Monica Mæland: Manglende kjønnsbalanse kan gå ut over verdiskapningen

Dagens Perspektiv kunne nylig avsløre at det blant 44 nye toppsjefer i de 50 største selskapene på børsen ikke er ansatt en eneste kvinne de siste sju årene. Ingen av de 50 største selskapene på Oslo Børs ledes per i dag av en kvinne. Slik var det også i 2014. Næringsminister Monica Mæland er ikke overrasket:

– Disse tallene bekrefter i stor grad noe vi har vært klar over. At mangfoldet i norsk næringsliv kunne vært større, sier næringsminister Monica Mæland om Dagens Perspektivs gjennomgang.

Hun mener den lave kvinneandelen kan gå ut over verdiskapningen:

– Kompetanse må være utgangspunktet for diskusjonen, slik jeg ser det, sier Mæland. – Et problem er at ved ikke å utnytte både kvinner og menns kompetanse, risikerer vi å oppnå en lavere verdiskaping enn vi ellers kunne fått. Dette er et av spørsmålene jeg mener vi må finne ut mer om, sier næringsministeren, som viser til likestillingsmeldingen som regjeringen la fram i høst der ulike tiltak for å øke andelen kvinnelige ledere i næringslivet ble diskutert.

– Vi vil blant annet ta initiativ til et utredningsprogram som undersøker forskjeller i andel kvinner i lederstillinger mellom næringslivet, akademia og offentlig sektor, og årsaker til dette, sier Mæland.

Norsk 50.-plass

Ifølge refereringens likestillingsmelding, «Likestilling i praksis» –er det fortsatt få kvinner i ledende posisjoner i norske selskaper.

• Norge ender på 50. plass i en internasjonal undersøkelse av kjønnsbalansen blant ledere på alle nivåer i offentlig og privat sektor.
• Andelen kvinner blant toppledere i ASA-selskaper er 6,4 prosent. I AS-selskaper er tilsvarende andel 15,4 prosent.
• En undersøkelse som omfatter 247 av de største selskapene i Norge etter omsetning viser at ni av ti toppledergrupper i disse selskapene består av mer enn 60 prosent menn.
• Også den øverste topplederen blant de 247 største selskapene er nesten uten unntak en mann – 92 prosent.

I likestillingsmeldingen påpekes det at mannlige toppledere langt oftere har en operativ linjelederstilling med resultatansvar og er også oftere administrerende direktør og viseadministrerende direktør. Kvinner er overrepresentert i HR og andre stabsfunksjoner, som kommunikasjonsdirektør, strategi-, marketing- eller juridisk direktør, eller andre funksjoner knyttet til HMS (helse, miljø og sikkerhet).

Likestillingsutredningen viser til at mannsdominansen i næringslivets toppsjikt virker å ha blitt noe redusert gjennom siste tiår, men utviklingen går saktere enn i mange andre sektorer.

Næringslivet henger etter

Andel menn i toppstillinger etter sektor i 2001 og 2011.

Undersøkelsen tar utgangspunkt i en avgrensning av ti ulike samfunnssektorer og et sett av formelle topposisjoner innenfor hver sektor. (Kilde: «Likestilling i praksis»/Teigen-2012)

Undersøkelsen utredningen viser til omfatter imidlertid kun de største selskapene i næringslivet, med 400 ansatte eller flere. Andelen kvinner i ledelsen er høyere i selskaper som ikke er børsnotert. Disse utgjør 97 prosent av foretakene i Norge. En undersøkelse finner at i tidsperioden 2002–2011 økte andelen kvinner som ledere her fra 22 til 31 prosent.

I offentlig sektor er situasjonen en annen. Blant sysselsatte i lederyrker utgjør kvinner flertallet i offentlig forvaltning, rundt 52 prosent. For å se nærmere på hva som kan forklare forskjellene i andel kvinner som er ledere i næringslivet, akademia og offentlig sektor, vil Nærings- og fiskeridepartementet ta initiativ til et utredningsprogram.

– I forvaltningen av statlig eierskap legger vi særlig vekt på at selskapene skal utvikle en strategi for mangfold i ledelsen. Nærings- og fiskeridepartementet vil mobilisere flere kvinner til lederstillinger ved å få frem gode eksempler på hvordan næringslivet selv arbeider for å oppnå dette, sier næringsminister Monica Mæland.

– Departementet vil også ta initiativ til å opprette møteplasser hvor styreledere i selskaper med statlig eierandel kan dele erfaringer om hvordan en kan få frem flere kvinnelige ledere, sier hun.