Ti ting som er typisk norsk ved norske talere

Det er typisk norsk å kle seg etter været, skriver Bård Norheim og Joar Haga i sin bok «Kunsten å holde tale til nordmenn».

De to forfatterne snakker om den retoriske garderoben den enkelte har til disposisjon. Her er det ikke snakk om å ikle seg andres klær – du må alltid være deg selv. Men du kan kle deg etter forholdene.

Her er ti ting en leder bør ha i sin «talegardrobe» basert på hva som er «typisk norsk» i en talesituasjon:

1. Det er typisk norsk å være en karakter i et drama

Tenk over rollen du har som taler. Og hva slags tale du skal holde. Den som vil fremstå som en troverdig taler må fremstå som en troverdig karakter.

2. Det er typisk norsk å være litt rar

I Norge liker vi outsideren, Askeladden og karakterene i Flåklypa. Her i «utkanten av verden» er vi litt skeptiske til det selvhøytidelige og dekadente. Vi liker dermed også talere som byr litt på sitt eget humpete liv, gjerne med en liten brist eller to.

3. Det er typisk norsk å være modig – og gjerne «tale Roma midt i mod»

Vi liker dem som tør si fra – sånn som Kong Sverre, som i sin tid «talte Roma midt imod». Vi liker helter som trår til når det gjelder, men ikke i utide. Som taler er det viktig at du evner å sette deg inn i andres sted.

4. Det er typisk norsk å takke

Vi takker hverandre veldig i Norge. Vi takker for turen, vi takker for samtalen, vi takker for maten og vi takker for oppmerksomheten. I mange taler takker vi også for det offer tilhørerne etter din mening bør ta helt frivillig – enten det dreier seg om tøffere tider på jobben eller å holde avstand under korona.

5. Det er typisk norsk å være flink

I norske hyllingstaler er det sjelden rom for kritikk. Vi skryter av hverandre og hedrer hverandre. Men ved å rose dine tilhørere eller noen enkeltmennesker, så sier du samtidig implisitt at det finnes de som ikke er like flinke.

6. Det er typisk norsk å beskrive virkeligheten

Nordmenn er saksorienterte. Og det avgjørende i enhver tale til nordmenn er å beskrive virkeligheten slik at tilhørerne fatter tillitt til akkurat din beskrivelse.

7. Det er typisk norsk å tenke over hvor et ord egentlig kommer fra

Når du bruker metaforer, ord og begreper som skal passe til den gitte anledningen, er det viktig at du vet hvordan disse begrepene og ordene forstås i vanlig bruk. Det er lite smart å bruke begreper om økonomisk profitt, hvis du skal holde tale til de frivillige i et idrettslag. Tenk også over hvor slitt eller egnet et begrep er, neste gang du vurderer å si «proaktiv», «relevanskvalitet», «dugnad» eller «robust».

8. Det er typisk norsk å tenke at alle stiller likt

De egalitære verdiene står særlig sterkt i Norge. Her liker vi å tenke at alle stiller likt. Derfor vil norske taler svært ofte appellere til felleskapsverdier. Og du har garantert hørt det før: «Hvis vi står sammen, så klarer vi alt».

9. Det er typisk norsk å holde kjeft når det gjelder

Ved å bruke litt tid på å ta noen pauser, så fremstår taleren ofte mer troverdig. Det virker som om vi i Norge setter ekstra pris på mennesker som nøler litt, som er litt ettertenksomme og ikke altfor skråsikre.

10. Det er typisk norsk å være …eh?

Den norske selvforståelsen er i flyt. Vi lever i spenningen mellom periferi og sentrum. Utkantsidentiteten utfordres av nytidens uttrykk for vekst og rikdom. Vi er både heimfødinger og kosmopolitter, men fortsatt et land for spesielt interessert. Retorikk for norske forhold bør tale inn disse spenningene.

Foto

iStock/rudall30

De viktigste tingene å tenke igjennom for at talen skal bli en suksess:

• Skal du overbevise andre, må du være overbevist selv.

• Det norske publikummet må skjønne at du eier budskapet og tror på det selv.

• Gjør det enkelt. Enkelhet og nøysomhet fungerer i Norge. Vær rettet mot saken. Saklige argumenter slår an hos nordmenn.

• Hvis du skal være litt frekk eller gå «utenfor boksen»: Spark nedenfra og opp. Dessuten: Underdriv istedenfor å overdrive. Bruk gjerne litt selvironi. Det liker nordmenn. Er du i tillegg en som har levd et liv og gått på noen smeller, men reist deg igjen, så er det bare positivt. I Norge elsker vi en «come back-kid».

De to vanligste feilene man gjør som taler:

• Å starte med å si «Jeg er ingen taler» eller «jeg skal bare si noen ord». Da skriver du ned din egen og talens aksjeverdi umiddelbart. Da blir folk på vakt. Du står i fare for å miste tillit. En slik «enkelhet» er en misforstått enkelhet. Hvis du snakker ned deg selv, hvorfor skal folk høre på deg da?

• Du undervurderer ditt publikum og kommer uforberedt. Publikum er utrolig følsomme. Det er greit å nøle innimellom, med du må vite hvor du er. Du må kjenne rommet, tiden og stedet. Her er det mange som bommer.