FN-topp: "Økonomisk vekst en forutsetning for fred"

Vi må unngå å snakke for mye om sivilisasjoner! Så skarp er advarselen fra en av verdens mest innflytelsesrike toppdiplomater Kemal Dervis, øverste sjef for FNs utviklingsprogram UNDP. For ham ligger nøkkelen til fredelig sameksistens først og fremst i økonomisk vekst og global omfordeling. «Deler vi verden opp i ulike sivilisasjoner, fokuserer vi på fortiden og glemmer at det er fremtiden vi skal være enige om,» sier Dervis i et intervju med Mandag Morgen.

Det er ikke tilfeldig at økonomien betyr så mye for Kemal Dervis. Han er økonom selv. Men viktigere enn det: Han har sett det økonomiske sammenbruddet innenfra. En kollaps der tusenvis av mennesker fra en dag til den neste mister jobben. Der statsgjelden i løpet av få timer vokser med et tosifret milliardbeløp. Og der et helt samfunn kastes ut i dyp krise. Som finansminister i Tyrkia i 2001–2002 hadde han jobben med å løfte landet ut av en slik brå krise. I dag er Tyrkias økonomi på rett spor. Mange mener at Kemal Dervis’ dype forståelse for hvordan markedsøkonomien fungerer er blant hovedårsakene til at Tyrkia kom seg igjennom krisen.

Sin økonomiske kompetanse har han opparbeidet seg gjennom mange år som rådgiver i Verdensbanken og som økonomiprofessor på Princeton University (se tekstboks). Og det er den kompetansen som har brakt ham helt til topps i en av FNs tyngste organisasjoner.

UNDP har et årlig budsjett på 26 milliarder kroner, og lederen er automatisk den tredje høyest rangerte i FNs bratte hierarki. I New York nevnes Dervis som en av de mest sannsynlige kandidatene til å ta over sjefsstolen etter at generalsekretær Kofi Annans periode utløper i slutten av året. Dervis’ kandidatur aktualiseres ved at han som tyrker tilhører en nasjon som er sammenvevd med tre regioner: Europa, Asia og Midtøsten. På et tidspunkt hvor sammenstøt mellom vestlige land og muslimske terrorister blir mer og mer intense, er Kemal Dervis en mann som kan bringe sivilisasjonene sammen, sies det.

Økonomi er motoren i utviklingen

Men «sivilisasjoner» er et begrep Dervis selv ser på som problematisk: «Ordet har mange positive, men også negative betydninger. Sivilisasjoner er en dimensjon i debatten som absolutt ikke må få stå alene,» sier han til Mandag Morgen.

Hvorfor bruker vi begrepet sivilisasjoner mer i dag enn for 10 – 15 år siden?

«Jeg tror det er to grunner: Den første er avslutningen av den kalde krigen. Noen foretrekker å se verden gjennomen veldig enkel optikk. Under den kalde krigen hadde vi oppgjøret mellom øst og vest, mellom det sovjetiske systemet og den amerikanske blokken. Den oppdelingen hjalp mange til å se og forstå verden. Men da den kalde krigen sluttet, opphørte strukturen. For mange var Samuel Huntingtons teser om sivilisasjonenes sammenstøt derfor ganske godt timet. Han tilbød et veldig enkelt syn på verden. Den andre og dypere årsaken til at man snakker mer om sivilisasjoner i dag enn tidligere, er den tiltakende globaliseringen. Markedsøkonomien er en fantastisk motor for å skape velstand og vekst og til å løse mange problemer. Ønsker man vekst trenger man markeder. Men hvis markedet blir alt og folk føler at kapitalismen er det eneste som regulerer og bestemmer deres fremtid, så har vi et problem,» sier Dervis.

«Med globaliseringen er dette problemet blitt akutt fordi det løfter markedsøkonomien ut av de lokale institusjonene. Med dagens globale handel og finanssystemer er den politiske makten svekket. Det skaper en følelse av usikkerhet og illegitimitet over hele kloden. Svaret er at folk søker tilbake til kjente identiteter, som nasjonal identitet, etnisk identitet og religiøs identitet.»

Hvordan definerer man begrepet «sivilisasjon»?

«En stor del er tankesett og oppfatning. Hvis folk oppfatter seg som en del av en bestemt sivilisasjon, så er de en del av den».

