Høyt spill om pensjon: Hybrid eller innskudd i offentlig sektor?

Mens en rekke Spektermedlemmer som Sporveien og NRK har gått for innskuddspensjon, som privat sektor, går Fagforbundet og deler av LO for hybridspensjon, som nesten ingen finansinstitusjoner tilbyr. Samtidig havner flere statsforetak i en krevende likviditetsskvis. Den norske opera og ballett er i prinsippet konkurs.

Med en opparbeidet pensjonsforpliktelse på godt over 1 milliard kroner har det største flaggskipet i norsk kultursektor vært «teknisk konkurs» i flere år. En privat bedrift i samme situasjon hadde måttet begjære oppbud. Men det skjer ikke i Staten. Operaen omfattes også av særaldersregler som innebærer muligheter for tidligpensjonering. Disse ordningene er under reforhandling, men ting tar tid – og heller ikke i år klarte partene å bli enige om en pensjonsordning for årene som kommer. I forbindelse med vårens lønnsoppgjør mellom Spekter og LO Stat, som omfatter ansatte i offentlige orkestre, teatre og Den Norske Opera & Ballett, ble det klart at hele denne gordiske pensjonsknuten ble satt på vent frem til 2018. Det samme skjedde for noe år siden. Enda en gang ble altså hele problemet skjøvet på.

Pensjon står på agendaen i flere av de oppgjørene som nå er inne til mekling hos Riksmeklingsmannen, hvor fire har frist natt til lørdag. Dette gjelder blant annet Vinmonopolet, hvor hovedorganisasjonene LO Stat, Unio og YS har varslet plassfratredelse for rundt 1.300 pol-ansatte fra lørdag 17. september dersom det blir streik. Statsbedriften Vinmonopolet har tett oppunder 2.000 ansatte og brorparten arbeider ute i butikkene. Ny pensjonsordning står helt sentralt i de fleste av oppgjørene som nå er til mekling.

I tillegg til Vinmonopolet kan følgende bedrifter og institusjoner bli rammet av konflikt:

• Drammen scene
• Flytoget
• Sporveien
• Ruter
• Norrlandia Care Group (private barnehager og omsorgstjenester)
• SIVA
• Flere Studentsamskipnader

Fullstendig kaos

Få temaer er så egnet til å forvirre, frustrere og sikkert irritere både arbeidstakere og arbeidsgivere i offentlig sektor som overgangen fra tjenestepensjon til «noe annet». Det er komplisert, fullt av nyanser og liten skrift. Samtidig er få andre spørsmål så avgjørende for den enkelte arbeidstakers fremtidige samlede inntekt.

– Jeg skjønner at det er komplisert, men jeg aksepterer ikke at det ikke bør engasjere og oppta folk mer enn det faktisk gjør, sier fagdirektør i det private rådgivningselskapet Aon, Beate Fahre. Med over 70.000 ansatte på verdensbasis og 150 i Norge er Aon en av verdens største rådgivere og konsulenter innenfor forsikringsmegling og -rådgiving. – Nettopp fordi det er så komplisert bruker vi mye tid på opplæring, sier hun.

Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) forklarer hvorfor det er viktig å få på plass en ny ordning:

– Regjeringen ønsker en ny pensjonsløsning for offentlig sektor. Løsningen skal være tilpasset pensjonsreformen og sikre offentlig ansatte et godt samlet pensjonsnivå. De nye ordningene må utformes slik at ingen taper pensjon på å bytte jobb sent i karrieren, og de må stimulere ansatte i offentlig sektor til å arbeide lengre, sier han.

12 år etter at Pensjonskommisjonens leder, joviale Sigbjørn Johnsen, med bred og folkelig hedmarksdialekt i 2004 overleverte utredningen «Modernisert folketrygd – bærekraftig pensjon for framtida» til Bondevik II-regjeringen, har morgendagens pensjon vært gjenstand for tilpasninger og justeringer. Og kamp.

Ap, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre inngikk et bredt forlik i 2007, mens ordningen fikk virkning fra 2011. Hovedprinsippet i den nye ordningen er innføring av en innskuddslignende offentlig pensjon med årlig opptjening for den enkelte lønnsmottaker. I tillegg til Folketrygden ble tjenestepensjon gjort obligatorisk fra 2006. Også disse skulle tilpasses ny folketrygd. I privat sektor er de aller, aller fleste nå over på ny ordning, mens det fortsatt gjenstår mye for offentlig ansatte.

