Med Kierkegaard som coach

Alt snakket selvutvikling og coaching kan kanskje sees som et uttrykk for individualisering, nytteløs navlebeskulelse, et selvopptatthetens usmakelige tyranni. Men det kan også sees som en nødvendig nysgjerrighet og en bakgrunn for å jobbe med selve «selvet«. Det mener danske Pia Søltoft, lektor i etikk og religionsfilosofi ved Københavns Universitet, som nylig har gitt ut boken «Kunsten at vælge sig selv. Om Kierkegaard, coahcing og lederskab».

Med utgangspunkt i filosofen Søren Kierkegaard oppfordrer Søltoft ledere til å stoppe opp og ta seg seg bryet med å bli bedre kjent med seg selv, eller «selvet» om du vil. Ikke som en øvelse i navlebeskuelse, men som et forsøk på å oppabeide en sunn og fundamental relasjon til seg selv og andre, som igjen kan danne bakgrunn for et ansvarlig og anstendig forhold til andre mennesker.

Og det har med ledelse å gjøre: Grunntanken i denne boken er at man ikke kan lede andre hvis man ikke først leter etter seg selv.

Ikke bli en annen

«Oppgaven er å velge seg selv, det vil si å overta ansvaret for akkurat den man er. Oppgaven er ikke å bli en annen, men å bli seg selv. Og dét kan alle mennesker, hvis de vil. Men det krever langsomhet, ettertenksomhet, selvgjenomsiktighet, vilje og etisk mot til å hande som seg selv, uten å skjele til hva «de andre» gjør», skriver Søltoft, som i er kritisk til den delen av moderne selvutviklings- og ledelseslitteratur som rendyrker personlig endring og vekst.

– Det er et krav at en leder skal være forandringparat, at lederen skal kunne omstille seg hurtig, men det betyr ikke at man skal bli en annen. Det jeg forsøker å beskrive, er at man i endringer fint kan holde fast ved seg selv, sier Pia Søltoft.

Hun minner om at moderne ledelseslitteratur og selvhjelpsbøker gjerne legger sosialkonstruktivismen til grunn. Det vil si at menneskers virkelighetsforståelse sees på som noe som hele tiden formes og farges av opplevelser og de situasjonene vi måtte befinner oss i.

Kierkegaards tanker om å lete etter selvet og velge seg selv er noe annet, men det betyr ikke at man skal gro fast. Ideen er at man forholder seg til seg selv og andre på en måte som skaper bevegelse, men kontinuitet i liv og ledelse. Og alt tar utgangspunkt i den man selv er. Søltoft beskriver det som en ansvarlig måte å være tilstedeværende på i en verden som er i rivende utvikling.

Finn din egen historie

Det meste av selvhjelpslitteraturen peker fremover mot nye, skinnende mål; mot fremtiden. Søltoft forsøker med Kierkegaard å gripe fatt i fortiden.

– Selv om man ser fremover, må man ha historien sin med seg. Både i livet og i lederskapet handler det om å få fortid, nåtid og fremtid til å henge sammen, forklarer hun.

Kierkegaard levde på første halvdel av 1800-tallet, men han skrev like fullt om travle næringslivsfolk som han mente avholdt «generalforsamlinger i ubetydeligheter», og han ønsket at noen kunne stanse dem i all deres travelhet, slik at de fikk anledning til å tenke. Dagens ledere er neppe mindre travle, men hva hvis man bestemmer seg for å stoppe opp for å lete etter dette «selvet» som Kierkegaard beskriver? Hva skal man egentlig lete etter?

Søltoft forteller at mens noen mener at «selvet» er en kjerne vi har i oss, og at vi vil finne vårt sanne jeg bare vi leter lenge nok og graver dypt nok, så vil andre tenke på mennesker som individer som formes av personer og situasjoner i omgivelsene. Kierkegaard befinner seg sted midt imellom.