«Poenget er at sivilisasjoner er flytende. Ta Spania som et eksempel. Det er veldig europeisk, men samtidig intimt forbundet med Sør-Amerika gjennom språket. Men i Sør-Amerika finner vi sterke kulturelle røtter som springer ut fra den opprinnelige befolkningens tradisjoner, og som ikke har med Europa å gjøre. Likevel er det tette bånd mellom Spania og flere søramerikanske land. På fransk kaller man det sensibilité. Tyrkia er et annet land med røtter i flere sivilisasjoner. Det finnes etniske grupper dypt inne i Asia som har tyrkiske aner. På den annen side er Tyrkia i høy grad også en del av Balkan. Historisk var Balkan-området Det osmanske rikets sentrum, og en DNA-test viser ikke store forskjeller på Balkan og Tyrkia. Og så er det islam, som gir en sterk forbindelse til Midtøsten og resten av den arabiske verden.»

Kemal Dervis mener også at det blir feil å snakke om sivilisasjoner i utviklingsøyemed. Det bidrar tvert imot til å skape kunstige grenser og avspeiler ikke de faktiske historiske og økonomiske vilkår, understreker han. «Det er ikke særlig fremtidsrettet å snakke om sivilisasjoner i diskusjonen om utvikling. Forleden leste jeg en bok som sa at vi ikke behøver å være enige om fortiden, så lenge vi er enige om hva vi vil i fremtiden.»

Men man bygger vel alltid på fortiden?

«Vi behøver ikke å være enige om fortiden. Utvikling handler om velstand og fred. Man kan ikke få utvikling uten fred. Og det er min overbevisning at vi har muligheter, både teknologiske og kunnskapsmessige, til å skape enorme fremskritt for menneskeheten. Det kan vi gjøre ved å fokusere på praktiske fremskritt. Overdrevent fokus på hva som skjedde for tusen år siden på Balkan eller for to tusen år siden i Palestina, er ikke konstruktivt,» fremholder UNDP-sjefen.

Nye skiller mellom rike og fattige

Har vi i Vesten fullt forstått rekkevidden av de forandringene vi ser, ikke minst i forhold til fremveksten av multikulturelle samfunn?

«Den seneste fasen i globaliseringen har ført en enorm mengde mennesker fra den fattige delen av verden inn i den globale økonomien, særlig i Kina og India. Konsekvensen er at verdensøkonomien er i ferd med å skifte helt fundamentalt karakter. Atskillelsen mellom det rike nord og det fattige sør er ikke lenger gyldig. Vekstsentrene i det gamle sør vil i løpet av 10–12 år være på nivå med Vesten. Det vil skape mer sammenheng i verdensøkonomien. Helt grunnleggende er globaliseringen en totrinnsprosess: På den ene siden er det et enormt potensial for velstand, vekst og velvære. Og kikker man nøkternt på tallene, har utviklingen aldri før vært mer intens. På den andre side vokser ulikhetene. 80 prosent av verdens befolkning bor i områder hvor ulikhetene øker raskt,» sier Dervis.

Scenarier for utviklingen frem mot 2015 laget av UNDP, viser at antallet som lever i ekstrem fattigdom kan reduseres kraftig dersom disse får en relativt sett bedre inntektsutvikling (se figur).

«Utfordringen for oss i UNDP er hvordan vi høster alle fordelene av globaliseringen, som teknologispredning, kunnskap og handel, uten at ulikhetene øker ytterligere. Utfordringen er stor, fordi taperne naturligvis vil reagere negativt på prosessen. Kompleksiteten består ikke minst i at mange av taperne er tapere i relativ forstand, og ikke absolutt. Oppgaven blir å finne nye måter å skape omfordeling.»

Sier du at vi vil finne taperne i den vestlige verden?

«I den vestlige verden tiltar ulikhetene. Men på samme tid stiger de totale inntektene. Samlet taper man altså ikke i Vesten, men det er noen, særlig ufaglærte arbeidere, som taper i prosessen.»

Globalisering handler vel også om kulturell samhandling?