Selv om enkelte vil hevde at overgangen til nye pensjonsløsninger for offentlig sektor har tatt vel lang tid, velger Fafo-forsker og pensjonsekspert, Jon M. Hippe, å snu på det.

– Levealdersjustering er innført og slår nå fullt inn i privat sektor og for de offentlige tjenestepensjonene. Aldersgrensen er hevet til 72 år i Norge og vi har pensjonsopptjening til 75 år, så jeg vil si at Norge, med sin privilegerte posisjon, har vært i forkant av utviklingen. Det er veldig mange i andre som har lurt på hvordan vi – av alle – har klart å gjennomføre en slik reform, sier han.

Levealdersjustering betyr at den opptjente pensjonen fordeles på det antall år årskullet ditt forventes å leve. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

– Selv om Norge ikke klarte å få på plass en pensjonsløsning for offentlig sektor hverken i 2009 eller 2016, så skjer det jo nå en prosess i randsonene, hvor vi ser at det har kommet til løsninger, sier han.

I en utredning om pensjon for frivillig sektor som Hippe har ledet, foreslås for eksempel det at staten overtar framtidige fakturaer for pensjonsrettigheter til rundt 16.000 ansatte, tidligere ansatte og pensjonister i omlag 100 ulike ideelle organisasjoner som har levert tjenester til staten.

Men selv om det nå er tendenser til løsninger, er det samlede bildet av forhandlingene om nye pensjonsløsninger så langt i offentlig sektor rimelig uoversiktlig:

Noen er ferdigforhandlet for lenge siden, mange forhandler i skrivende stund, noen har brutt forhandlingene og noen har skjøvet på dem.

Hva forhandles det om?

Den gamle ytelsespensjon som 800.000 arbeidstakere i offentlig sektor har, skal fases ut og erstattes av en ny ordning.

I dag dreier forhandlingene seg egentlig om kun to aktuelle ordninger: innskudd og hybrid.

Innskuddspensjon:

• Arbeidsgiver sparer en viss sum til din pensjon hvert år
• Pengene investeres i ulike pensjonsprofiler, for eksempel et fond. Den enkelte tar all risiko selv
• Man kan selv velge pensjonsprofil, og påvirke hvor stor pensjonen din blir
• Ved død tilfaller pensjonskapitalen de etterlatte (familie)

Hybridpensjon:

• En mellomting mellom dagens ytelsespensjon og innskuddspensjon.
• Arbeidsgiver setter årlig inntil sju prosent av lønna mellom 0-12 G (inntil 1 060 440 kroner).
• For å sikre lik pensjon for kvinner og menn er det høyere sparing for kvinner
• Man kan velge mellom kollektiv forvaltning av en pensjonsforvalter eller individuelt investeringsvalg
• Ved død tilfaller pensjonskapitalen forsikringskollektivet, ikke de etterlatte (familie)

Begge deler kommer i tillegg til Folketrygden, som alle i Norge har, og i tillegg til eventuelt avtalefestet pensjon. Så langt har 1,2 millioner arbeidstakere i privat sektor tegnet innskuddspensjon.

Hvor står partene, hva tenker de og hva anbefaler de? Her er et forsøk på en statusoppdatering:

• LO: LO-leder Gerd Kristiansen har sagt at hun kan tenke seg en hybrid løsning, men dette er foreløpig ikke vedtatt i LOs handlingsprogram.
• Fagforbundet: LOs største forbund går for hybrid.
• YS: Ingen klar anbefaling, men de fleste forbundene anbefaler hybrid.
• Unio: Ingen klar anbefaling
• Spekter: Vil ha alle over på innskuddspensjon.
• NHO: Vil ha innskuddspensjon.
• Virke: Er åpne for både innskudds- og hybridløsning.

Innskudd vs hybrid

Ifølge Spekter har ingen av deres bedrifter valgt hybridpensjons-løsningen. «Styret i Spekter har anbefalt sine medlemmer å velge innskuddspensjonsløsningen fordi det er den eneste pensjonsordningen som gir nødvendig forutsigbarhet for bedriftene», skriver kommunikasjonsavdelingen i en e-post. Utover det kan ikke Spekter, som organiserer store offentlige foretak som Innovasjon Norge, Statnett, Vinmonopolet og Posten med til sammen rundt 200.000 ansatte, gå i detalj om hvor hver virksomhet står. Men de er helt tydelige på at den uavklarte situasjonen som oppstod etter forhandlingene i 2009 har skapt usikkerhet både for arbeidsgivere og arbeidstakere.

