Årevis unna relevant, norsk IT-kompetanse

Den svenske regjeringen er for tiden under enormt press, etter at det tidligere denne måneden ble avslørt en IT-skandale der sensitive opplysninger om personer under vitnebeskyttelse og om svensk infrastruktur kan ha blitt lekket til uvedkommende fordi østeuropeiske IT-arbeidere uten sikkerhetsklarering har hatt tilgang til Transportstyrelsen datasystemer.

De potensielle lekkasjene skyldes at IT-arbeid er satt ut til utenlandske selskaper.

I Norge vil eksperter ikke utelukke at digitale offentlige tjenester har ført til eller kan føre til liknende lekkasjer. Fagdirektør for sikkerhetssystemer i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Roar Thon, sier til Klassekampen onsdag at nye, mer helhetlige risikovurderinger må gjennomføres av aktører i markedet ettersom flere offentlige tjenester blir digitalisert.

– Informasjon som samfunnet ikke har råd til å tape, bør underlegges en form for nasjonal kontroll og ikke outsources uten gode prosesser, sier han til avisen.

Direktør for internett og nye medier i IKT Norge, Torgeir Waterhouse, uttalte til TV2 tidligere denne uken at mange norske virksomheter ikke har noe valg - de er nødt til å sette ut arbeidet fordi den relevante kompetansen ikke finnes i det norske arbeidsmarkedet.

[slideshow number=1]

Avsløringene i Sverige skjer kun få måneder etter NRKs avsløringer om at utenlandske IT-arbeidere har hatt tilgang til sensitive helseopplysninger om nordmenn, etter at Helse sør-øst satte ut driften av sine IT-systemer til det amerikanske selskapet Hewlett Packard Enterprise (HP). Den gang uttalte Waterhouse til digi.no at sikkerhetsrisikoen ikke nødvendigvis «er høyere når driften er outsourcet enn når jobben gjøres internt. Uansett hvem som gjør jobben må det være sikringssystemer på plass.»

Kompetansen kommer

Ifølge de tyngste utdanningsinstitusjonene i Norge må norsk arbeidsliv belage seg på å vente opptil tre år før de vil oppleve en større tilstrømming av den svært etterspurte IKT-kompetansen.

– Om 2-3 år vil arbeidslivet merke en markert økning i antall kandidater innen IKT og med spesialisering innen sikkerhet spesielt, men også på alle andre områder, skriver prorektor ved NTNU, Berit Kjeldstad i en epost til Dagens Perspektiv.

Universitetet ble tidligere i sommer tildelt 45 ekstra studieplasser innen IT - flest av samtlige studieinstitusjoner i landet. Totalt fordelte regjeringen 250 ekstra studieplasser, på toppen av de 500 plassene som ble bevilget av Stortinget etter fjorårets budsjettforlik. Altså er norske utdanningsinstitusjoner tilført 750 nye studieplasser innen IT- og IKT på to år.

– Vi har ingen problemer med å fylle disse. Søkningen til IKT-studier er god. Om vi hadde fått tildelt flere ville vi hatt noe kapasitet, skriver Kjeldstad.

Så sent som i april i år gikk IKT-Norge imidlertid ut mot regjeringen, ettersom de kun klarte å finne igjen 140 av de nye plassene i studieoversikten. Også etter den nye tildelingen har organisasjonens administrerende direktør Heidi Arnesen Austlid uttalt seg kritisk.

– Totalt sett er dette alt for lite til å omstille og skape vekst for Norge. Etterspørselen er stor, ungdom søker, alle har behov, men regjeringen leverer ikke. Vi har forventning til minimum dobling fra antall studieplasser. Altså minimum 4000, sier Austlid.

• Heidi Arnesen Austlid er fast spaltist for Dagens Perspektiv. Les alle hennes innlegg her.

Stor interesse

Hun har rett i at interessen omkring slike studier er økende. Til studiet informasjonsteknologi var det i år 4910 førstevalgssøkere til 1900 plasser, viser tall fra Samordna opptak. I fjor søkte 3800 håpefulle på 1752 plasser.