– Kierkegaard mener at «selvet» formes både av måten vi forholder oss til oss selv på og av måten vi forholder oss til andre mennesker på, og at vi finner ut av det hele kun ved å se tilbake på vår egen historie. Ta deg tid til å stoppe opp. Tenk på historien din. Hvilke store linjer får du øye på som har bidratt til å definere deg? Hva har vært viktig i livet ditt? Selvet ditt vil være bestemt av historien din, men man må overta historien sin og gjøre den til sin egen. Historien din og alle de verdiene som finnes der, er ikke en livsanskuelse du er født med. Det er en livsanskuelse du får først ved å forholde seg til deg selv og anerkjenne den du er. Livsanskuelsen kan bli din guide som menneske og leder, men da må du først være villig til å lete etter seg selv.

Pia Søltoft er lektor i etikk og reliogionsfilosofi ved Københavns Universitet og har skrevet bok om Søren Kierkegaard, coaching og lederskap. (Foto: Privat).

3 praktiske øvelser

Kierkegaards idé er altså at man skal gå bakover i tid og erindre, og det skal skje uten at man dømmer seg selv. Det er uansett ikke mulig å forandre på historien. Du kan imidlertid bruke den til å lære noe om hvem du er og hvem du vil være framover. Men hva gjør man, helt konkret? Søltoft tipser om tre øvelser du kan bruke for å bli bedre kjent med deg selv:

Se bakover i livet

Sett av tid til å tenke tilbake på livet ditt og de menneskene som har hatt betydning for deg. Hva slags betydning har de hatt og hva slags forhold har du hatt/har du til dem? Dette er en øvelse som rører ved verdiene dine og hva som betyr noe for deg og relasjonene dine. Hva slags stemning kommer du i når du tenker på disse menneskene? Har du glemt noen? Dette er en øvelse kan hjelpe deg til å bli mer klar over hva det er som betyr noe for deg.

Lag en alternativ CV

Tenk bakover i karrieren. Lag deg en alternativ CV, ikke med årstall og formelle vendinger, men med andre sammenhenger. Hva har du holdt på med? Hvorfor har du gjort det du har gjort? Hvorfor har du valgt det ene fremfor det andre? Hvilke stemninger kommer du i når du tenker tilbake på de ulike delene av karrieren din? Dette kan være til hjelp for karrieren framover. Du kan øke bevisstheten din rundt hvilken type stillinger du søker og hvilke lederroller du ønsker.

Hvordan var dagen i dag?

Når du går til ro om kvelden, skriv ned det som har skjedd som har betydd noe for deg denne dagen. Hva har vært det viktigste? Hva er det første som faller deg inn? Det kan være noe stort som har skjedd i verden som du reflekterer over, eller noe i din nærhet – som et møte med en kollega eller et barn.

Refleksjon

– Slike øvelser får oss til å reflektere over hva som er viktig for oss, herunder hvilke verdier vi har. Alle kan gjøre dem helt alene, og jeg anbefaler å notere; slik at du ikke glemmer det du tenker på. Og her er det øvelsene selv som er målet. Du skal ikke ta noen beslutninger. Du skal ikke fortelle andre om det. Du skal ikke dømme deg selv. Det er mulighet til å se bakover og en mulighet til å reflektere, sier Søltoft.

Og med tanke på fremtiden, så kan livet få en retning. Hvis du velger å ta med deg historien din, vil du vite hva som betyr noe for deg og ta hensyn til det når du gjøre dine valg for fremtiden. Vær imidlertid klar over at denne måten å drive personlig lederutvikling på tar tid. Det tar tid å velge seg selv. Det er ikke gjort i en lunsjpause.

Et felles etisk rom

– Hvor ligger etikken i Kierkegaards tilnærming?

– Kierkegaard tenker at hvis hver enkelt av oss tar oss tid til å overveie fortiden vår og valgene våre, så vet vi godt hva som er etisk riktig å gjøre. Hvis jeg konsulterer min samvittighet, vil det jeg kommer fram til ikke være så forskjellig fra det andre kommer fram til. Kierkegaard oppfatter at det finnes et felles etisk rom, men mener at vi kun kan handle hvis vi personlig tar stilling. Man kikker inn i seg selv istedenfor å kikke utover. Man bruker sin egen samvittighet, men ender opp med å finne frem til noen allmenngyldige etiske handlinger.