Men hybrid er like vel «på gang». I slutten av august kom Sintef med 1500 ansatte frem til en hybridpensjonsordning. Og i begynnelsen av september ble det enighet mellom Fagforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Virke i hovedoppgjøret for ideelle organisasjoner innen helse, utdanning og kultur (HUK-området).

– Først når hybridpensjon-produktet kom på markedet i 2014 klarte vi å få til en løsning som også de ansatte ville være med på, sier visekonsernsjef i Sintef, Reidar Bye, til DN.

– Vi håper dette betyr et gjennombrudd for hybridpensjon, sa forhandlingsleder Raymond Turøy i Fagforbundet til NTB.

LO Stat, som er en av de store motpartene til arbeidsgiverne i dette området, skriver at de er med på å gjøre det lettere å skifte mellom privat og offentlig sektor, men ikke ved å svekke den offentlige tjenestepensjonen og muligheter til tidligpensjon.

Nye kort og mer konkurranse

I Spekters offentlige portefølje er det flere foretak som nå skal konkurranseutsettes, som NSB og Posten. Disse selskapene har en betydelig økonomisk bagasje å ta med seg når de nå legger inn anbud. Da Posten for flere år siden valgte innskuddspensjon stod staten dem bi. Den forpliktelsen ligger ved. I 2016 er ikke den samme staten like medgjørlig. Pensjonsforpliktelsene i NSB, som er et 100 prosent statsaksjeselskap hvor den til enhver tid sittende samferdselsministeren utgjør generalforsamlingen, er nå betydelig og ifølge Frifagbevegelse.no. beregnet til fire milliarder kroner.

Det var like før sommeren at partene i dette oppgjøret, Spekter og LO Stat, satt forhandlingene på vent og sendte brev til Samferdselsdepartementet hvor de ba om hjelp fra staten. For NSB haster det med å finne en løsning som gir dem samme rammebetingelser som andre selskaper slik at de kan delta i anbudskonkurranser på lik linje med nye, private aktører. I svaret fra samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen står det ifølge Frifagvegelse.no at departementet legger vekt på at NSB skal ha rammebetingelser som gjør dem rustet til konkurranse, samtidig som de ansatte blir tatt vare på.

Selv om en slik fristillingsprosess ikke er direkte sammenlignbare med de ideelle som var leverandører til staten, var det mye av den samme argumentasjon som gjorde at Hippe-utvalget anbefaler at staten overtar framtidige fakturaer for pensjonsrettigheter til rundt 16.000 ansatte, tidligere ansatte og pensjonister i om lag 100 ulike ideelle organisasjoner.

Lokomotivføreren: – Må jobbe lenger

Foto

Må jobbe lenger? Pensjon er noe som bekymrer lokomotivfører Erling Hobøl. Ny pensjonsordning kan føre til at han må jobbe lenger. (Foto: Aurora Hannisdal).

Pensjon er noe som bekymrer lokomotivfører Erling Hobøl. Ny pensjonsordning kan føre til at han må jobbe lenger.

– Det kan bli et problem, fordi kravene er svært strenge, sier han.

Lokførere med skrantende syn og hørsel eller hjerteproblemer kan risikere at de ikke får lov til å jobbe så lenge som de trenger for å få full uttelling på pensjonen.

Han bekymrer seg også for hva som skjer når jernbanen nå delvis konkurranseutsattes, med jernbanereformen, som, ifølge Hobøl, er upopulær blant lokomotivførerne.

– Samferdselministeren lovet at ingen får svekket sine pensjonsrettigheter. Men nå ser det ut som at han går bort fra løftene sine, og at lavere pensjonsutgifter blir en viktig del av konkurransen, sier han.

Hobøl vil fortsette å kjøre tog. Han ble lokket inn i yrket av sikker jobb og trygge rammer. Men i dag er det ikke lenger like lett å anbefale yrket til andre.

