Dette engasjerer unge i sosiale medier

De sosiale mediene er en naturlig del av hverdagen for unge. De forventer dialog og kontakt der de er, og er vant til at alle kan nås – fra nabojenta til redaktøren, kjendisen eller politikeren.

Studier viser at ungdommen bruker sosiale medier som en kanal for samfunnsengasjement mye mer enn voksne.

– Dette engasjementet er ofte svært uforpliktende, uformelt og ustrukturert – et slags grasrotengasjement. Utfordringen er hvordan ulike virksomheter kan dra nytte av det, sier seniorforsker Petter Bae Brandtzæg ved Sintef til forskning.no.

Mye av problemet er gamle kommunikasjonsmodeller og organisasjoner bygd opp rundt tradisjonelle og hierarkiske strukturer. Det passer dårlig med sosiale medier og unges tilnærming til verden.

– Det er et gap her som vi prøver å lukke, sier Brandtzæg.

I prosjektet har forskerne laget ulike konsepter for nettjenester for samarbeidspartnerne NRK, Amedia, Plan Norge, og Kongsvinger kommune. Tjenestene skal hjelpe virksomhetene å knytte til seg unge – ved å etablere samfunnsengasjement i en ny kontekst. De gjorde blant annet dette:

• Plan Norge: Prototyp som kombinerer app-teknologi med sosiale nettverk for å motivere unge til å utfordre hverandre i sosiale medier.
• Kongsvinger kommune: Involvere ungdom i utviklingen av et parkområde ved å ta imot innspill på Instagram.

Forskerne i prosjektet har som utgangspunkt at sosiale nettjenester kan styrke tjenestetilbydere som har samfunnsoppdrag, enten de tilhører mediene, humanitære organisasjoner eller det offentlige.

– Man bør lage plattformer hvor de unge kan delta på lik linje med de voksne. Ungdommer vi har snakket med, føler ofte at de blir holdt litt utenfor i organisasjonene – at de nesten bare er med som alibier. De ønsker økt påvirkningskraft og samarbeid på lik linje med de voksne, sier seniorforskeren til forskning.no.

Ett av de viktigste stikkordene er brukerinvolvering. Tid er også ofte en barriere. Unge mennesker føler at ting går for treigt – enten det er stoff som blir publisert for sakte, eller saker som kommer opp for treigt i et lokalstyre. Der beslutninger skjer hurtig, og de unge føler de får tilbakemeldinger med én gang finnes suksesshistoriene. En annen viktig faktor er språket. De ønsker respekt og seriøsitet. Organisasjoner som får til dette, har med de unge som språkkonsulenter. Det skal også mye til for før unge leser lange tekster på nettet. Forskerens råd er derfor å kondensere innholdet ned til veldig små snutter, og bruke et visuelt språk.

– Organisasjoner som designer for mobilen først, har gjerne suksess, for de må prioritere med hard hånd og luke ut alt overflødig, sier han til forskning.no.