Samfunn

– Rødt mener at staten bør ta lærdommen av etableringen av Statoil, og etablere tilsvarende industrilokomotiver i andre strategisk viktige næringer som for eksempel mineraler, skogdrift og hydrogen, sier partileder Bjørnar Moxnes.

Vil ta Equinor av børs og bruke oljepenger til nytt industrifond

Rødt er et næringsvennlig parti, men ser helst at de store aktørene i næringslivet er i offentlig eie. Derfor vil partiet at staten både overtar Equinor og etablerer flere statlige industriselskap.

Publisert Sist oppdatert

− Rødt ønsker et sterkt statlig eierskap som sikrer verdiskaping og økt videreforedling med utgangspunkt i norske naturressurser, ren og billig kraft og eksisterende industri, påpeker partileder Bjørnar Moxnes overfor Dagens Perspektiv. Her bør staten spille en svært aktiv rolle, mener partilederen.

− Rødt ønsker å reetablere den demokratiske staten som aktør i næringspolitikken, og særlig er det viktig for oss at vi tar i bruk et utvidet virkemiddelapparat for å sikre overgangen til nullutslippssamfunnet. Da må si nei til næringsnøytraliteten, og vi må legge til rette for overgangen gjennom tradisjonelle virkemidler som infrastruktur, kompetanseutvikling og reguleringer, men også gjennom statlig kapital, eierskap og gjennom å tørre å peke ut en tydelig retning som sikrer lavere utslipp, forklarer Moxnes.

Ifølge partilederen ønsker Rødt at staten setter tydelige mål og «fører en aktiv næringspolitikk som sikrer at kapital, kunnskap og kompetanse tas i bruk for å realisere overgangen til fornybarsamfunnet».

− Partiet vil derfor bruke deler av oljefondet for å realisere dette gjennom etablering av et nasjonalt industrifond, sier Moxnes.

Rødt vil altså at en andel av oljefondet settes av til å gjøre strategiske investeringer i hjemlig industriproduksjon.

Formålet med dette er ifølge Moxnes å sikre teknologisk utvikling, økt eksport av varer, flere industriarbeidsplasser, økt verdiskaping og mer videreforedling i Norge.

Næringspolitikk på agendaen

Norge skal omstilles. Vi skal skifte til grønt og vi skal digitaliseres. Samtidig blir vi stadig flere pensjonister og trygdede i forhold til andelen av befolkningen som er i jobb. Det innebærer at statskassa risikerer å skrumpe.

Næringspolitikk bør bli et viktig innslag i valgkampen foran høsten stortingsvalg. Derfor har Dagens Perspektiv invitert næringspolitikere fra partiene på Stortinget til en prat om hva de mener «Norge skal leve av» i tida som kommer.

Her kan du lese hva de andre partiene mener om industri- og næringspolitikk.

Mye sterkere stat

Dersom Rødt får det som partiet ønsker seg, vil staten få en mye tydeligere rolle i norsk næringsliv.

− Generelt mener Rødt at vi trenger en målrettet næringspolitikk som tar vare på våre konkurransefortrinn som billig kraft og høykompetent arbeidskraft, sier partilederen, og utdyper:

− Mer spesifikt betyr dette at store industriselskaper som bør Equinor tas av børs og få andre instrukser som gjør det til industri- og fornybarlokomotiv for samfunnsutvikling i Norge, mens tilsvarende statlige industrilokomotiver bør etableres innen andre næringer som oppdrett, skogsindustri og mineraler og innen andre næringer hvor vi har gode forutsetninger for å få arbeidsplasser og eksport.

Rødt vil bruke offentlige innkjøp, eierskap, støtteordninger og annet til å sikre at oppdrag går til norske aktører, og stille krav om utstrakt bruk av norske underleverandører, både for å sikre norsk næringsutvikling, og for å sikre skikkelige lønns- og arbeidsvilkår.

− Dere er tydeligvis ikke redde for statlig styring, men hvor mye bør staten involvere seg i nye industri-/næringslivsprosjekter, som for eksempel havvind, batterifabrikker, hydrogensatsing etc?

− Rødt mener at staten bør ta lærdommen av etableringen av Statoil, og etablere tilsvarende industrilokomotiver i andre strategisk viktige næringer som for eksempel mineraler, skogdrift og hydrogen. Det er slik politikk som har gitt oss oljefondet, og vi ønsker å utvide den politikken også til andre deler av næringslivet, mener Moxnes.

Det snakkes mye om at staten ikke kan «plukke vinnere» i et globalt marked, men et nytt begrep som er lånt fra EU, der staten tilrettelegger og gir støtte til såkalte «missions» brer stadig mer om seg (altså at politikere/staten identifiserer noen samfunnsoppdrag som næringslivet kan bidra til å løse). Hvordan tenker dere i Rødt om det? Er det en god ide, eller er det nok et «buzzword» uten særlig konkret innhold?

− Rødt mener at dette er en fornuftig tilnærming, og at særlig å løse klimakrisen egner seg som et slikt «mission», rett og slett fordi å løse den krisen er såpass viktig at vi ikke kan overlate det til markedet. Derfor vil vi ikke bare etablere slike missions, vi vil også gå aktivt inn med statlig kapital, eierskap og andre virkemidler for å utvikle teknologi, virksomheter og infrastruktur som bidrar til å løse klimakrisen og andre utfordringer.

