Synspunkt | Tor W. Andreassen: Daniel Kahneman er borte, men hans forskning lever videre

­­Tor W. Andreassen er professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen og visiting professor ved Cambridge University.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Daniel Kahneman (1934-2024) etterlater seg en uvurderlig arv gjennom sine dyptgående studier av menneskelig tenkning og beslutningstaking. Sammen med Amos Tversky, som gikk bort i 1996, utfordret han tradisjonelle antagelser om menneskelig rasjonalitet med utviklingen av prospektteorien.

Ny forståelse av rasjonalitet

Tidligere hadde økonomer ansett individer som hovedsakelig rasjonelle aktører, fokusert på egeninteresse, brukende all tilgjengelig informasjon for å ta upartiske beslutninger, med konsistente preferanser gjennom tid.

Prospektteorien har snudd opp ned på forståelsen av rasjonalitet ved å vise at mennesker vurderer potensielle gevinster og tap fra et subjektivt ståsted, og opplever tap som mer smertefullt enn tilsvarende gevinster.

Dette fenomenet, kjent som tapsaversjon, har vidstrakte følger på tvers av disipliner, inkludert i markedsføring for utforming av prisstrategier og i offentlig politikk for å stimulere positiv adferdsendring.

Tenke fort og langsomt

I sin bestselger «Thinking Fast and Slow» (2011) oppsummerer Kahneman mye av sin forskning og beskriver to dominerende tenkesystemer:

• System 1 som er raskt og intuitivt
• System 2 som er saktere og mer analytisk.

Han belyser betydningen av selvbevissthet for å motvirke kognitive skjevheter som overvurdering av førsteinntrykk og undervurdering av fremtidige kostnader og tidsforbruk.

Utviklingen av kunstig intelligens (AI) og generativ AI (GenAI) representerer nye muligheter for å anvende Kahnemans innsikter, spesielt diskutert i hans siste bok «Noise: A Flaw in Human Judgment» (2021) – en bok han skrev sammen med Olivier Sibony og Cass Sunstein.

Støy er definert som «uønsket variabilitet i bedømmelser av samme problem». Hvordan kunstig intelligens kan minske skjevheter og støy i beslutningsprosesser, er mer aktuelt enn noensinne.

Kan videreføre Kahnemans arbeid

For forskere innen tjenesteinnovasjon kan integrering av AI og GenAI videreføre Kahnemans arbeid innen flere områder:

• Forbedre beslutningstaking for kunder: AI kan utforme tjenester som reduserer støy og skjevheter, gjennom analyse av store datasett for å avdekke innsikter i kundeadferd, som fører til mer skreddersydde og effektive tjenester.
• Innovere tjenestedesign gjennom GenAI: GenAI-verktøy kan simulere og evaluere tjenestedesignscenarier basert på Kahnemans prinsipper, for å minimere kognitiv belastning og skjevheter, noe som fører til mer intuitive kundeopplevelser.
• Bruk av adferdsøkonomi i tjenestemarkedsføring med AI: Kunstig intelligens (AI) kan finjustere adferdsøkonomiske modeller, tilby innsikt i skjevheter som påvirker forbrukervalg, og styrke strategier som påvirker kundeadferd gjennom psykologiske prinsipper.
• Forbedre beslutningstaking i helsevesenet: AI og GenAI kan transformere beslutningstaking og administrative prosesser i helsevesenet, ved å tilby verktøy som øker produktiviteten, reduserer diagnostisk støy og forbedrer behandlingstilpasning.

Endret akademiske perspektiver

Kahnemans forskning, som ble belønnet med Nobelprisen i økonomi i 2002, har endret akademiske perspektiver og tilbudt praktiske løsninger for å forbedre beslutningstaking på personlig og profesjonelt nivå.

Hans arbeid fremhever betydningen av å tilnærme seg valg med bevissthet og kritisk tenkning, og inspirerer fortsatt til dypere forståelse av menneskelig adferd og utvikling av strategier for å navigere i menneskelige beslutningsprosessers kompleksitet.