Synspunkt

En eventuell forskrift mot prisdiskriminering innebærer at matvareleverandørene ikke skal ha lov til å gi ulike priser til ulike dagligvarekjeder om forskjellene ikke kan begrunnes saklig. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Synspunkt | Anne-Cecilie Kaltenborn: Prisdiskriminering i dagligvare – nå har du muligheten, Vestre!

Det blir ikke flere aktører som tørr å gå inn i norsk dagligvare før konkurransen blir mer rettferdig, skriver Anne-Cecilie Kaltenborn.

Publisert Sist oppdatert

­­Anne-Cecilie Kaltenborn er administrerende direktør i NHO Service og Handel.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Nå sitter næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og finjusterer på en mulig forskriftstekst som kan skape rom for nye aktører og mer konkurranse. Men motkreftene er sterke, og spørsmålet er derfor: Tør han?

Tenk deg at du skal løpe 100-meter, men må starte mange meter bak de andre. Da skal du være god for å vinne. Slik er det for deler av dagligvarebransjen – hver eneste dag. De må kjøpe inn mange av varene sine til en betydelig høyere pris enn den største konkurrenten.

Vestre snur nå en rekke steiner i den norske verdikjeden for dagligvarer – fra jord til bord. Hensikten er å øke konkurransen ytterligere (se faktaboks).

Regjeringens 10-punkts plan for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet

Regjeringen har, sammen med et bredt flertall på Stortinget, iverksatt mange tiltak for å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen.

Planen skal bidra til bedre utvalg og lavere matvarepriser for forbrukerne:

  • Forbud mot prisdiskriminering. To alternative forslag ligger på statsrådens bord. Vestre har signalisert at man skal konkludere før sommeren.
  • Senke terskelen for når en aktør er markedsdominerende: Regjeringen vil senke terskelen for når en aktør er dominerende til 40 prosent, slik at det blir lettere å gå etter de aktørene som har for stor makt i markedet.
  • Gi Konkurransetilsynet større muskler: Regjeringen vil gi Konkurransetilsynet større muligheter til å gripe inn i markeder hvor konkurransen ikke fungerer, også i tilfeller hvor det ikke foreligger lovbrudd. Forslaget skal sendes på høring i løpet av våren.
  • Forbud mot å hindre konkurrenter å bruke butikklokaler: Forslag om dette har vært på høring, og avventer statsrådens konklusjon.
  • Utrede hvor pengene blir av: Konkurransetilsynet vurderer nå hvordan en slik marginstudie av alle leddene i verdikjeden – fra jord til bord – bør gjennomføres.
  • Undersøke prissignalisering: Konkurransetilsynet skal undersøke virkningene av at for eksempel matvareprodusenter varsler kommende prisøkninger i media.
  • Undersøke hvordan prisene blir til: Konkurransetilsynet skal utrede om dagens ordning, der leverandørene forhandler med kjedene to ganger i året, bør gripes inn mot.
  • Omfang og virkninger av egne merkevarer: Kjeder som rammes av prisdiskriminering, har dels kompensert ved å heller utvikle egne merkevarer. Regjeringen vil utrede hvordan dette påvirker konkurransen.
  • Omfang og virkninger av at samme aktør sitter på alle sider av bordet: Også dette skal utredes.
  • Mer penger til Dagligvaretilsynet: I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen styrket bevilgningene.

En rekke eksperter mener at det aller viktigste tiltaket på denne listen, er en forskrift mot usaklig prisdiskriminering, altså forskjeller i innkjøpspris som matvareprodusentene ikke kan forklare med for eksempel volumforskjeller.

Ekspertene peker gjerne på at, ved siden av det særnorske importvernet for landbruksvarer, er prisdiskrimineringen den viktigste årsaken til at ingen større internasjonale aktører har turt å gå inn i det norske dagligvaremarkedet etter at Lidl og Ica måtte gi opp for noen år tilbake.

Ikke uvanlig med store prisforskjeller

Prisene, som industrien selger dagligvarene videre til kjedene for, er hemmelige. Men Konkurransetilsynet har gransket disse i flere omganger, og har dokumentert at det ikke er uvanlig med store prisforskjeller.

Undersøkelsene «viser at Norgesgruppen oppnår lavere innkjøpspriser enn Coop og Rema», konkluderte Konkurransetilsynet i rapporten fra 2022.

«En slik forskrift innebærer at matvareleverandørene ikke skal ha lov til å gi ulike priser til ulike dagligvarekjeder om forskjellene ikke kan begrunnes saklig.»

Forskjellene hadde riktignok gått noe ned, sammenlignet med en undersøkelse av prisene i 2017, da det ble påvist at flere av de store leverandørene ga over 15 prosent lavere priser på varer de solgte til Norgesgruppen.

Hvor mye forskjellene hadde gått ned, ønsket ikke Konkurransetilsynet å opplyse om. Men tilsynet har fastslått at selv en prisforskjell på 3 til 5 prosent kan utgjøre «en vesentlig etableringshindring».

Hva med importvernet?

Tilsynet har også tatt til orde for å gjøre endringer i importvernet på landbruksvarer for å bedre konkurransen, men dette ble parkert effektivt av landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) bare noen timer etter utspillet.

En forskrift vil da være den raskeste og enkleste måten å bygge ned etableringshindre på – og bedre konkurransen, til beste for forbrukerne.

Forskrift mot usaklige prisforskjeller?

En slik forskrift innebærer at matvareleverandørene ikke skal ha lov til å gi ulike priser til ulike dagligvarekjeder om forskjellene ikke kan begrunnes saklig.

Forskriften ble sendt på høring i høst, og uttalelsene fordeler seg langs kjente linjer: De som stiller bak startstreken, er for, mens de som tjener på dagens rettstilstand, er imot.

I Stortinget er det et bredt flertall for at en forskrift må på plass. Så statsråden har god parlamentarisk ryggdekning for et slikt grep.

Så nå har du muligheten, statsråd Vestre.

Powered by Labrador CMS