Tre nordmenn til myteomspunnet og forhatt topplederkonferanse

Et knippe av de fremste Europeiske og Nord-Amerikanske lederne og tenkerne innen politikk, finans, industri, akadmeia og media blir hvert år invitert til å delta på Bilderbergkonferansen, som ble holdt for første gang i 1954.

Konferansen har aldri flere enn 150 gjester, og holdes under såkalt Chatham House Rule, som i praksis betyr at deltakerne kan bruke informasjonen og kunnskapen de tilegner seg der, men har taushetsplikt om hvem som holder innlegg, og deres tilhørighet i arbeid eller politikk. I år stiller blant andre tre statsministre og over 30 direktører i globale tungvektere.

Se hele deltakerlisten her.

Hemmeligholdet rundt konferansen skal gi deltakerne en frihet de ikke har gjennom "kontorets eller arbeidsposisjonens konvensjoner," ifølge egne nettsider.

På grunn av at møtet er lukket, og lite informasjon tilsynelatende finner veien ut fra lokalene, har mange konspirasjonsteorier dukket opp, som sammenligninger med frimurerne eller illiminatus-ordenen - som det også en gang gjorde rundt økonomimøtene i Davos. Konferansen har også utløst protester i gatene, mot en oppfatning av at eliten samles bak lukkede dører for å løse problemer på sin måte, uten å inkludere folket.

Årets møte holdes på hemmelig adresse i Dresden, Tyskland, fra 9. til 12. juni. Blant de som derimot kjenner adressen er toppleder i Norsk Hydro ASA, Svein Richard Brandtzæg, NHO-sjef Kristin Skogen Lund og utenriksminister Børge Brende.

Svein Brandtzæg i Norsk Hydro er forøvrig styremedlem for konferansen i inneværende periode. Styret velges for fire år av gangen. Styreformann er franskmannen Henri de Castries, administrerende direktør i forsikringsselskapet AXA Group.

To tredeler av deltakerlisten skal består av representanter fra Europa, mens de resterende skal være fra Nord-Amerika. Omtrent en tredel av deltakerne skal være politikere.

Ifølge Bilderbergkonferansens nettsted skal møtet være et forum for "uformell diskusjon for å fostre dialog mellom Europa og Nord-Amerika" om "megatrender og store utfordringer verden står overfor."

Selv om møtet ikke har en detaljert agenda, iallefall ikke offentlig, har de publisert de overordnede temaene:

• Aktuelle hendelser

• Kina

• Europa, inkludert migrasjon, vekst, reform, visjon og samhold

• Midtøsten

• Russland

• Amerikansk politisk landskap og økonomi: vekst, gjeld og reform

• Cyber-sikkerhet

• Geopolitikken i energisektoren og varehandelen

• "Precariat" og middelklasse

• Teknologiske innovasjoner

Som Quartz påpeker er alle nokså forutsigelige temaer, med mulig unntak av det nest siste: Prekariatet og middelklasse.

Prekariatet er et uttrykk gjort kjent av den britiske økonomen Guy Standing, som skal beskrive en voksende folkegruppe som er "usikre i jobbene sine, miljøene sine og livet generelt," skriver qz.com.

Denne gruppen er, ifølge Standing, "de evigvarende deltidsarbeiderne, de på minimumslønn, de midlertidige utenlandske arbeiderne, de som arbeider i grå-markedet og får betalt i kontanter, seniorer som sliter med minkende velferdsytelser, single mødre uten støtte (...)," for å nevne noen.

Økonomen mener denne sosialt marginaliserte og stadig voksende gruppen er utspringet til suksessen Donald Trump opplever i USA, og lignende "opprør" som foregår i Europa.

Dagens Perspektiv har tidligere skrevet om nettopp dette fenomenet. Les hele saken her.

Hvorvidt den vestlige eliten kommer fram til noen løsninger eller glupe ideer er det vanskelig å si, siden Bilderberg påpeker at "det ikke er et ønsket utfall, det er ingen tidstaking og det skrives ingen rapporter. Ingen løsninger foreslås heller, ingen stemmer tas, og ingen politisk agenda fremsettes."