Fremtidens innovasjon skjer på grasrota

De er blitt kalt «de nye heltene» og en nyskapings-revolusjon på linje med dotcom-bølgen. I USA og internasjonalt vokser interessen for såkalte sosiale entreprenører voldsomt. Det dreier seg om prosjekt-gründere og grasrotorganisasjoner som skaper store resultater i grenselandet mellom stat og marked. Ikke bare på egne vegne, men også på samfunnets.

Den som leter etter gode eksempler på vellykket innovasjon, bør holde øye med de sosiale entreprenørene. For det er de – og ikke bedrifter eller politikere – som kommer til å spille hovedrollene i fremtidens viktigste omveltninger. Det mener en rekke kommentatorer og eksperter som har markert seg i den amerikanske offentligheten i den

senere tid.

«Om ti år vil de sosiale entreprenørenes energi og innovasjonsevner ha endret måten samfunn over hele verden løser problemer på,» sier journalisten og forfatteren David Bornstein i et intervju med Mandag Morgen. Bornstein er aktuell med boken «How to Change the World: Social Entrepreneurs and the Power of New Ideas». «Da tror jeg vi kan se tilbake på våre dagers største samfunnsproblemer og konstatere at sosiale entreprenører har konstruert systemer som løser disse problemene mer effektivt enn staten og næringslivet hadde trodd var mulig,» sier Bornstein. Det er ikke småproblemer han tror skal finne sin løsning – fattigdom, aids, eldreomsorg, narkotikamisbruk.

Sosiale entreprenører fremstår umiddelbart som en broket skare av små og store organisasjoner, som arbeider med vidt forskjellige emner og problemer. Felles for de beste er at de har utviklet verktøy og strategier som er så enestående og likevel funksjonelle at de endrer tanke- og handlemønstre på sitt felt. De kalles rett nok grasrota, men er mestre i den typen ferdigheter næringslivets venturekapitalister setter høyest.

«Bare fordi det er non-profit, behøver det ikke være tregt og ineffektivt. Tvert imot har mange av ideene og forretnings- og organisasjonsmodellene vi ser blant sosiale entreprenører, direkte relevans for den profittdrevne verden,» sier redaksjonssjef Keith Hammonds i næringslivsmagasinet Fast Company til Mandag Morgen.

Fast Company og konsulentfirmaet Monitor Group har nylig innstiftet en årlig pris, «Social Capitalist Awards», som nettopp belønner sosiale entreprenører som skaper bemerkelsesverdig samfunnsinnovasjon. Managementteoretikeren Peter Drucker har kalt denne sektoren for «USAs ledende vekstindustri.» Hundrevis av universiteter i USA har etablert sentre og kurs med det formål å studere sivilsamfunnets organisasjoner og forretningsmodeller. Toneangivende næringslivsprofiler som opphavsmannen til eBay Jeffrey Skoll og World Economic Forums leder Klaus Schwab, har etablert stiftelser som kanaliserer kapital til verdens mest lovende sosiale entreprenører (henholdsvis Skoll Foundation og Schwab Foundation for Social Entrepreneurship).

De sosiale entreprenørene vil ifølge Bornstein etablere seg som en slags «samfunnets avdeling for forskning og utvikling» – et sted hvor både staten og bedrifter kan hente nye løsninger på noen av de problemene de selv kjemper forgjeves med.

Bevissthet om egen utilstrekkelighet

Bornstein har i arbeidet med boken merket seg en tiltakende bevissthet om egen utilstrekkelighet hos politikere og blant næringslivstopper. Myndighetene i mange land har ifølge Bornstein innsett at sentrale løsninger og detaljstyring verken fremmer nytenkning eller løsning av sosiale problemer. Derfor appellerer staten i stigende grad til sivilsamfunnets organisasjoner. Multinasjonale bedrifter har på sin side vist seg som ganske innovative, men ute av stand til å skape den samfunnsstabiliteten som kunne bedre deres fremtidige vekstmuligheter.

Innovasjon i sivilsamfunnet skiller seg ikke fra innovasjon i markedet, mener Bornstein og prosjektlederne bak Social Capitalist Awards. Vilkårene for og målene med innovasjon er kanskje forskjellige, men prosessene er de samme. Ordene som er blitt brukt til å beskrive sistnevnte sektor – non-profit, frivillig, sivil – har vært med på å skygge for den nytenkning og verdiskaping som faktisk foregår.

