere. Folk ble flinkere til å lytte, var mindre opptatt av å ha rett og viste større omsorg for hverandre. Dette skapte psykologisk trygghet – man tør å gjøre feil og ta ordet selv om man er uenig. Humor ble også et verktøy; Å kalle noen «Du er jo helt Blå i dag», kunne løse opp spenninger. Det felles begrepsapparatet gjorde det enklere å diskutere endring av strategier og visjoner og følelsene som ligger bak.

Flere i studien mente at øvelsen har fått dem til å sette større pris på forskjellighet. En leder beskrev Ubuntu som respekt, solidaritet og verdighet; et uttrykk for at «vi er fordi vi alle er». Tanken om at mangfold beriker både individ og organisasjon førte til at enkelte snakket om å reformulere kommunens mål og rekrutteringsstrategier.

Begrensninger og veien videre

Studien er liten, så forskerne kan ikke si noe om langtidseffekter. De foreslår derfor at andre kommuner og sektorer prøver metoden og følger opp over tid. Neste fase i forskningen er en slik evaluering etter at konseptet er prøvd ut i et fylke i Canada i mai i år.  

Til tross for sine begrensninger gir studien et viktig budskap: Når ledere og medarbeidere våger å snakke om hvordan de er ulike og samtidig husker at de er avhengige av hverandre, blir arbeidsmiljøet både mer humørfylt, rausere og mer effektivt.