Vil vokse med de små

− Jeg vil bygge organisasjonen. Og jeg har noen ideer etter fire år som leder for politikk og samfunn her i huset, sier Jørund Rytman, da Dagens perspektiv møter han på sitt blodferske kontor som nye administrerende direktør for SMB Norge – intresseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter.

Å bygge organisasjon, betyr blant annet flere lokallag. Rytman, som tidligere politiker, mener det er viktig å styrke tillitsmannsapparatet.

− Vi er jo små sammenlignet med de store arbeidslivsorganisasjonene. Da må vi tenke smartere. Men vi er representert over alt i landet. Klarer vi å styrke lokallagene våre kan det bli et konkurransefortrinn, sier han.

En del av denne strategien har vært å endre nettsidene. På nett heter det ikke SMB Norge lenger, men «Din bedrift.no». Dette for å understrek at man tilbyr et faglig nettsted for småbedrifter.

− Vi merker allerede nå at vi når fram til flere med detter. Vi har hatt hundretusenvis av bedriftsledere inne på sidene våre. Nå gjelder det å få flere av dem til å melde seg inn i SMB Norge også.

Vil lære av svenskene

Når Rytman sammenligner med sine søsterorganisasjoner i Sverige og Danmark, ser han at han har en del å gå på.

− I Sverige har Företagarna ca. 60.000 medlemmer. I Danmark har SMV Danmark ca. 18.000 medlemmer. SMB Norge har 5000.

− Jeg vil invitere meg selv til både Danmark og Sverige for å lære, sier Rytman.

Vekst blir viktig. Det bør bli naturlig for småbedriftseiere å bli med i SMB Norge når man skal starte bedrift, mener den nye SMB-hærføreren.

− Vi er jo kun en politisk interesseorganisasjon, og ingen typisk arbeidsgiverorganisasjon selv om vi tilbyr mye av den samme medlemsservicen som de formelle arbeidsgiverorganisasjonene gjør. Men vi driver ikke med tariff. Så noen av våre medlemmer er også med i enten Virke eller NHO. Men alt for mange norske bedrifter er ikke medlem noe sted. Det vil jeg gjerne gjøre noe med.

− Våre medlemmer har jo store ambisjoner på våre vegne. De vil at vi skal bli mer synlig og få enda større politisk gjennomslag. Og det er klart det er viktig å vise hvorfor vi eksisterer. Jeg har flere ideer i den retning ...

Korona – igjen

Jørund Rytman flyttet ikke så langt da han begynte i sin nye jobb som ny administrerende direktør i SMB Norge i november.

− Egentlig bare fra nabokontoret, smiler han. I fire år han han jobbet med politikk og samfunnskontakt i småbedriftenes interesseorganisasjon.

Men han har mye å ta tak i. En ting er å skape ro i organisasjonen etter noen år med turbulens. Det gikk en kule varmt rundt Rytmans forgjenger, Olaf Thommesen.

− Det er ro i organisasjonen nå. Jeg har reist en del rundt allerede, og alle er motivert for å se framover, sier Rytman diplomatisk.

Det viktigste for medlemmene akkurat nå er at de nok en gang står overfor strenge koronarestriksjoner. Her er Rytman opptatt av at kompensasjonsordningene ikke bare skal treffe de store virksomhetene. Han mener de små bedriftene fort blir glemt når næringslivet opplever krise, noe han også påpekte med tydelighet i en kronikk i Dagens Perspektiv nylig.

− For de små bedriftene er det små marginer. De har vært igjennom en hard tid. Og nå kommer det enda mer. Jeg håper den nye regjeringen også tar oss med på råd. Og at småbedriftene ikke bare nevnes i festtalene.

Det lover ikke så verst, forteller han. Jørun Rytman har allerede hatt møter med Næringsdepartementet. Og den nye næringsministeren, Jan Christian Vestre, har høy troverdighet i næringslivet som tidligere bedriftseier selv.

− Så er det jo dette med gjennomslag i egen regjering da. Det gjenstår jo å se hvordan det blir, sier SMB Norge-sjefen nøkternt. Han vet hva han snakker om. Rytman har selv sittet i 12 år på Stortinget for Fremskrittspartiet, og har en lang politisk karriere bak seg.

Jørund Henning Rytman:

Født: 4. mai 1977 i Oslo.

Han vokste opp i en adventistfamilie i Sandefjord og gikk Tyrifjord videregående skole i Buskerud.

Utdanning: Markedskommunikasjon fra BI i Drammen (2000–2005).

Yrkeserfaring: Han har blant annet vært selger, gründer, vekter og partifunksjonær. Høsten 2005 var han med på å etablere Gründerforeningen, hvor han har vært styreleder.