Ifølge Khrono har også UiO-studiet Informatikk: digital økonomi og ledelse (DigØk) overtatt som det vanskeligste studiet å komme inn på, med et krav på 62,1 poeng for å komme inn i ordinær kvote. Til de øvrige informatikkutdanningene på UiO må potensielle kandidater ha godt over 50 poeng i ordinær kvote for å få tilbud om plass. Universitetet i Oslo ble for øvrig tildelt 35 ekstra studieplasser innen IT i den seneste tildelingsrunden, i likhet med Universitetet i Bergen.

Professor i informatikk og dekan ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO, Morten Dæhlen, mener regjeringens tildeling av studieplasser er «tilstrekkelig i den forstand at det akkurat er innenfor det vi har kapasitet til å håndtere innenfor våre IKT-programmer.»

– Om økningen i antall plasser på landsbasis er tilstrekkelig for å dekke behovet er heller tvilsomt, men for å få hele bildet må også studenter på andre programmer (f.eks. matematikk og fysikk) med solid skolering i IKT regnes med når det er snakk om etterspørsel, skriver han i en epost.

Han opplyser at alle nye plasser vil bli fylt høsten 2017. Det seneste året har de fått tildelt til sammen 61 nye plasser på bachelorprogrammet og 40 nye plasser på masterprogrammet.

– Det er viktig å understreke at mange av disse plassene er midlertidig, noe som betyr at vi ikke kan bygge permanente løsninger. Dette er krevende. Økningen de siste årene før årets tildeling har vært relativt beskjeden, fremholder han.

– Mange blir skuffet

Visen er den samme ved alle utdanningsinstitusjonene Dagens Perspektiv har vært i kontakt med.

Universitetet i Bergen fyller umiddelbart de 35 studieplassene som ble tildelt for høsten 2017. Det samme gjør Universitetet i Tromsø med sine 15 plasser. Også der er det flere søkere enn tilgjengelige studieplasser.

– Ut fra våre søkertall, kunne vi tatt imot enda flere studieplasser og likevel opprettholdt god konkurranse om plassene, sier viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal.

– Det gjelder både for IKT-utdanninger knyttet til datasikkerhet og datateknologi og informasjonsvitenskap. I fremtidige tildelinger tenker vi det vil være funksjonelt om IKT-vinklingen utvides til også å gjelde kompetanse og forståelse knyttet til utvikling og bruk av ny teknologi, slik som medieteknologi og digital kultur. En slik orientering vil styrke datasikkerhet gjennom økt digital kompetanse og forståelse og gjennom økt potensiale for innovasjoner innen IKT, mener Samdal.

Fra høsten 2016 økte de opptaket med 40 studieplasser innen datateknologi og datasikkerhet. Disse skal være fullt utbygd fra høsten 2018 med til sammen 120 studieplasser.

– Tilsvarende økte vi opptaket til to sivilingeniørgrader (havteknologi og medisinsk teknologi) med tilsammen 8 plasser fra 2016, som fullt utbygd utgjør 40 plasser i 2021, opplyser Samdal.

Hun bekrefter med at deres andel av de 500 studieplassene som ble vedtatt i fjor gradvis fases inn og bygges ut, og ville dermed ikke være synlig i IKT Norges gjennomgang i vår, som endte med etterlysning og kritikk av regjeringen.

Austlid mener imidlertid at aktørene – både søkere, utdanningsinstitusjoner og næringsliv har hatt grunn til å forvente mer.

– Det som kunne vært historien om 750 nye IT-studieplasser har derfor blitt historien om brutte løfter, i beste fall dårlig kommunikasjon fra regjeringen. Men det interessante er at både utdanningsinstitusjonene, ungdom og næringen selv har «misforstått». Årets søkertall til høyere utdanning viser at ungdom har forstått verdien av techkompetanse. Aldri før har flere søkt høyere IT-utdanning, men dessverre vil mange bli skuffet, sier Austlid.