«En entreprenør skaper forandring, tar risiko, ser muligheter, mobiliserer og fokuserer på ressurser og bygger effektive organisasjoner. Det er ferdigheter som kan brukes til å oppnå økonomiske mål, men felles for de personer jeg portretterer i min bok er at de bruker akkurat de samme evnene til å oppnå sosiale mål. Det som interesserer meg er entreprenører som ikke bare sier: Vi arbeider med barn. Men som har strategier som sier: I dag arbeider vi med 100 barn. Om fem år arbeider vi med 1.000 barn, om ti år med 10.000. Men ikke nok med det: I løpet av denne perioden vil vi påvirke politikerne og inspirere alle som arbeider på dette feltet, så hele systemet endrer seg,» sier Bornstein.

Ideen med Social Capitalist Awards er ifølge prosjektleder Tammy Hobbs fra konsulentfirmaet Monitor Group «å vise at det her ikke bare handler om individualister med en visjon, men at sosiale entreprenører har suksess fordi de bygger effektive organisasjoner som kan realisere visjonen.» Næringslivet kan lære mye av de sosiale entreprenørenes evner til å skape prosjekter som er dypt meningsfylt for dem selv og menneskene de møter, mener hun. «Non-profit-organisasjoner vet å appellere til følelser, tro og motivasjon, og er derfor i stand til å få medarbeidere, investorer, samarbeidspartnere og kunder til å engasjere seg med liv og sjel,» sier Hobbs.

Til sammenlikning kan det etablerte næringslivets «mission statements» og «corporate values» virke en anelse blodfattige. Det er kanskje grunnen til at et stigende antall studenter på amerikanske universiteter ifølge Bornstein satser på en fremtid som medarbeidere for sosiale entreprenører. «Penger er ikke den primære motivasjonen for disse menneskene. Det tiltaler dem å stå opp om morgenen og vite at man ikke behøver å dra av sted for å arbeide for Procter & Gamble eller IBM og sitte i en liten kontorcelle og gjøre som firmaet sier. I stedet kan du gå ut i verden og utrette ting som a) gjør bruk av alle dine talenter, b) er i samsvar med dine verdier og din motivasjon og c) har en stor innflytelse på andre menneskers liv,» sier Bornstein.

Å skille gode fra dårlige

Sosiale entreprenører er mennesker som «forandrer samfunnets yteevne», ifølge Peter Drucker. Det indikerer hvorfor både offentlige og private organisasjoner kan vinne ved tett samspill mellom sosiale entreprenører. «Når politikere og forretningsfolk spør hva vi kan bruke sosiale entreprenører til, så pek på hvordan entreprenører forløser talentene hos noen av de tilsynelatende svakeste gruppene – og gjør det igjen og igjen. Det er meget verdifullt for samfunnet,» sier Bornstein.

Hans visjon for fremtiden er at politikere og næringslivsfolk vil gå på jakt i sivilsamfunnet etter ideer og modeller like naturlig som venturekapitalister leter etter gründere i Silicon Valley. Men det vil kreve at sivilsamfunnets organisasjoner blir mer gjennomskuelige og lettere å stille til regnskap, erkjenner både han og andre eksperter.

Problemet er at det i dag er langt vanskeligere å plukke vinnerne blant sosiale entreprenører enn det er i det private næringsliv. Det faktum at ineffektive non-profit-organisasjoner sjelden går konkurs, som de ville gjort på markedet, bidrar til å gjøre sektoren til en jungel for investorer og samarbeidspartnere. «Det er mange organisasjoner som har flotte brosjyrer med foto av et stakkars barn på forsiden. De samler inn mange penger, men er ikke effektive. Derfor er det mange som etterlyser prestasjonsmål for sosiale entreprenører – faktiske måter å måle organisasjonens effektivitet på,» sier Bornstein.

Her kan Social Capitalist Awards ses som ett bud på hvordan sivilsamfunnets organisasjoner kan evalueres med henblikk på en mer optimal fordeling av samfunnets ressurser til sosiale formål. «Det er på tide å stille de sosiale entreprenørene til ansvar. Hittil har det vært få bestrebelser på å måle hva sektoren gjør. Med prisen har vi gjort et første forsøk på en kartlegging,» sier Hammonds.

Referanse

• David Bornstein: «How to Change the World: Social Entrepreneurs and the Power of New Ideas,» 2004.