Enkle løsninger

Flertallet av disse organisasjonene leverte i flere tiår helse- og sosialtjenester på vegne av staten, og tilbød sine ansatte like lønns- og pensjonsvilkår som i det offentlige, noe de ofte var pålagt i avtale. Med betydelig mer konkurranse fra private tjenesteleverandører er det skapt en ny situasjon for ideelle leverandører, som risikerer å tape et anbud, men beholde kostnadene ved en offentlig tjenestepensjonsordning.

Ivar Hippe i Fafo understreker at ordningen ikke er ment å være permanent, men en engangsløsning som skal rydde opp i en uavklart og uoversiktlig situasjon. For Hippe og utvalget handler dette om at staten erkjenner et historisk ansvar, som utvalget mener det i mange tilfeller ville vært umulig å løpe fra. Alternativet, slik Hippe ser det, ville sannsynligvis vært at det havnet i rettssystemet.

På spørsmål om han tror dette, dersom staten går for løsningen til utvalget, vil utløse et skred av andre tilsvarende ønsker fra andre statlige virksomhet som har kommet i et «pensjonsuføre», svarer Hippe følgende:

– Nei, ikke i utgangspunktet. Dette er en annen situasjon hvor det er et krav fra staten til en privat leverandør om offentlig pensjon som er utgangspunktet. For å levere tjenester til staten har disse frivillige organisasjonene ofte vært pålagt å tilby en pensjonsordning lik den i staten. Derfor er dette unikt og ikke det samme som hvordan pensjonsspørsmålet skal løses for statlige virksomheter som skilles ut fra staten. Men når det er sagt er det åpenbart at utfallet av denne saken vil kunne legge føringer på de kommunene som har hatt lignende avtaler, sier han.

Også hans egen arbeidsplass, forskningsstiftelsen Fafo, rodde nylig i land en hybridavtale. Hippe sier disse forhandlingene ikke var spesielt krevende: Arbeidstakersiden var opptatt av livsvarig pensjon og noe som lå tettest mulig opp til den gamle tjenestepensjonen. Utfordringen var å kalibrere sparesatsen til bedriften.

– Innskuddspensjon er jo et rent spareprodukt og enkelt å håndtere for finansinstitusjonene og uten kapitalkrav for dem. Den er enkelt å levere og det er heller ingen risiko for arbeidsgiver og ingen problemer ved uforutsigbare fremtidige kostnader for eksempel når folk bytter jobb. Hybrid krever noe mer, blant annet er det et forsikringsprodukt med livslange utbetalinger og en avkastningsgaranti i noen tilfeller, sier Hippe.

I sum tror han likevel hybriden er godt tilrettelagt for å dele risiko mellom partene. Arbeidstakerne får noe mer sikkerhet, arbeidsgiver god oversikt over kostnadene. Han tror dette markedet i stor grad har vært styrt av egeninteressen til finansnæringen, men antar at det etter hvert vil komme flere tilbydere på banen.

Også Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i pensjonspolitisk sekretariat for Samfunnsområdet i Fagforbundet, LOs største særforbund med over 300.000 medlemmer, mener hybridspensjon langt på vei er et fornuftig kompromiss for tjenestepensjon i privat sektor:

– Hybrid ligner veldig mye på en innskuddspensjon sett fra arbeidsgivers ståsted og på en ytelsespensjon fra arbeidstakers ståsted, dermed blir det en løsning hvor begge parter gir noe. Vi mener fortsatt at brede, kollektive ordninger hvor vi får til en felles forvalting er å foretrekke. En av de største svakhetene ved innskudd er nettopp kostnadene ved å forvalte pensjonskapitalbevisene. Å gå fra en «trygg» ytelsesbasert tjenestepensjon over til innskudd har for mange av våre medlemmer vært som å gå fra den ene ytterlighet til den andre, sier han.

Tariff eller ikke

Da pensjonsforhandlingene strandet i vår ved at Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) brøt forhandlingene med partene i offentlig sektor, var det ifølge Fuglevaag ikke fordi man var uenige om prinsippene i en ny avtale, men i hvilken grad pensjon skulle tariffestes og følgelig gitt streikerett.

– Det hadde vært fullt mulig å ro i land en avtale, sier han.

En slik reservasjon – hvor regjeringen teoretisk kunne risikere at et anbefalt forslag fra partene ble kastet i en uravstemning – ønsket ikke statsråden og brøt forhandlingene. I offentlig sektor er pensjonsordningen både lov- og avtalefestet i tariffavtalene i kommunesektoren (KS), Spekter, Staten og Oslo kommune.

