Det ulmer i norsk arbeidsliv: Slik skal Tonje Brenna slokke brannen

De neste par tiårene vil vi i Norge oppleve en voldsom økning av antall eldre, samtidig som vi ikke fyller opp med flere barn, konstaterer Tonje Brenna overfor Dagens Perspektiv.

Hun er ikke bare arbeids- og inkluderingsminister. Som nestleder i Arbeiderpartiet leder Tonje Brenna også partiets programkomite, som skal definere partiets politikk fra 2025 til 2029. Og i alle Brennas ulike politiske roller, står arbeidspolitikken fram som noe av det aller viktigste.

Statsråden er mer enn klar over bakteppet: Stadig flere eldre, flere unge uføre og ingen økning i antall personer i yrkesaktiv alder som kan jobbe og bidra bidra til å bekoste velferdsstaten (se statistikk og figurer på side 28).

– Vi må lykkes med tre forskjellige grep, sier Brenna, og lister opp:

• Flere må i jobb

• Flere må stå lengre i jobb

• Flere må løftes fra trygd til arbeid, samtidig som vi opprettholder velferdsstatens sikkerhetsnett.

– Selv om arbeidsledigheten samlet er lav, var det i gjennomsnitt over 210.000 personer som stod registrert i Nav med nedsatt arbeidsevne i 2023. Dagens situasjon, med fortsatt stor etterspørsel etter kompetent arbeidskraft i mange sektorer, gir en gyllen mulighet for å inkludere flere i arbeidslivet. Mange av disse vil kunne jobbe noe, sier Tonje Brenna.

– Med andre ord, vi må hegne om «den hellige arbeidslinja»?

– Vi diskuterer for mye rundt dette med «at det skal lønne seg å jobbe». Det som er viktig er å få folk ut av den situasjonen som gjør at de ikke er i jobb.

Psykisk uhelse

Ifølge arbeidsministeren viser «de store tallene» at det er to hovedårsaker til at folk blir uføre: muskel- og skjelettplager, samt psykisk uhelse.

– De siste årene har andelen som blir uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse og adferdsforstyrrelser økt. For å få flere av dem i jobb, så krever det en annen type tilrettelegging enn ved fysiske plager, mener Brenna, og utdyper:

– For det første må vi redusere risikoen for arbeidsgivere. Bedriftenes oppdrag er jo å tjene penger, og det er derfor viktig at de ikke taper på å ansette noen som sliter med psykisk uhelse. Her må vi komme med tiltak og ordninger som kan legge forholdene bedre til rette, og som gir bedrifter mulighet til å investere i mennesker Og det vil vi i en egen stortingsmelding som kommer i løpet av våren.

Uten at statsråden vil røpe noe, er lønnstilskudd av ulike typer, mentorordninger, opplæring og andre tilskudd til bedrifter som «tar inn» folk som sliter, ting som hører naturlig hjemme i en slik stortingsmelding.

Tonje Brenna mener imidlertid at norsk næringsliv er flinke til å finne løsninger og satse på å ansette folk som ikke umiddelbart passer til behovene.

– Nye tall viser at Norge har den fjerde høyeste andelen av den voksne befolkningen i jobb blant europeiske OECD-land. Og vi har den laveste arbeidsledigheten. Vi har 130.000 flere i jobb i Norge nå enn for to, tre år siden. Vi har et næringsliv som gir folk en sjanse og som er interessert i å tenke nytt for å finne folk å ansette.

Men Brenna erkjenner at det er fortsatt langt igjen, hvis man skal tette gapet mellom behov og tilgang på arbeidskraft som vil komme noen år fram i tid.

– Mange av dem som er arbeidsledige nå, har store kompetanseutfordringer. Det gjelder også mange av dem som er registrert med nedsatt arbeidsevne, sier hun.

En hovedutfordring i det norske arbeidsmarkedet er ifølge Brenna ubalansen mellom kompetansen arbeidsgiverne etterspør, og kompetansen arbeidssøkerne tilbyr. Det har blitt vanskeligere å få jobb uten formell kompetanse, og mange som står utenfor arbeidslivet har ikke fullført videregående opplæring.

