Synspunkt: Advokatbransjens forsøk på å svekke ansattes varslingsvern

Marianne Kjellsen og Mariann Næss er begge advokater i NITO.

SYNPUNKT. NITO representerer 110.000 potensielle varslere og ser det som kritisk å beskytte dem som våger å si ifra om uholdbare forhold på arbeidsplassen.

De som ønsker å fjerne varslingsreglene fra arbeidsmiljøloven, hevder at bestemmelsene blir misbrukt av misfornøyde ansatte, og at antallet varsler har økt. De påstår at varslingssystemet påfører arbeidsgivere store kostnader og eskalerer konflikter i stedet for å fremme dialog.

Fafo-tall tilbakeviser disse påstandene. Det er ikke flere som varsler i dag enn for 10–12 år siden, og antallet arbeidsmiljøvarsler har ikke steget.

Varslingsreglene er laget for å beskytte de få som tør å si ifra, og sikre et trygt ytringsklima på arbeidsplassen.

Loven krever ikke dyre granskninger, kun at arbeidsgivere foretar en forsvarlig undersøkelse basert på sakens alvor. Arbeidsgivere er ansvarlige for å avgjøre om en sak er et varsel eller ikke – ikke de ansatte.

NITO påpeker at det er praktiseringen av varslingsreglene som er problemet, ikke reglene selv. Arbeidsgivere må ha kompetanse til å håndtere varsler riktig og profesjonelt. Mange konflikter kunne vært løst tidlig dersom arbeidsgivere tok grep, i stedet for at de utvikler seg til alvorlige varslingssaker.

Fafo-sjef Sissel Trygstad har uttalt at det virkelige problemet er de som ikke tør å varsle, ofte av frykt for represalier. Dersom varslingsvernet svekkes, vil færre tørre å si fra, og konsekvensene for arbeidsmiljøet og samfunnet vil bli langt mer alvorlige enn kostnadene ved advokathjelp.

Debatten bør handle om å styrke ytringskulturen på arbeidsplassen, ikke svekke vernet til de som tør å varsle. Kompetansebygging og gode, konkrete rutiner er avgjørende for å sikre et trygt arbeidsmiljø.