Tekstboks 1:

Hvem skal vi lære av?

For å bygge virksomheter i verdensklasse, trengs inspirasjon fra de beste. Mange har gjort seg erfaringer og utviklet løsninger som vi utvilsomt kunne inspireres av – hvis vi kjente til dem. Andre land og deres bedrifter står overfor de samme utfordringene som Norge. Mandag Morgen presenterer eksempler fra virksomheter utenfor Norges grenser som realiserer nye ideer og metoder i omstillingen til fremtidens globale rammevilkår. Det kan være bedrifter, regioner, utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer, offentlige myndigheter og politikere. Målet med serien er å utfordre og hjelpe norske beslutningstakere til nytenkning og omstilling. Den første artikkelen i serien, om forsikringsselskapet Progressive Insurance, sto på trykk i nr. 15, 26. april.

Tekstboks 2:

Suksessoppskrift for sosial innovasjon

I forbindelse med sin nye bok har journalisten David Bornstein snakket med 60 sosiale entreprenører verden over. Bornstein peker på seks egenskaper hos sosiale innovatører som skaper varige samfunnsendringer:

• Deler suksess med andre: Dyktige sosiale entreprenører deler gjerne æren for resultatene med andre, og forstår at det kan bidra til å motivere samarbeidspartnere.

• Oppgjør med konvensjoner: Det er ingen tilfeldighet at de fleste viktige sosiale innovasjoner har sitt utspring utenfor etablerte institusjoner. Viljen til å distansere seg fra fortid og vanetenkning er felles for alle innovatørene.

• Selvkorrigerende: De er styrt av mål i langt høyere grad enn av bestemte planer og metoder. Typisk justeres forretningsmodellen tallrike ganger før målet nås.

• Uselviske: De beste entreprenørene er mer opptatt av å skape virkelige samfunnsforandringer enn av personlig anerkjennelse. Derfor er de villige til å arbeide utenfor rampelyset og yte store personlige ofre på veien mot målet.

• Eklektiske: Entreprenørene er mestre i å kombinere ressurser og verktøy fra ulike verdener på en kreativ måte. De fungerer som alkymister som plukker opp innsikt fra alle hjørner av et moderne sektorinndelt og sosialt oppsplittet samfunn – og omsetter dem til verdifulle løsninger.

• Etisk motiverte: Felles for menneskene Bornstein portretterer er at de på et tidspunkt i livet har viet seg til å løse et bestemt problem, for deretter å gi avkall på andre karrieremuligheter. Enten motivasjonen er nestekjærlighet, sosial indignasjon eller noe annet, spiller etikk en avgjørende rolle i deres liv og arbeid.

Tekstboks 3:

Virkeliggjorte visjoner

Eksempler på sosiale innovasjons-suksesser:

• Mikro-lån: Ideen er å yte små lån til fattige som forsøker å bedre sin livssituasjon. Grameen Bank, som ble etablert av en indisk økonom i Bangladesh i 1976, er det første eksemplet. I dag er det globalt over 3.000 slike banker, som når ut til omkring 70 millioner fattige familier.

• «Livbåt» for utstøtte: Barka betyr livbåt på polsk, og er navnet på et integrasjonsprosjekt for hjemløse og sosialt utstøtte i Polens utkantstrøk. Initiativtakerne, to psykologer, erkjente at deres faglige verktøy ikke fungerte for samfunnets utgrupper. I stedet begynte de å innrede fraflyttede industribygninger til kollektiver for sosiale tapere. Deltakerne organiseres i hus som de selv vedlikeholder, og som brukes som base for ulike forretninger og behandlings- og utdanningstiltak. 20 kollektiver er etablert i ulike deler av Polen, og prosjektmodellen er i ferd med å spre seg til andre europeiske land.

• Lekeplasser fra himmelen: KaBOOM er det talende navnet på et prosjekt som i lyntempo bygger fantastiske lekeplasser i områder som fra før er lite barnevennlige. Prosessen begynner med at barn i det aktuelle området designer sin drømmelekeplass, hvorpå frivillige fra bedrifter og lokale interesserte i løpet av fire måneder samarbeider med KaBOOM om å virkeliggjøre drømmen. Det hele kulminerer så på én enkelt dag, hvor alle krefter forenes for å oppføre lekeplassen. Hittil er det i USA bygget 576 lekeplasser etter denne modellen.