For Fagforbundet, som har en overvekt av kvinner i lavlønnsyrker, er likestilling og lik lønn for likt arbeid helt avgjørende faktorer i ethvert oppgjør. Fuglevaag mener dette har vært alt for lite problematisert og fremme i debatten om pensjon. Samtidig er han helt tydelig på at det er helt urimelig å konkurranseutsette virksomheter som ikke kan konkurrere på like vilkår. Her må følgelig staten hjelpe til. Fuglevaag sier det er viktig å løfte for eksempel Den norske opera og ballett ut av dette bildet, da deres ulike særaldersregler (hvor blant annet ballettdansere kan pensjonere seg ved 41 år) ikke er representativt for det oppgjøret som nå er på gang. Disse ordningene er nå under reforhandling utenom det regulære tariffoppgjøret.

Beate Fahre i AON, mener i likhet med Hippe i Fafo og Fuglevaag i Fagforbundet at staten var for rask på labben da de avbrøt pensjonsforhandlingene i vår.

– Det er helt naturlig for alle berørte parter at man i overgangen til en ny ordning sikrer seg best mulig. Pensjon er tariffestet i offentlig sektor. At de ønsket å ta med seg dette finner jeg ikke noe underlig.

Fahre sier samtidig at både innskudd og hybrid krever høy grad av skreddersøm, alt etter hvilke behov den enkelte bedrift har. Det vil eksempelvis kanskje ikke være urimelig at man tar hensyn til og tilpasser at kvinner faktisk lever lenger. Hun karakteriserer situasjonen så langt på denne måten: At staten har er klart ansvar for tidligere ordninger, som den må løse, og at det heller ikke er urimelig at foretak som konkurranseutsettes «nullstilles» i forhold til historiske pensjonskostnader.

– Vi må huske på at det eksisterer veldig mange forskjellige ordninger der ute som det nå skal forhandles om. Det er utfordrende og krever forskjellige tilnærminger. Derfor kan ikke vi som pensjonsmeglere og tilretteleggere ha noen mening om hvilke produkt som er det beste, sier hun.

Statssekretær Sættem (H) i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) opplever nå samarbeidet med partene som konstruktivt, hvor alle synes å ha et reelt ønske om å finne nye løsninger. Den rapporten ASD la fram før jul i fjor, mener han er et godt grunnlag for det videre arbeidet. På spørsmål om når departementet ser for seg at hovedtyngden av avtalene er i mål svarer Sættem slik:

– Arbeidet med nye pensjonsordninger er komplisert. Det er viktig å ha et godt og omforent beslutningsgrunnlag, og jeg mener derfor vi ikke bør låse oss til en bestemt dato for når arbeidet skal være ferdig.

Musikeren: – Kollektiv løsning best

Foto

Tvang? – Arbeidsgiverne forsøker å tvinge på oss en pensjonsordning vi ikke ønsker, sier Jan Koop, som har arbeidet som cellist ved Den norske opera og ballett i 19 år. (Foto: Aurora Hannisdal).

– Arbeidsgiverne forsøker å tvinge på oss en pensjonsordning vi ikke ønsker, sier Jan Koop, som har arbeidet som cellist ved Den norske opera og ballett i 19 år.

I vårens lønnsoppgjør mellom Spekter og LO Stat, som omfatter de orkesteransatte, ble pensjonsspørsmålet satt på vent frem til 2018. Arbeidsgiver Den norske opera og ballett, som allerede befinner seg i en økonomisk skvis, frykter høyere pensjonsutgifter om de ikke får gjennom sitt ønske om innskuddspensjon.

Koop er tillitsvalgt og får stadig spørsmål fra andre ansatte om pensjon.

– Mange ønsker å vite hva man kan vente seg, men det blir mye usikkerhet om dette nå som vi kun har prognoser om fremtiden, sier han.

Musikere er i en spesiell situasjon. Etter passerte 30-35 år er det ikke like enkelt å bytte jobb, forteller Koop. Dermed er det også lite turn-over. De fleste som er fast ansatt, blir i orkesteret yrkeskarrieren ut.

– Slik sett er vi en gruppe som egner oss for en kollektiv løsning. Jeg foretrekker den delvis kollektive løsningen med hydridpensjonen, også fordi den er livsvarig og kjønnsnøytral, sier Koop.