Politikk: Rytman var organisasjons- og reisesekretær i Fremskrittspartiets Ungdom 1998–1999, ble valgt inn i sentralstyret i 2000, og satt som FpUs 2. nestformann 2001–2004. Rytman var også ansvarlig for etableringen av FrPs studentorganisasjon, Det Liberale Selskab. Videre har Jørund Rytman også vært leder i Drammen Natur og Ungdom og nestleder i Drammen SOS Rasisme.[4]

I 2003 ble Rytman innvalgt i Buskerud fylkesting og valgt til leder i FrPs fylkestingsgruppe. Han var formann i Buskerud FrP og medlem av partiets landsstyre 2002–2006. Han var også innvalgt i Drammen bystyre 2007–2011.

Han var innvalgt på Stortinget fra Buskerud 2005–2017.

I 2018 ble han leder for politikk og samfunnskontakt i SMB Norge.

I november 2021 ble han ansatt som administrerende direktør samme sted.

Jørund Rytman er samboer med Helle, har tre barn og bor i Drammen.

Skatter og avgifter

SMB Norge har nylig laget en 10-punkts plan over saker de ønsker å prioritere å jobbe for det kommende året. Vi spør om det er Frp-eren Rytman som står bak disse punktene. Det er mye om lavere formuesskatt, mindre avgifter og innstramming av sykelønnsordningen. Ikke akkurat vinneroppskriften for å komme i dialog med en fersk rødgrønn regjering.

− Nei. Dette er det medlemmene selv er mest opptatt av. Sykelønn og formuesskatt har alltid vært en kampsak for våre medlemmer. Og man kommer ikke utenom skatter og avgifter når man driver egen bedrift. Og for mange framstår skattepolitikken som en snubletråd.

− Jeg skjønner at dette blir vanskelig med den nye regjeringen. Men det viktigste for meg blir jo å skape en forståelse om hvordan det er å drive sin egen bedrift. Blant annet har jo dette med bærekraft og grønt skifte også kommet på dagsorden hos oss de siste årene. Og her er det mye å hente. Samfunnet må ha med seg SMB-bedriftene dersom vi skal komme oss igjennom det grønne skiftet. Vi er på ballen her, sier Rytman.

Skjemaveldets tilbakekomst

Og når han kommer i siget, er det mye mer enn formuesskatten lederen for SMB Norge gjerne kunne tenke seg at politikerne gjorde noe med.

− Selv om det er gjort et godt stykke arbeid de senere årene, er det fortsatt slik at bedriftsledere må «rapportere om alt». Og nå ser vi tegn til at det er i ferd med å bli mer rapportering igjen. Bærekraft og miljørapportering er en ting. Den nye åpenhetsloven er en annen. Den krever at virksomheter må ha full oversikt over arbeidsforholdene i hele sin verdikjede.

− De sier at dette kun skal gjelde de store bedriftene. Men altså, alle de store har små underleverandører, så dette blir nok en ekstra administrativ ting SMB-bedriftene må ta seg tid til.

En annen viktig sak for Rytman handler om offentlige anbud. I dag blir kun jobber som «koster» mer enn 1,3 millioner kroner satt ut på anbud. Dette ønsker Rytman å redusere til 500.000 kroner, som det var tidligere, slik at de små bedriftene kan være med å konkurrere.

Dette med krav om størrelse for å spise kirsebær med de store er noe som irriterer småbedriftsforkjemperen. Bane NOR har nylig kommet med et krav om at deres underleverandører må ha minst 10 ansatte. Dette vil blant annet gi bedre sikkerhet, ifølge Bane Nor.

− Men det er jo en masse en- og tomannsbedrifter som jobber for Bane Nor. Nå får plutselig mange av våre medlemmer yrkesforbud. Det går ikke an, mener Rytman, som nå har fått vann på småbedriftsmølla:

Å etablere en konto, det kan ta tid og være lettere sagt enn gjort. På grunn av de såkalte hvitvaskingsreglene bruker bankene ukesvis på å godkjenne deg som kontoinnehaver. Hvis du har en politiker i styret ditt, går alarmen. Da kan det ta opp til fire måneder før bedriften får konto. Hvis et av styremedlemmene har en betalingsanmerkning kan banken nekte bedriften konto. Selv om vedkommende ikke skal ha tilgang til kontoen, men kun sitte i styret, kan du oppleve at banken nekter deg å åpne konto hos dem.

− Disse reglene om hvitvasking, som jo har gode intensjoner, gjør at det kan ta tre, fire måneder å opprette en firmakonto. Det henger jo ikke på greip.

Aksjekapital og tilsyn

Så var det dette med aksjekapital. I dag må du stable på beina 30.000 kroner for å starte et aksjeselskap. Rytman & co mener det burde gå an å starte såkalte mikroselskap – en type aksjeselskap der det ikke er krav til aksjekapital før man starter opp.

