Slutt å lete etter ny arbeidskraft, begynn å bruke den du allerede har

Elena Rosnes er spesial rådgiver i Avdeling for næring, Akershus fylkeskommune.

SYNSPUNKT. Når arbeidskraften blir knapp, har vi i praksis tre valg: få flere i jobb, rekruttere fra utlandet, eller jobbe smartere. Alle tre er viktige. Men i dag legger vi for stor vekt på nyrekruttering og på å få folk ut av utenforskap og for lite på hvordan vi bruker arbeidstokken vi har.

Paradokset er like åpenbart som absurd: virksomheter skriker etter folk, mens andelen som står utenfor arbeidslivet har vært stabil i årevis, til tross for år med tiltak. Samtidig ser vi et tydelig dilemma, at mange ledige jobber krever kompetanse som de i utenforskap ikke har. Selv om vi mobiliserer alle som kan jobbe, vil det fortsatt være et gap.

Vi kan heller ikke rekruttere oss ut av problemet. Ungdomskullene krymper fram mot 2040 og tilgangen på «nye, kloke hoder» fra utlandet er veldig begrenset.

I stedet må vi snu blikket innover. Slutte å lete febrilsk etter nye hoder og hender – og begynne å ta bedre vare på dem vi allerede har. Det betyr å organisere arbeidet smartere og prioritere læring i arbeidshverdagen.

Her kommer også teknologi og kunstig intelligens inn. Brukt riktig kan KI frigjøre tid, gjøre folk mer produktive og sannsynligvis redusere behovet for ny arbeidskraft. Men bare hvis vi ikke legger KI på toppen av gamle prosesser, men faktisk endrer måten vi jobber på. Gevinsten kommer ikke av seg selv.

Å jobbe smartere handler ikke bare om å løse det vi allerede gjør raskere, men om å bruke teknologi til å identifisere og fjerne oppgaver som ikke lenger gir verdi.

Å jobbe smartere med KI er ikke bare et effektiviseringstiltak, men en nødvendig tilpasning til en ny demografisk virkelighet.

Fremtidens velferd og verdiskaping avgjøres av hvor godt og kreativt vi tar i bruk kompetansen, støttet av teknologi – snarere enn av hvor mange vi rekrutterer. På tide å gå fra gap‑tenkning til gevinst‑tenkning – fra hodejakt til kompetansegevinst.