Slik speiler Norges Banks årsmiddag eliten i Norge

Nordmenn har alltid likt å tenke på Norge som et relativt likt samfunn. Men alle samfunn har en elite som er hevet over resten. Og eliter har det med å finne arenaer hvor de kan komme sammen for å definere seg selv som nettopp det.

I en rykende fersk artikkel i Tidsskrift for Samfunnsforskning skriver han basert på data om middagsgjestene i 2012 at strukturene på årsmiddagen gjenspeiler en triangelformet maktstruktur i samfunnet ellers mellom politikere, fagfolk og kapital. Hjellebrekke mener denne strukturen ser ut til å holde seg relativt stabil over tid.

En gjennomgangstone i eliteforskningen er identifikasjon av ulike typer kapital slik det ofte er definert i sosiologifaget. Økonomisk kapital handler i så måte om mer enn penger på bok, men også hva disse pengene gir av posisjoner. Sosial kapital er ment å fange opp verdien av et velutviklet nettverk.

Maktstrukturene i Norge handler i stor grad om at næringslivs- og økonomiposisjoner står i opposisjon til de andre posisjonene i samfunnet som ofte er basert på politisk innflytelse eller akademisk og historisk tyngde.

En akse går mellom offentlig- privat bakgrunn i arbeidslivet, og en annen mellom de som ser på politikk som kall og de som ser på vitenskap som kall, skriver Hjellbrekke, og peker på at også denne aksen går igjen i speilsalen på Grand.

Hjellebrekke har delt middagsgjestene inn i 7 klynger basert på bakgrunnen sin og på hvilket bord de er blitt plassert. Bord 3-5 regnes som de mest prestisjefylte bordene. Statsministeren satt i år på bord 4 sammen med konsernsjefen i Yara, Høyesterettsjutitiarius, styreleder i Telenor, Finansråden og sentralbanksjef Olsen selv.

1) The haves- Private bedriftseiere med mye økonomisk kapital. Ofte også høy grad av sosial kapital.Siviløkonomer og MBA-er er ofte overrpresenterte i denne gruppen.

2) Styrerne - Ledere og direktører med mellomhøy økonomisk kapital og lave nivåer sosial kapital og liten grad av synlighet i mediene. Her finner man de fleste direktørene av offentlige virksomheter, men også lederne i trepartssamarbeidet.

3) Arvtakere. Dette er personer med høyt utdannende foreldre som også var i posisjon i sin tid.

4) Politiske innsidere - Dette er personer med foreldre fra middelklassen som har klatret i det politiske spillet. Politikere er typiske representanter i denne gruppen.

5) Undergruppe av "have nots" - Her er det gjennomgående lave nivåer av både sosial og økonomisk kapital, og de i gruppen er lite synlige i det offentlige rom. Dette kan være mindre kjente representanter fra Stortinget eller ansatte i Norges Bank med lavere stillinger.

6) Den generelle eliteklyngen - Dette er ifølge Hjellebrekke den største gruppen i feltet. Her plasserer han de fleste med relativt lave inntekts- og formuesnivåer som gjerne har yrkesposisjoner i offentlig sektor eller er professor ved Universitetet i Oslo.

7) "The Yachts" - Bedriftsledere med høy grad av økonomisk kapital. Også dette er en arvtaker-klynge. Gjester med foreldre som var bedriftsledere er overrepresenterte her. Typisk utdanningsbakgrunn er fra Lausanne eller INSEAD, og flere står på lister over landets rikeste.

I sin konklusjon skriver Hjellebrekke: "Som eit ritual kan årsmiddagen også seiast å gjere nettopp det, både i form av ei symbolsk anerkjenning av grensa mellom «insiders» og «outsiders», mellom «samfunnets støtter» og dei øvrige, og av den hierarkiske ordninga av dei ulike samfunnsstøttene. Årsmiddagen kan såleis bidra til å konsekrere og å legitimere desse personane sin status som «insiders» i det norske maktfeltet."