Regimet med såkalt tvangsmulkt er et annet punkt på Rytmans og SMB Norges «smørbrødliste» med krav og ønsker. I dag får du automatisk tvangsmulkt hvis du er seint ute med mva-regnskapet eller med å oppdatere aksjonærregisteret.

− Mange småbedriftseiere glemmer disse tidsfristene innimellom. Ikke fordi de har gjort noe galt, men fordi de prioriterer å jobbe. Det er jo rart at det er den samme størrelsen på gebyrene som må betales, enten du heter Equinor eller «Hansen på hjørnet», mener SMB-direktøren.

Tilsynsvirksomheten er også parodisk høy for mange, påpeker Jørund Rytman. Igjen er det selvsagt riktig at man har kontrollmekanismer som sørger for at virksomheter driver i tråd med gjeldende regelverk.

− Men det tar tid å ha tilsynsmyndighetene på besøk. Enkelte av våre medlemmer har hatt rundt 50 ulike tilsyn i løpet av et par år. Da skjønner du at det går mye tid.

Adventist

− Nå holder det med byråkrati … Hva med deg selv. Du kommer fra en adventist-familie i Sandefjord og er oppvokst på Hole i Buskerud. Har du fortsatt «barnetroen» med deg?

− Jeg er nok ikke en like hyppig kirkegjenger lenger. Men barnetroen har jeg fortsatt. Jeg gikk på en kristen barne- og ungdomsskole og fortsatte på en kristen kostskole i ungdomsårene, Tyrifjorden videregående skole. Den var veldig konservativ og streng, og var kanskje en årsak til at jeg valgte politikken, sier Rytman.

− Hvordan og hvorfor valgte du politikken av den grunn?

− Jeg ble litt opprørsk mot flere av de ulogiske reglene. Og det vekket et slags politisk engasjement. Jeg husker jeg skrev brev til alle partiene for å få tilsendt deres partiprogram. Før internett, dette … Av de som svarte, var det Fremskrittspartiet som traff meg mest, så dermed meldte jeg meg inn i FpU.

Jørund Rytman må sies å ha «gjort det bra» som ungdomspolitiker. Han var med å stifte Hole FpU, og det tok ikke lang tid før unge Rytman ble formann og at Hole FpU ble det største i landet.

− Jeg husker vi «kjempet» med Fræna FpU om å bli størst. Der var det for øvrig Jøran Kallmyr, som senere ble justisminister, som var leder på Fræna, smiler Rytman.

Fremskrittspartiet hadde på den tiden ingen studentorganisasjon. Studentene i Norge på begynnelsen av 2000-tallet var vanligvis noe mer radikale enn som så. Men det ville Rytman gjøre noe med, så han stiftet «Det liberale selskab», Frps studentorganisasjon, og igjen klarte han å overraske omgivelsene gjennom «organisasjonsbygging».

Natur og ungdom, SOS Rasisme

Så langt, er det intet som knirker i unge Rytmans politiske virke som ambisiøs FpU-er. Men det kommer mer.

Jørund Rytman ble også nestleder i SOS Rasisme i Drammen. Og han ble leder i Drammen Natur og ungdom.

− Nestlederen der var faktisk Ove Vanebo, sier Rytman.

For de som ikke er dus med alle tidligere politikere, er Vanebo ex-statssekretær fra Frp.

−Men du … Natur og ungdom? SOS Rasisme? Frp? Er det jeg som er fordomsfull her, eller skurrer dette litt?

Rytman smiler igjen. Det er nok noen fordommer ute og går her, tror han. Ifølge Rytman har Frp faktisk en god miljøpolitikk.

− Men jeg har noen artige historier fra den tida, sier han lurt.

Poenget er at fordommene mot den unge klimaaktivisten og antirasisten i Drammen også kom til overflaten i den sentrale ledelsen i de to ungdomsorganisasjonene. Det utløste ikke begeistring da ledelsen i Natur og ungdom skjønte at deres profilerte lokallagsleder også var nestleder i FpU.

− Jeg husker en skoledebatt da en fra Ap eller SV konkluderte med at jeg som Frp-er ikke hadde peiling på miljø, mens hun selv påpekte at hun var aktiv i Natur og ungdom. Da var det gøy å si at jeg faktisk var leder i Drammen Natur og ungdom, forteller den tidligere naturvernforkjemperen.

Men etter hvert var det ikke så gøy å være leder et sted der du ikke var stueren for den sentrale ledelsen. Så Rytman, og Vanebo, meldte overgang til Naturvernforbundet som den gang ble drevet av Kurt Oddekalv.

− Men jeg er fortsatt opptatt av naturvern, sier voksenutgaven av Ryman, som nå sitter som styremedlem i stiftelsen Miljøfyrtårn.