– Derfor er det viktig at Nav legger vekt på ulike kvalifiserings- og opplæringstiltak, særlig opplæring som leder til fag- eller svennebrev.

Vi tar grep

Ulike utvalg og kommisjoner de siste årene har det til felles at staten må prioritere pengebruken sin bedre. Sykelønnsordningen, trygdesatser og «effektivisering av offentlig sektor» er blant gjengangerne som foreslås «reformert».

– Et gjentagende argument blant økonomer og «eksperter» er at politikerne ikke våger å ta nødvendige, men politisk kontroversielle, grep som kan bidra til å redusere statens utgifter tidsnok, slik at vi kan redde velferdsstaten på lang sikt. Er dere redde for å «ta grep»?

– Vi tar grep. Og vi tør. Alle disse ekspertene er enig i at folk må stå lenger i jobb. Vel, jeg har nettopp lagt fram en stortingsmelding som foreslår økt pensjonsalder i Norge. Det betyr at jeg må jobbe litt lenger enn foreldrene mine og barna mine må jobbe litt lenger enn meg.

– De fleste snakker om at vi må jobbe stadig mer. Men noen mener vi kan jobbe mindre, slik at man reduserer stress for den enkelte og bidrar til å gi plass i arbeidslivet for flere?

– Ja, og flere steder har man endret arbeidstidsordningene til for eksempel sekstimersdag eller firedagers uke. Det viser seg ofte at folk da blir mer produktive.

– Så kanskje vi bør ha mer av den slags?

– Vel, jeg tror vi skal holde fast ved Norges kanskje største suksess, nemlig det partssamarbeidet som lovverket vårt har rammet inn. Avtale om hvordan man organiserer arbeidstiden rundt om, er noe som avgjøres av partene i arbeidslivet og lokalt ved den enkelte virksomhet.

Tonje Brenna er opptatt av viktigheten av et «organisert arbeidsliv». Hun har «Den norske modellen» i ryggmargen. Den skal man ikke rokke ved.

– I Norge forsvinner 10 prosent av alle arbeidsplassene våre i løpet av et kalenderår, og minst like mange nye kommer til. Samtidig er ledigheten lav. Det viser at nordmenn både er endringsvillige og produktive. Men i et arbeidsmarked som endrer seg så raskt og så mye, så er det helt avgjørende at vi har et godt organisert arbeidsliv.

Må tenke nytt om hele samfunnsplanleggingen

Framskrivninger viser at vi kommer til å trenge 200.000 flere ansatte innen helse- og omsorgssektoren innen 2050. Med den fødsels- og utdanningsraten vi har i dag og de kommende årene, vil det være svært vanskelig å klare å finne så mange folk. Det vil i så fall kunne tappe privat sektor for kompetanse.

– Hvordan skal dere klare å skaffe nok arbeidskraft?

– Konkurransen mellom offentlig og privat sektor vil helt klart bli enda hardere. Vi trenger å tenke annerledes om mer enn rekruttering, vi må tenke nytt om hele samfunnsplanleggingen. Et eksempel: En som jobber i hjemmesykepleien bruker 28 prosent av tiden sin i bil. Så kommunene bør kanskje tenke nytt om bolig og arealplanlegging?

– Å tvinge eldre til å bo på ett sted i bygda?

– Nei, absolutt ikke. Men kommunene bør tenke igjennom slike ting når de utvikler nye arealer.

Videre viser Brenna til Helsepersonellkommisjonen, som har mer arbeidsdeling som et av sine kronforslag for å frigjøre ressurser i helsevesenet – for eksempel ved at helsefagarbeidere kan gjøre flere av sykepleiernes oppgaver og sykepleiere kan gjøre noe av det legene gjør – uten at det går utover faglighet eller pasientsikkerhet.

– Men tid er et knapphetsgode når man jobber med mennesker. Derfor må vi også fylle på med mer folk i helse og omsorg. For eksempel bør unge mennesker som ikke har jobb i dag, kunne jobbe på et sykehjem. Selv om de ikke er faglærte, kan de avlaste andre og dermed utløse mer tid.