Nei til havvind og elektrifisering av sokkelen

− «Alle» snakker om at olje- og gassvirksomheten er på hell, men det er uenighet om hvor bratt hellingen er og bør være. Hva mener dere?

− Rødt har ikke en sluttdato for oljevirksomhet, og vi tror at «det grønne skiftet» vil være enkontinuerlig prosess som ikke kan datofestes eksakt siden samfunnet alltid vil kunne bli mer natur-, miljø- og klimavennlig. Men vi ønsker en planlagt og demokratisk styrt nedtrapping av olje- og gassnæringen hvor vi samtidig etablerer nye industriarbeidsplasser. Dette skal skje gjennom at ingen nye letetillatelser innvilges på norsk sokkel og at bare igangsatte og vedtatte utbygginger skal gjennomføres, mens andre uoppdagede ressurser skal forbli urørte.

− Bør sokkelen elektrifiseres raskt? Eller bør vi vente, og heller satse på en rask utbygging av havvind?

− Sokkelen bør ikke elektrifiseres, hverken med havvind eller med strøm fra land. Rødt er mot utbygging av havvind blant annet på grunn av store potensielle konflikter med fiskeriene, og ønsker en føre var-holdning til det, og vi sier nei til elektrifisering med strøm fra land fordi dette vil øke strømprisen, sette kraftforedlende industri i spill, belaste skattebetalere med 50 milliarder, og forlenge oljealderen unødig.

Ja til grunnrentebeskatning

− Oljebransjen har betalt mye til fellesskapet for å få lov til å drive sin (lukrative) virksomhet i Norge. Men hva når oljevirksomheten etter hvert blir mindre? Bør andre næringer som legger beslag på naturressursene, slik som for eksempel lakseoppdrett nå beskattes hardere?

− Det er naturlig at næringer som nyter godt av naturressurser og fellesskapets arealer bør beskattes ekstraordinært, og vi er derfor positive til grunnrentebeskatning i for eksempel oppdrettsnæringen, for vindkraftanlegg og mineraler, sier Bjørnar Moxnes.

− Norge er en kraftnasjon, og nye kabler for energi strekkes til Europa og industrien skal elektrifisertes. Noen mener dette vil gi dyrere strøm. Er for eksempel 10 prosent dyrere strøm for forbrukere en grei pris å betale for elektrifisering av industrien og videre satsing på eksport av strøm?

− Nei! Rødt sier nei til Northconnect og andre kraftkabler, og ønsker som sagt ikke å elektrifisere sokkelen. Dette er blant annet fordi vi ønsker å bevare den særnorske, lave, kraftprisen, både som et gode for forbrukerne – vi har tross alt betydelig større behov for oppvarming her enn i de aller fleste andre land – men også fordi det er avgjørende for norsk kraftforedlende industri.

Mer skatt på rikdom

− Formuesskatten får ofte «skylda» for at det blir dyrere for nordmenn å investere og satse i Norge enn for utlendinger (som slipper formuesskatt). Har ikke de som mener dette et poeng?

− Rødt vil ha målrettede tiltak mot stor rikdom og konsentrasjon av formue, og mener at skattepolitikken er velegnet til dette, og vi ønsker derfor å øke skatten på store formuer i form av en formueskatt med høyt bunnfradrag og flere innslagspunkter med økende skattesats, samt fjerne verdsettingsrabatten på aksjer, driftsmidler og sekundærboliger, sier Moxnes, og fortsetter:

− Samtidig ønsker vi skatt på finanstransaksjoner, nye regler for internprising i konsern, og kamp mot aggressiv skatteplanlegging og skatteparadiser for å gjøre det mindre gunstig å flytte overskudd ut av landet, og andre tiltak som gjør at også utenlandske eiere må bidra mer til fellesskapet.

− Klare ord for (skatte)penga der. Men hva med koronatiltak? Staten har støttet næringslivet med milliarder under koronapandemien. Bør noen av ordningen bli permanente, eventuelt utvides?

− Regjeringen og stortingsflertallet har støttet næringslivet med milliarder under pandemien, og stiltsvært lave krav til bruken av disse, noe vi ser for eksempel gjennom hvordan Havforskningsinstituttet sendte oppdraget på ny båt ut av landet, eller bonusskandalen i Norwegian. Rødt er i hovedsak imot at denne politikken videreføres, men er selvsagt åpen for at noen av ordningene videreføres i en moderert form, framhever Moxnes.

− I stedet ønsker vi å støtte næringslivet på andre måter, for eksempel gjennom nye retningslinjer for offentlige innkjøp, subsidier og støtteordninger som sikrer at oppdrag, aktivitet og arbeidsplasser havner hos norske leverandører og underleverandører.

− Beredskap og tilgang på medisiner og utstyr har også vært en del av «koronadebatten». Bør staten investere for at vi skal starte produksjon av vaksiner og/eller andre typer medisiner i Norge?

− Pandemien har vist at vi må ha offentlig produksjon og lagring av legemidler i tilfelle nye kriser, sier Rødts partileder Bjørnar Moxnes.

Powered by Labrador CMS