Valgkamp blant innvandrere

− Hva med SOS Rasisme. Er du fortsatt opptatt av den saken?

− Ja. Jeg er sterk motstander av diskriminering. Jeg bor faktisk i Tollbugata i Drammen. Det har jeg gjort i mer enn 20 år. Og det er der «alle innvandrerbutikkene» i Drammen ligger. I alle fall er det derfra TV gjerne filmer når de lager innslag om innvandrermiljøet i Drammen.

Da Jørund Rytman ble valgt inn på Stortinget i 2005 så kan det være at innvandrerne i Tollbugata hjalp ham på veien dit. Godeste Rytman laget nemlig en egen valgkampbrosjyre rettet mot innvandrere.

− Den måtte jeg betale for selv. Ikke alle i partiet syntes det var klokt å drive valgkamp i innvandringsmiljøet, forteller han.

−Jeg har alltid vært opptatt av næringspolitikk og småbedriftenes kår. Jeg har selv startet opp og jobbet i småbedrifter. Så min valgbrosjyre handlet om skjemavelde, skatter og avgifter og talte småbedriftenes sak. Og mange innvandrere driver jo småbedrifter, så rundt halvparten av butikkene i Tollbugata hadde min brosjyre og valgplakat med meg i vinduet, erindrer den tidligere stortingsrepresentanten.

Og resultatet? Rytman feide inn på Stortinget. Og Frp fikk mange av stemmene til innvandrerne i Drammen.

Også på Stortinget jobbet Rytman mye med næringspolitikk og småbedrifter. Han satt for eksempel både i Finans- og Næringskomiteen i de 12 årene han var innvalgt. Men i 2017 var det slutt. Da tapte han den interne nominasjonskampen om førsteplassen på Frps stortingsliste i Buskerud. Neste, og foreløpig siste, stopp ble SMB Norge.

Liten forståelse

− Er du ferdig med politikken nå, eller kan du tenke deg et comeback?

Rytman drar på det, før han kommer med et klassisk ex-politikersvar:

− Familien er jo nok glad for å at jeg ikke er stortingspolitiker lenger, sier han. Det er omtrent så langt man klarer å få en avgått politiker som ennå ikke har skrevet sine memoarer til å avskrive politikken for godt.

Jørund Rytman mener nemlig at det trengs «flere som han» på Stortinget. Og da mener han ikke Frp-ere nødvendigvis, men folk som har erfaring som bedriftsleder i næringslivet.

− Den næringspolitiske debatten handler ofte om de store, store tingene. Det kan være det grønne skiftet, havvind og oljeselskapene. Men det er veldig sjelden man snakker om de små bedriftene som tross alt utgjør hovedtyngden og ryggraden i det norske næringslivet, sier Jørund Rytman.

− De færreste på Stortinget har selv vært gründer eller leder i en liten bedrift. Det er få som skjønner våre medlemmers utfordringer, og det synes jeg er litt trist, sier han.

Hans egen erfaring er at det er vanskelig å kombinere politikk og bedrift. Å være en bedriftsleder tar veldig mye tid, og det samme gjør politikken. Derfor er det også få bedriftsledere som engasjerer seg i lokalpolitikken. Og dermed mister man en viktig rekrutteringsplattform.

− Kanskje kunne vi få til en ordning som gjør at flere småbedriftsleder kan komme inn i kommunestyrene rundt omkring, sper Rytman. En ny ide er kanskje i ferd med å utkrystallisere seg for SMB-sjefen?

Veldig tilgjengelig

− Uff, jeg har ingen egen ledelsesfilosofi, svarer Rytman da vi spør han om hans eget syn på ledelse.

− Jeg er glad i å bygge organisasjon og så liker jeg konkurranse, sier han etter å ha tenkt seg litt om. − Ja, jeg er nok litt konkurransepreget.

Det jobber 12, 14 mennesker i SMB Norge. Så kommer lokallag og medlemmer i tillegg.

− Jeg er nok veldig tilgjengelig, sier Rytman. Jeg slår aldri av mobilen. Det er nok noe jeg har tatt med meg fra politikken.

− Jeg ønsker å smitte folk med entusiasme. Og så må jeg selvsagt respektere at folk har sitt eget liv utenfor jobben.

− Hvordan er du på konfliktløsning? Det er gjerne det ledere sliter mest med?

− Noen konflikter er uløselig. Da må man være hard i klypa. Men min erfaring er at mye kan ryddes opp i eller forhindres dersom folk er trygge på hverandre og vant til å omgås. Ofte er det konfliktdempende å møtes i andre omgivelser enn på jobben.

− Jeg tror det er mange konflikter som er blitt unngått over en halvliter etter jobb i Norge.