«Som økonom foretrekker jeg, selv om det til tider kan være vanskelig, å se på verden gjennom økonomens øyne. Hvis det var full sysselsetting i Europa og folk ikke trengte å frykte for sine jobber, hvis økonomien vokste som i 1950- og 60-årene, og dersom eldre ikke behøvde å bekymre seg for sine pensjoner – ja, da ville vi trolig ikke hatt de samme konfliktpunktene mellom sivilisasjonene. Problemet er at den europeiske økonomien lider av høy arbeidsledighet, usikkerhet og en endret demografisk profil, som blant annet utfordrer pensjonssystemet fundamentalt. Det er denne kombinasjonen som skaper usikkerhet og problemer med innvandring, tilpasning og kulturelle forskjeller. De økonomiske truslene blir sett på som kulturelle trusler. Vi så det i 1930-årene da rase plutselig ble en del av dagsordenen. Det skjedde under den store depresjonen og ikke i en fase hvor økonomien var sterk».

Kan man redusere spenningene om kulturell identitet til spørsmålet om hvorvidt det er en sterk eller svak økonomi?

«Nei. Men du føler deg mindre truet hvis du har en sikker jobb og kan se frem til en trygg alderdom. Jeg kan ikke se hvorfor folk skal føle seg truet av kulturelle forskjeller. Og helt oppriktig så tror jeg ikke at kulturelt mangfold er den grunnleggende årsaken til at folk, for eksempel i Europa, føler seg truet. Frykten for fremtiden bunner i en økonomisk usikkerhet, som på en overdreven måte blir overført til andre deler av samfunnet. På steder hvor økonomien er sterk, blir folk optimistiske, og her tror jeg at folk oppfatter kulturelle forskjeller som en berikelse,» sier UNDP-direktøren.

Mange vil hevde at spenningene mellom Europa og den arabiske verden ikke først og fremst handler om økonomi, men skyldes kulturelle forskjeller?

«Jeg har aldri følt meg kulturelt truet. Jeg lever mitt liv på min måte, og andre kan leve som de vil så lenge de grunnleggende menneskerettighetene blir respektert. Hvem folk er, hvordan de går kledd og hva slags musikk de lytter til bunner i stor grad i ens økonomiske situasjon. Men jeg kan godt forstå hvorfor folk som ikke er økonomisk trygge ikke har samme positive holdning, og at de kan mene at personer som snakker et annet språk er årsaken til deres økonomiske problemer. Jeg er helt overbevist om at identitet er individuell. Det er for enkelt å redusere store grupper mennesker til å tilhøre en bestemt sivilisasjon. Jeg kan ha mer til felles med en nordmann eller en kineser enn med min nabo,» sier Dervis.

Men han ser at den økonomiske utviklingen han etterspør også går i feil retning. At verdenssamfunnet har en jobb å gjøre. «Folk trenger trygghet og tro på fremtiden. Man kan ikke leve av markedet alene. Vi befinner oss nå i en ultraliberal verdensøkonomi som ikke gjør nok for å skape nye regler for markedsøkonomien,» sier Kemal Dervis til Mandag Morgen.

Men til tross for verdenssamfunnets store utfordringer mener han at verden går fremover: «Fremgangen er ikke lineær. Men totalt sett har vi gjort fremskritt. Dessverre befinner Europa seg i en periode med lav vekst. Men i løpet av de siste 10–15 årene er verden samlet sett så avgjort blitt et bedre sted å leve.»

Tekstboks

Kemal Dervis

Født 1949 i Istanbul. Ph.d. i økonomi fra London School of Economics. Professor i økonomi ved Universitetet i Ankara og Princeton University. Ansatt i Verdensbanken i perioden 1977-2001. Finansminister i Tyrkia 2001-2002. Fra 2005 administrator for FNs utviklingsprogram UNDP. Forfatter av en rekke bøker om globalisering.

Tekstboks

Co-existence of Civilizations

5. og 6. september samles en rekke sentrale aktører med bakgrunn i nettverket, Co-existence of Civilizations, til en konferanse i København. Co-existence of Civilizations ble startet i av Huset Mandag Morgen Danmark i kjølevannet av konflikten rundt karikaturtegningene av profeten Muhammed. Siden februar har Co-exsistence of Civilizations stått i spissen for en rekke konferanser og møter der formålet har vært å starte en global dialog for styrket sameksistens på tvers av nasjoner, kulturer, religioner og verdier.

Flere organisasjoner, nøkkelpersoner fra akademia, næringslivet, medie- og kulturinstitujoner fra flere land har så langt bidratt. Les mer på: http://www.coexistenceofcivilizations.org/