Lettere å la være

– Kierkegaard mente at det er mange som ikke vil velge seg selv?

– Ja. All nyere selvhjelpslitteratur forutsetter at vi gjerne vil være oss selv, men Kirkegaard forutsetter det motsatte; at vi helst ikke vil være oss selv. Det ligger en naturlig motstand i oss mot å bli oss selv.

– På hvilken måte?

– Det er mye lettere å være en annen, å være som de andre istedenfor å selv ta stilling. Det er lettere å hige etter de idealene som måtte være i tiden. I vår tid er det et ideal å være forandringsparat, og vi gjør det lettere for oss selv hvis vi kan si «jeg er også endringsparat». Jeg gjør som de andre istedenfor å bruke tid på finne ut hva jeg egentlig vil, mener og synes. Og det er denne motstanden mot å bli seg selv som Kierkegaard mener må brytes. Og velger du deg selv, må du også ta med deg og reflektere over den delen av historien som du ikke er så stolt av. Det hører med.

Anerkjenner anger

– Ingen er vel tilfreds med alt man støter på i sin egen historie? Det kan være mye man ville ha gjort annerledes?

– Når noe har skjedd, ligger det i historien din og det kan ikke endres på. Det vil være ting der som du ikke er glad for og ikke er stolt av, men Kierkegaard anerkjenner anger – i betydning at du er lei deg for det som har skjedd, beklager det og at du tar ansvar for det, sier Søltoft, som viser til at Kierkegaard ser mennesket i et spenn mellom frihet og nødvendighet.

Nødvendighetene kan du ikke gjøre noe med. De ligger i historien din, eller du kan støte på dem i nåtid. Du kan ikke endre fortiden, men du kan angre og lære – slik at du kanskje ikke gjør det samme igjen. I nåtid kan du som leder få beskjed om å spare mange millioner.

– Du kan kanskje ikke gjøre noe med det, men friheten din ligger i måten du forholder deg til besparelsen på. Det er der du kan velge deg selv. Det er det som blir din personlige historie og det er dette som ligger i lederrollen. En leder skal makte å vekte både frihet og nødvendighet.

– Hva hvis du som leder må avskjedige mennesker? Dét kan være en rolle du bli nødt til å ta selv om det ikke er tråd med den du er og har lyst til å være?

– Du påtar deg en lederrolle, og de beslutningene du tar må du forholde deg til. Når man er leder er organiasjonens ve og vel viktig, og det kan bety at man må avskjedige folk eller gjøre andre ting som er ubehagelig. Da handler det om å kunne stå inne for handlingene på organiasjonens vegne. Du bruker din personlige ansvarlighet til nytte for organisasjonen.

Mindre meningsløst

Søltoft er opptatt av kontinuitet, herunder sammenhengen mellom fortid, nåtid og fremtid. Fortidens verdier og handlinger skal rettlede oss fremover. Men hvorfor mener hun at dette er viktig? Kan det ikke gå like bra i liv og ledelse uten kontinuitet?

– Uten kontinuitet i liv og ledelse, ender vi i en form for meningsløshet. Alt blir enten tilfeldigheter eller biter som ikke henger sammen. Livet faller fra hverandre i små bruddstykker. Alternativt kan vi hele tiden forsøke å skape oss om til å bli en annen, en person vi har lyst til å være. Jeg tenker at vi kun har et «selv», og utvikler vi dette skaper vi kontinuitet, mening og sammenheng. Hvis en leder skal implementere en ny strategi, skal det ikke være den samme som den forrige, men det må være en kontinutitet i overgangen. Hvis etiske verdier har vært viktig i forrige strategi, og man blir bedt om å implementere noe som er uetisk, ryker kontinuiteten. Det er ikke lenger noe man kan stå for.

– Hvor har moderne ledere mest å lære av Kierkegaard?

– De kan lære langsomhet og det ha seg selv med i viktige beslutninger. Gode beslutninger krever at man ikke bare ser fremover, men også på de verdiene som har vært viktige bakover. Det er også viktig å sette sin egen personlige ansvarlighet i spill. I en lederrolle skal man ikke bare bruke organisasjonens etiske regler, men også sin egen samvittighet.