Regjeringen fordeler 200 millioner kroner til utdanninger nært folk

I tillegg får 27 studiesentre over hele landet til sammen 50 millioner kroner, slik at de kan legge til rette for flere lokale studietilbud. I år er det tilbud i Nord-Norge som får mest penger, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

– Vi fortsetter å styrke tilgangen på utdanning over hele landet. Behovet for fleksible utdanningstilbud nært folk øker i takt med at flere ønsker å studere kombinert med jobb og familie. Silke tilbud er viktig for å få utdannet folk til våre velferdstjenester og næringsliv. For å utdanne nok folk med rett kompetanse, må vi nå flere av dem som ikke har mulighet til å ta en heltidsutdanning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Mest til helse, omsorg og skole

Det er stor bredde i tilbudene som får penger, men det er en hovedvekt av utdanninger i helse, omsorg og skole.

Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som administrerer ordningen og behandler søknadene.

– Før utlysningen hadde vi innspillsmøter med blant annet universiteter, høyskoler, fagskoler og fylkeskommuner og studiesentrenes organisasjoner. Innspillene vi fikk, var svært nyttige i arbeidet med å utforme den endelige utlysningsteksten, sier direktør Sveinung Skule i HK-dir.

I tillegg får altså 27 studiesentre til sammen 50 millioner kroner til drift. I år er det flere studiesentre enn i fjor som får penger, og de er spredt over hele landet.

– Med disse tildelingene bidrar vi til at studiesentrene får trygg og solid drift over tid. Det skal bidra til flere og mer fleksible utdanningstilbud som er tilpasset det lokale behovet for kompetanse, sier Borten Moe.

Satsing i Nord

I år er det UiT – Norges arktiske universitet og Nord universitet som får mest penger til desentraliserte og fleksible utdanningstilbud. Mer enn en tredjedel av pengene til studiesentre går til de nordligste fylkene.

­– Vi vet at mange kommuner i Nord-Norge sliter med å få tak i nok folk med rett kompetanse. Derfor er det veldig bra at både våre to nordligste universiteter og studiesentre i Nordland og Troms og Finnmark jobber så godt med å nå flere med sine utdanningstilbud, i tett samarbeid med kommuner og bedrifter, sier Borten Moe i pressemeldingen.

Følger opp Utsynsmeldingen

Denne satsingen på fleksible og desentraliserte utdanningstilbud er i tråd med hva regjeringen nylig varslet i den såkalte Utsynsmeldingen.

Gjennom den nylig framlagte stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehovet i Norge» søker forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og regjeringen å svare på følgende avgjørende spørsmål: Hva slags kompetanse trenger vi i Norge i åra som kommer? Og hvordan skal vi sikre oss denne kompetansen?

Svaret, ifølge Borten Moe: Folk er flaskehalsen i økonomien, og Norge har knapphet på kompetanse. Derfor må vi utdanne flere innenfor de fagfeltene samfunnet etterspør og har behov for, og vi må utdanne flere nær der de faktisk bor.

Det er essensen i Utsynsmeldingen. Ifølge meldingen må vi altså sikre at Norge har den kompetansen vi trenger for å møte framtidens utfordringer, og vi må nå flest mulig med utdanning og kunnskap, uavhengig av bosted, bakgrunn og økonomi. Men hva mener «sektoren»? Hva betyr dette for universitetene og høyskolene? For forskningen og «den akademiske frihet»? I en artikkelserie har Dagens Perspektiv søkt svar på noen av disse spørsmålene i en egen artikkelserie.

Les flere artikler om tematikken:

• Dette er vinnerne i Borten Moes framtids-Norge

• Statsviter: Akademia er litt 'redd' for Ola Borten Moe

• Christen Krogh, Oslo Met: Frykter mindre penger til utdanning og forskning

• Universitets- og høyskolerådet er bekymret

• UiO-rektor: – Vi må tenke nytt om høyere utdanning

• Regjeringen har talt: − Den veksten vi har sett de siste 20 åra kan ikke fortsette

• Akademia er notorisk dårlig til å prioritere bort