– Men mange unge som står utenfor arbeidslivet er «teoritrøtte gutter». De ser kanskje ikke for seg en jobb på sykehjemmet? Vi har jo et veldig kjønnsdelt arbeidsmarked her i landet?

– Ja, så vi må starte tidlig. Skolen må bli mer praktisk rettet og mer variert, slik at de ulike valgmulighetene ungene har, blir presentert for dem på et tidlig tidspunkt. Skolen må bli et sted hvor alle trives. I dag får vi ikke utnyttet talentene. Vi må introdusere flere muligheter tidligere.

– Å få flere i jobb er viktig både for samfunnet og for den enkelte. Nå skal vi først få vedtatt den nye pensjonsmeldingen. Så blir neste steg en ny stortingsmelding om hvordan vi får flere i jobb, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, og legger til:

– Den meldingen kommer i løpet av våren, men jeg er fortsatt åpen for gode innspill.

Regjeringens foreløpige 'skryteliste'

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Foto

Javad Parsa / NTB

Regjeringen og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har nok av jobb foran seg. Men de mener bestemt at de allerede har gjort en god del.

Når Dagens Perspektiv spør hvilke konkrete grep har regjeringen satt inn for å få flere av de som står utenfor arbeidslivet inn i jobb eller utdanning, sitter kulepunktene løst. Her er Tonje Brennas «skryteliste»:

– Regjeringen er opptatt av at de som har stått lenge uten jobb, skal inkluderes i arbeidslivet. Unge, langtidsledige og innvandrere fra land utenfor EØS, herunder flyktninger fra Ukraina, er prioritert for arbeidsmarkedstiltak.

– Vi har økt bevilgningene til ulike arbeidsmarkedstiltak og integrering med 770 millioner i årets budsjett. Felles for disse tiltakene er at de skal bidra til å inkludere flere i arbeidslivet.

– Vi har allerede fått på plass en ungdomsgaranti. I den ligger det at unge blant annet skal få egen veileder og tilpasset og tett oppfølging over tid. Sammenlignet med 2022 har vi nå økt bevilgningen til Nav med 380 millioner kroner for å gjennomføre garantien.

– Mange av de unge som står utenfor arbeidslivet har psykiske lidelser. De siste årene har sykefravær som følge av psykiske lidelser også økt. Derfor er samarbeidet mellom Nav og helsetjenesten spesielt viktig. Nav og Helsedirektoratet ser på hvordan dette samarbeidet kan bli bedre og hvordan vi kan styrke både kvaliteten og kompetansen.

– Individuell jobbstøtte (IPS) er et viktig tiltak i denne sammenhengen. Vi vil også prøve ut nye samhandlingsmodeller mellom Nav og Rask psykisk helsehjelp i kommunene og Nav og fastlegene – særlig rettet mot personer med lette til moderate psykiske lidelser og/eller rusproblemer.

– For tiden gjennomføres en ekstern analyse av oppfølging av mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP). Målet er å forbedre oppfølgingsarbeidet av AAP-mottakerne, slik at flere kan komme helt eller delvis tilbake i jobb. Rapporten kommer om kort tid.

– Vi bevilger nesten to milliarder til varig tilrettelagt arbeid. Det sikrer at anslagsvis 13.200 mennesker som ellers ikke ville kunne delta i arbeidslivet, kan bidra i en jobb.

Regjeringen har også satt i gang et arbeid for å utvikle en samordnet politikk for å fremme sosial mobilitet og sosial utjevning. Målet er å hindre at fattigdom går i arv. Arbeidet skal munne ut i en stortingsmelding våren 2025.

Det skjer ting i andre departementer også. Det mangler 5.400 kvalifiserte lærere i skoler og barnehager. Nylig la kunnskapsministeren fram en strategi som skal sikre oss nok lærere i fremtiden. Blant annet skal de som allerede jobber i barnehage og skole, men ikke har en lærerutdanning, få mulighet til å ta dette kombinert med jobb. Videre skal lærere «få mer tid til å være lærere», sies det.